De har fått en årntlig, moderne kafé (Lesestedet Kaffebar og Bokkafe). Det har kommet en bedre kiosk, hvor de i tilegg til blader, is, godter, tobakk og standard kioskvarer også serveres sushi og annen asiatisk mat. Jeg var rundt for å ta en titt (kall det gjerne research), men venter med å teste det ut til jeg har noen å dele det med. God mat smaker tross alt godt når den spises alene men enda bedre om opplevelsen deles med andre. Men om smaken er like bra som utseendet er det i allefall ikke noe jeg trenger å grue meg til. Ja til et flerkulturelt samfunn - om de flerkulturelle har interesse av å dele kulturen sin med andre og ikke bare holde den for seg selv. Det har dukket opp serveringssteder av den hurtige typen som ser ut til å være populære blant den yngre og hurtige generasjonen. Det som nå mangler er en pub hvor folk flest har lyst til å sette seg ned for å nyte en middag og et glass eller to med gjæret drykk.
Det var en hyggelig overrraskelse å sette seg ned på Lesestedet, en kafé som også er en bokkafé (mao. du kan lese bøkene på kaféen og/eller kjøpe med deg bøker hjem). Hyggelig stemning og svært hyggelig betjening.
Etter å ha vær litt rundt i verden (og i Norge for den saks skyld) har dette vært en av tingene jeg har savnet i Ås - det å ha en kafé hvor man kan sitte ned, skrive mens man ser på verden tusle forbi (eller snakke med gamle og nye kjente) mens man nyter en god kaffe, te og en kake eller tre, alt akkompagnert av fornuftig musikk med et lydnivå som tillater meningsutveksling uten det universelle ”hæ?”.
Politikerene har endelig skjønt det der med at for å ha et levende sentrum må det være mennesker der.
Ta som eksempel byer i Beliga. Og da snakker jeg ikke om å ramse opp alle sammen, men hvordan mange av byene er oppbygget. Hva er det de fleste av dem har felles? Jo et grand plaza, et sosialt sentrum, en firkantet plass omgitt av hus. Og i førsteetasjen på nesten alle er kaféer, drikksteder, spisesteder og butikker. Folket samles over øl, kaffe, mat og vin, og det blir liv. For å leve må det leves.
Ikke at jeg forventer at dette skjer i Ås. Her oppe i nord er hjerterota noe kjøligere, men det betyr ikke at vi ikke kan få den samme synergieffekten. Når det begynner å leves vil livet ta til. Liv gir liv, og et levende sentrum er essensielt for at en bygd skal kunne leve. Hvorfor skal folk gidde å tilbringe tid i sentrum om det ikke er noe son skjer der? Ås ligger litt for nærme Ski og Oslo til at man kan la ting flyte - for skjer dét vil flommen automatisk gå mot de større stedene. Gravitasjon er en merkelig greie - jo større objektet er jo sterkere tiltrekninskraft har det. Men også, jo sterkere et sentrum er, jo mindre fare er det for at gravitasjonen fra andre steder trekker ting vekk.
Så her er en skål for Ås sentrum - et sted hvor mennesker kan møtes. Kampai og itadakimasu.
