Ventetid

Så sitter jeg her i varmen. Jeg hadde time klokka 16, men allerede 16:19 idet dette skrives. Det er én foran meg i køen, så jeg er neppe ferdig før klokka 5. Men, men. Chikata ga nai. Det som skjer, det skjer.
Det er ingenting alvårlig. Det er ingenting feil i det heletatt. Annet enn av C1-førerkortet mitt utløper i midten av juli, og at jeg trenger en legeatest før jeg kan reise til Drøbak å få det fornyet for nye 5 år (om jeg har forstått det rett).
Det føles litt kjedelig å sitte her i varmen, når værmeldingen har spådd pissregn den neste uka. Burde vært ute og sugd opp nok sol til at det hadde holdt det gående til solen igjen returnerer og nok en gang tenner livsgnist og sommerglede.

Så, kom igjen der inne. Bli ferdige så jeg kam trekke meg tilbake igjen.

Ps


-- Post On The go from my iPhone.

Location:Venteværelset på et legekontor i Ås

iPad og andre padder.

Gjett hva jeg har kjøpt meg a'?

Om du gjetter en iPad har du helt rett. En skinnende ny iPad kjøpt inn i England under den siste turen dit. Og denne blog-posten blir skrevet på selvsamme iPad.

Jeg hadde tenkt å se på den da jeg var der borte, men hadde egentlig ikke bestemt meg for om jeg skulle kjøpe en eller ikke. Jeg helte mot å vente på v2 før innkjøp ville bli gjort.
Jeg skulle aldri ha prøvd demomodellen utstillt i butikken i Cardiff. Et stort feilsteg. Jeg mener, for lommeboka ene og alene. For meg var det en riktig bra ting.

For å si det enkelt; jeg digger iPaden min. Det er den beste dubeditten jeg har kjøpt på lenge. Følelsen kan bare sammenlignes med den første iPhonen jeg kjøpte. Følelsen av at framtiden er her, og jeg har den i hendene mine og kan faktisk bruke den framfor bare lese om den i SciFi-bøker.

Hva som er så tiltalende er vanskelig å si. Mange påstår det bare er en forvokst iPhone/iPod, men disse har ikke brukt den eller bare såvidt berørt den. Å kalle den en stor iPod, er like presist som å si at en Mac bare er en PC, at en Jaguar bare er en bil eller Harley bare er en motorsykkel. Det er like presist som å kalle et leksikon bare en bok, en hjernekirurg bare en lege, Ole Bull bare en felegnikker og Magic Jordan bare en idrettsutøver. Når du begynner å bruke en sjøl kan du prøve å komme på egne sammenlikninger og forskjeller.

For, ja, den har en stor multi-touch skjerm med skjermtastatur, den kjører iOS-programmer, den spiller musikk og du kan se film på den. Du kan lese bøker og, om det er greia di, skrive bøker. Kanskje ikke direkte på skjermen, men det er ingenting i veien for at du kan bruke et blåtann-tastatur og dermed bruke skikkelige taster når du skriver. Apple lager endel små og slett ikke dårlige blåtanntastaturer som er små nok til å ta med seg, samtidig som de er effektive nok til å bruke. Mus funker ikke - hele skjermen er tross alt en forvokst mus (om man ser det på den måten), og det er kanskje noe kjeitete å måtte flytte fingeren til skjermen for å flytte pekeren, velge eller kopiere/klippe og lime. Men det er vanligvis ikke mer enn en overgang fra å være vant til å bruke mus til å bli vant til å jobbe direkte på skjermen. Du kan selvsagt gjøre det samme på en iPhone eller iPod Touch, men iPad'en er så mye større og dermed 'mer' enn bare en forvokst iPod Touch. Det å sørfe på nettet er en mye bedre opplevelse. Du er mer 'i' nettet. Du kan, bokstavelig talt, ta på det. Spesielt for oss som ikke lenger har helt unge øyne er gleden over den faktiske størrelsen på skjermen og dermed det du ser på skjermen bare én av tingene som gjør den til noe mer. Tilbudet av programmvare er også noe av det som gjør den mer enn bare en glorifisert og amerikanisert iPhone. Det finnes allerede et meget godt utvalg med produktivitets-, kreativitets-, og bisniss-Software til iPadda som gjør behovet for å dra med seg MacBook'en betraktelig mindre. Skal en tur til Japan i November/Desember, og får mulighet til å teste dette ut i praksis, inkludert legge opp bilder til diverse blogger.

Om jeg tar med meg tastaturet eller ikke har jeg ikke bestemt meg for. Antar det blir å bruke skjermtastaturet når jeg er på veien. Eller kanskje jeg tar med meg min gode gamle venn NEO by Alphasmart som jeg har skrevet om tidligere. Det funker faktisk helt glimrende å bruke NEO'en koblet til iPad'en med en USB-kabel og en av Apple sine kortleser-dongler koblet til 30-pin connectorport. Det ser kanskje litt merkelig ut å skrive på en Neo koblet til en iPad, men det funker faktisk helt bra. Skjerm-tastaturet glitrer med sitt fravær, og man kan både skrive, gjøre valg, slette og flytte seg rundt kun ved hjelp av tastaturet. Fant ut dette da jeg satt på en kafé i Oslo og skrev på NaNoWriMo 2010-storyen min. Tok med meg både iPadda og Neo'en, kabler og dongle. Prøvde først å skrive med bare iPadda, men den har en stygg tendens, nå en bruker skjermtastaturet, til å ville "hjelpe" deg til å skrive ved å komme med ord. Og den skal, på død og liv, hjelpe deg til å skrive Det istedet for det. Hele tiden. Fordømt irriterende, for å si det mildt. Antar 4.2 som kommer ut nå i november vil gi norsk tastatur (æ, ø og å finnes kun ved å holde nede a og o-knappen til et lite tastatur popper opp som en kan velge bokstaver fra, typisk da bokstaver med akksenter, som æ, ø og å. Med et separat tastatur går dette mye greiere. De særnordiske bokstavene er der uten å måtte tenke over det.

Vel, nå, tilbake til NaNoWriMo 2010, hvor målet er å skrive kun ved hjelp av Neo og iPad, med redigering på MBP'en. Du kan lese om prosessen på NaNoWriMo 2010 under Vraitings.

Mer om hvordan dette funker kommer etterhvert som erfaringer blir gjort. Til da, snakkes.

- Posted using BlogPress from my iPad

Location:Måltrostveien,Ås,Norway

Tøtsj-skjermer

Jeg merker jeg blir bortskjemt av Apple sine tøtsj-skjermer. På iPhonen trenger du bare berøre skjermen, så er "trykket" registrert.
Da jeg kom til Ski Sykehus for å ta en bilder av lungene (greit å sjekke at alt er vel sånn en gang i blant) måtte jeg trekke kølapp for å registrere meg. Jeg berørte skjermen. Jeg trykket forsiktig. Ingen reaksjon. Hva pokker er det med denne maskinen? tenkte jeg. Funker ikke? Så trykket jeg hardt midt på knappen og et eller annet skjedde, og jeg fikk ut en kølapp med nr. 453 på.
Merkelig at noe så lite som en tøtsj-skjerm skal være så irriterende. Men det gjør jo at en setter pris på Apple sin løsning istedet for den passive skjermen hvor du virkelig må trykke for å få noen reaksjon.

Og det var dett for i dag.

-- Post On The go from my iPhone.

Location:Vardåsveien,Ski,Norway

Ta toget, ta toget, ta toget

På vei fra Bergen. Vått og grått og ingen tegn til vannkrisen som har tvunget bergenserene til å rasjonere.
Over fjellet snødde det friskt. På vei til Bergen var det strålende vær midt på, men returen har vært svært så deprimerende og grå.
Mange merkelige mennesker samlet på en slik doning. Studenter, barn, gamle, voksne, ungdommer. You name it.
Ifølge klokka er det bare 25 minutter igjen til vi landet i Oslo, med derpåfølgende tog til Ås. Da har jeg vært på farten siden 10:28 i dag tidlig. Ikke for ille. Men det er ikke spesielt givende å sitte slik og se ut av vinduet mens baken sitter stemplet på et sete.
Hadde heldigvis med meg en bok. Ser ut til at jeg har spart den siden jeg var i England i september 2008. The Long Way Down med McGregor og Boorman. Akkurat det pasienten trengte for å komme gjennom turen over fjellet. For å ta toget er ikle for de utålmodige. Og å lese en reiseskildring fra Scotland til Sør-Afrika vag nok underholdning til at turen i allefall ble noe kortere.
Vel verd å lese.
Nå venter fruen hjemme på Ås, og vi kommer snart til Oslo S.



-- Post On The go from my iPhone.

Location:Løkketangen,Sandvika,Norway

Julehilsen fra de dype skoger

Mina-san.
En julehilsen fra de kalde (men overaskende lite snøfyllte) skoger. Jeg er hos min søster for å feire julaften. En haug med unger og stor juleglede. Morgendagen (dvs. julaften 2009) blir vel et klimaks. Og, for all del, julaften er for de små.

Så, vi får gå inn i den lille delen, hver og en av oss, og nyte julen med mat og gaver.

God jul.

Location:Elverum,Norway

100 år

Den første søndagen i august for 100 år siden ble en svært spesiell person født. Uten henne hadde jeg ikke eksistert. Så jeg er, selvsagt, evig taknemmelig. Mine foreldre og jeg reiser til Bergen til et unikt lag kommende helg. Det er ikke mange som får være med på å feire levende historie. Hotel Norge i Bergen vil være et utrygt sted til lørda'n. Ord kan ikke uttrykke følelser uten å skli over i det patetiske, så jeg skal holde kjeft og bare si følgende:
Mormor, gratulerer med de 100. Du er et fantastisk menneske, og jeg er priviligert som ble født inn i verden som ditt barnebarn.
Per Steinar

Flyttet

Da har vi flyttet til(bake) til Ås.
Selve flyttingen skjedde over flere dager, med stadige tunge turer med ferja fra Horten til Moss (og vice versa). Blei nesten på nikk med de fleste som jobba der.
Det å pakke er en kunst, og i dette gamet er jeg tilnærmet en kunstner (om jeg skal klappe meg sjøl på skuldra littegrann) til å pakke bil. Det er utrolig hva man får med seg i en stasjonsvogn.
De siste dagene har gått med til å pakke ut og flytte på plass. Vi æ'kke mer en halvveis, og hopper fortsatt bukk over kasser og poser, men det er vasket, malt, gulvlagt og skrudd sammen så det i det minste er levelig mens vi setter på plass.

Jeg begynner også å studere på UMB nå i august, på Matvitenskap. Det var, tross alt, hovedgrunnen til at vi flyttet tilbake hit, selv jom jeg ikke hadde fått noe svar på om jeg faktisk kom inn da vi bestemte oss. Men, den 19. juli det herrens år 2009 var det klart. Jeg er, igjen, student. 15 år etter sist gang.
Min hulde viv kommer til å holde liv i oss så godt hun kan, og jeg er redd min deltagelse i de utenomklasselige aktiviteter på UMB blir av det mer begrensede slaget - har en bissniss å drive. For de av dere som ikke har fått med seg hva vi gjør kan ta en titt på www.freaxfx.com. Så helgene er avsatt for de neste fem åra.
Kommer tilbake med mer info ettersom livet skrider avgårde.

Jordbærpikene, Tønsberg

Jordbærpikene - Farmastredet, Tønsberg

Tønsberg er en liten storby, eller en stor småby - alt ettersom du er en "halvfullt eller halvtomt glass"-type person.
Tønsberg har (derfor) noen gode kaféer og kaffesteder.
Det tok oss over ett år å finne Jordbærpikene, på toppen av Farmanstedet i Tønsberg sentrum, men da vi endelig fant det har det blitt en av våre favoritter når vi har vår ukentlige fridag (som, benevnelig nok som oftest er på en, du gjettet riktig, fredag). Jeg drikker kaffe en gang i uken, og spiser kake en gang i uken (i allefall som oftest) og hvorfor ikke drikke god kaffe når man først skal nyte denne svarte, aromatiske drykk?

Jordbærpikene er en kjede med kafeer i 10 byer i Norge, og de serverer ikke bare kaker og kaffe, men har også et godt utvalg av varme og kalde retter, alt fra smørbrød og salater til hambrugere og Croissanter. Det er ikke det billigste stedet i Tønsberg, langt i fra, men om man bare skal nyte et stykke kake og en kopp kaffe (med 1 gratis påfyll) er ikke prisen ekstrem. Og kan man si at livsnytelse innen fornuftens grenser kan prissettes?

Jeg har bare prøvd å spise mat én gang, og kan ikke si jeg ble voldsomt imponert. Kanskje jeg bare var uheldig med salaten, men den var heller tørr og vissen. Du kan se menyen her.
Lokalene i Tønsberg er lyse og luftige, med gode stoler og sofaer, det er (stort sett) nok bord, selv om kafeen fylles opp rundt lunch-tider. Vi har vår fredagskaffe før rushet, (mao. 10-10:30 eller så) men vil sitter gjerne et par timer, og får med oss flodbølgen som velter inn over lokalene og lydnivået som stiger.

Jordbærpikene er, som de fleste andre kafeer ser det ut til, populært blandt unge kvinner med barnevogn (og en og annen ung mann ute i samme ærend), og det er ikke til å ungå at det av og til blir trangt mellom bordene. Heldigvis er lokalene store og luftige nok til at det aldri blir et problem - det er som oftest mer enn én vei til og fra bordet vi har valgt oss.

Karakterer for dette stedet? Tja, kanskje en 4 stjerner utav 6. Grunnen er i hovedsak prisen og et heller begrenset utvalg kaker. De er svært gode, for all del, men vi har jobbet oss igjennom dem og de begynner å bli litt kjedelige. Kaffen er ok, men det er ikke en kaffebar. Det er en kafé. Det er heller ikke en tebar, men de serverer helt grei te uten at tennene løper i vann og øynene flyter over i forventning av en kulinarisk opplevelse. Ikke at jeg forventer et godt te-sted i Norge. Vi har ingen tradisjon for dette. Skal du ha god te i Tønsberg er det Bare Barista som er stedet. De har et godt utvalg. Men det er en annen blog-posting.

Lesestedet og andre steder

Vi flytter tilbake til Ås i juli, men siden jeg måtte sende papirer til universitetet før 9. mai var jeg en tur på gamle trakter. Jeg er oppvokst på Ås, men å si jeg har mange gode minner er en overdrivelse. Jeg har lenge sett på Ås som et høl, ett stopp utenfor sivilisasjonen, men ting har skjedd mens jeg har vært fraværende. Og forandringene har virkelig vært til det bedre. Fra å være et dødt sentrum, hvor livet har eksistert mellom 9 og 17 og de eneste stedene man kan ta seg en kopp kaffe eller et glass øl har vært et slitent bakeri eller en lavpanna fastfoodjoint, har det dukket opp flere steder man kan vise ansiktet uten å føle seg som en "slummer".

De har fått en årntlig, moderne kafé (Lesestedet Kaffebar og Bokkafe). Det har kommet en bedre kiosk, hvor de i tilegg til blader, is, godter, tobakk og standard kioskvarer også serveres sushi og annen asiatisk mat. Jeg var rundt for å ta en titt (kall det gjerne research), men venter med å teste det ut til jeg har noen å dele det med. God mat smaker tross alt godt når den spises alene men enda bedre om opplevelsen deles med andre. Men om smaken er like bra som utseendet er det i allefall ikke noe jeg trenger å grue meg til. Ja til et flerkulturelt samfunn - om de flerkulturelle har interesse av å dele kulturen sin med andre og ikke bare holde den for seg selv. Det har dukket opp serveringssteder av den hurtige typen som ser ut til å være populære blant den yngre og hurtige generasjonen. Det som nå mangler er en pub hvor folk flest har lyst til å sette seg ned for å nyte en middag og et glass eller to med gjæret drykk.


Det var en hyggelig overrraskelse å sette seg ned på Lesestedet, en kafé som også er en bokkafé (mao. du kan lese bøkene på kaféen og/eller kjøpe med deg bøker hjem). Hyggelig stemning og svært hyggelig betjening.
Etter å ha vær litt rundt i verden (og i Norge for den saks skyld) har dette vært en av tingene jeg har savnet i Ås - det å ha en kafé hvor man kan sitte ned, skrive mens man ser på verden tusle forbi (eller snakke med gamle og nye kjente) mens man nyter en god kaffe, te og en kake eller tre, alt akkompagnert av fornuftig musikk med et lydnivå som tillater meningsutveksling uten det universelle ”hæ?”.

Politikerene har endelig skjønt det der med at for å ha et levende sentrum må det være mennesker der.
Ta som eksempel byer i Beliga. Og da snakker jeg ikke om å ramse opp alle sammen, men hvordan mange av byene er oppbygget. Hva er det de fleste av dem har felles? Jo et grand plaza, et sosialt sentrum, en firkantet plass omgitt av hus. Og i førsteetasjen på nesten alle er kaféer, drikksteder, spisesteder og butikker. Folket samles over øl, kaffe, mat og vin, og det blir liv. For å leve må det leves.
Ikke at jeg forventer at dette skjer i Ås. Her oppe i nord er hjerterota noe kjøligere, men det betyr ikke at vi ikke kan få den samme synergieffekten. Når det begynner å leves vil livet ta til. Liv gir liv, og et levende sentrum er essensielt for at en bygd skal kunne leve. Hvorfor skal folk gidde å tilbringe tid i sentrum om det ikke er noe son skjer der? Ås ligger litt for nærme Ski og Oslo til at man kan la ting flyte - for skjer dét vil flommen automatisk gå mot de større stedene. Gravitasjon er en merkelig greie - jo større objektet er jo sterkere tiltrekninskraft har det. Men også, jo sterkere et sentrum er, jo mindre fare er det for at gravitasjonen fra andre steder trekker ting vekk.

Så her er en skål for Ås sentrum - et sted hvor mennesker kan møtes. Kampai og itadakimasu.

Velkommen til 2009

Velkommen til 2009. Dette er fremtiden, folkens. Dette er den første dagen i resten av ditt liv - så gjør det beste utav den!
Ja, ja. Jeg vet. Du har hørt det tusen ganger før, og har du ikke hørt det før (om du har vært uten menneskelig kontakt for lenge - og i så fall er denne bloggen helt feil sted å starte - du får ikke vite mye om samfunnet om du leser denne bloggen) kommer du garantert til å høre det mer enn én gang i fremtiden.

Om jeg har noen nyttårforsetter?
Tja, kanskje. Jo. Jeg har det. Men jeg kommer ikke til å snakke om det her. Det vil kanskje skinne igjennom noen av forsettene, men jeg har en tro på dette med energier. Forteller du om det du drømmer om, jobber etter, har i tankene forsvinner endel av 'magien' fra det hele - kraften forsvinner og det hele svinner hen til det store svarte hullet hvor slikt havner.

God Jul og Godt nytt år

Gode ønsker om en god jul og et glitrende og fremgangsrikt nytt år til alle og enhver.

Velkommen

Hei og velkommen.

Blogger er liksom litt gammeldags i dag, nå skal det være podcasts, vidcasts og sosiale netterverk for alle penga. Publikum skal underholdes. De skal få ting servert på lettest mulig nedgulpbare måte. Og jo mer schwong det er over produktet, jo bedre er det.
Ikke at det skrevne ord er dødt og senket i havet med betong rundt de understikkende bokstavdeler, men det er liksom ikke nok å bare lese tekst lenger. Eller se litt bilder for å forsterke innholdet.
Nei, nå skal det snakkes, skrikes, skråles og hoppes, helst live og i både to og flere dimensjoner, og verden er ikke fornøyd før minst tre sanser er tilfredsstilt.

Jeg tror fortsatt mest på bloggingen. Ikke for den del, jeg lytter på podcasts og ser vidcasts og er til og med på Twitter, men må si at de sosiale nettverkene har gått meg litt forbi. Jeg er vel ikke sosial nok og ikke kul nok til å skjønne poenget.
Jeg driver litt med tanke på både pod- og videocast, men foreløpig har det blitt med tanken. Hva fremtiden vil vise er selvsagt like enkelt å forutsi som neste ukes Lottotall, men om det kommer vit at det er som et supplement, ikke som en erstatning. For meg er det skrevne ord fortsatt nest korteste vei mellom tanke og virkelighet.
For, det hele begynner med tanken, og etter det er det bare skjebnen som vet hva det blir utav det frøet som er sådd idet tanken blir flyttet fra hodet og ut i verden. Fortsatt er det skrevne ord det enkleste og den beste måten å gjøre det på. Selv om film og lyd er bra, er det forsatt ett hakk etter det skrevne ord i lenken som begynner med tanken og ender med telepati. For det er dét det skrevne ord er - tidsreise, telepati og deling av verdensoppfatning - og det trenger ikke engang å være vår virkelighet vi oppfatter!

Mer om det i en senere utgave. Nå vil jeg bare få ut dette før jeg synker hen i arbeidet mitt igjen - det “virkelige” arbeidet mitt med spesialeffekter for film og fjernsyn (og litt “høykultur” slengt inni sånn for syns skyld).

Till then - tada!