Jeg har begynt på en kort historie (trur eg) om "meg" og Alfred. Det humper avgårde, setning etter setning, så får vi se hvor vi ender opp. Har med meg notablokk (og NEO'en om det passer seg slik) og jeg tar den fram når math100 eller bus100 går meg imot. Det har blitt litt skriving de siste dagene.
Det hele finner sted (eller, siden jeg ikke helt vet hvor vi kommer til å ende opp, la meg si at det hele starter) på en Lesestedet-liknende kafé med dertilomkringliggende miljø. Hovedpersonen er en vellykket forfatter som er i ferd med å gå tom. Han tjener mer enn nok penger til å holde seg i live, men musen har han større og større problemer med å komme i kontakt med. En gang i tiden var han og musen bestiser. For bare å klare opp noe som kan misforståes - musen her er ikke et lite hårete vesen som aller bedt liker å spise ost og danse rundt julegrøten. Denne musen er en av de greske gudinner som gir inspirasjon.
Så kommer Alfred inn døren. Middelaldrende Alfred med de fascinerende grønne øynene og en kunnskap som neppe er av denne verden...
-- Post On The go from my iPhone.
