Whew. Skal si den gikk fort gitt. Ikke før var mandagen der, så sitter jeg her på en fredag med pissregn utenfor vinduet og matteoppgaver (og en kostholdsøvelse som skal leveres på mandagen) som bare ber om å bli gjort. Lurer på om jeg skal lukke ørene littegrann. Eller om jeg bare skal gi meg over til kunnskapens glede?
Én oppgave denne uka - kjøttproduksjon. Leverte den sammen med Morten P. Ble ferdig i går kveld. Stort sett fornøyd, men 4 sider er lite for en oppgave. Spør du meg. Vet vi glemte å ta med en ting - og det eter meg opp. Vi glemte å ta med en oversikt over tiden det tok fra første til siste batchproduksjon av pølser laget med sellerisaft (nitratkilde) og startkultur (som er med på å gjøre nitratet i sellerien om til nitritt, som gir en rødrosa farge på kjøttet). Men, som Ole Brumm sider - gjort er gjort og spist er spist, og det er det.
Tre, to en - glemt.
Merker høsten har kommet; spensten i ryggmusklene jeg hadde tidligere i sommer - hvor jeg spratt ut av senga sånn ved soloppgang som en spent fjær sluppet løs - er erstattet med en seighet og trøtthet jeg ikke setter pris på. Det å stå opp blir tyngre og tyngre, og det blir sinere og seinere dager. Men jeg kjemper imot så godt jeg kan. Kan ikke la noe så enkelt som høsten knekke livslysten, kan man vel?
Vi er medio oktober, og det er knappe to måneder til eksamener. Tiden har gått fort - noe som var som forventet. Har levd lenge nok til å kjenne tidens akselererende tann.
En ting slo meg - dette er den første blogposten på lenge som faktisk har blitt skrevet foran Mac'en. iPhonen er blitt mer og mer uunværlig og funker som bare det. Ser fram til ebøker med multimediapotensiale når (håper vi) tablet'en til Apple kommer, ifølge ryktene, rett over nyåret. En stor iPhone/iPod Touch. Tror den kan bli revolusjonerende.
Ah, vel. Tallene kaller. Hører de har startet opp. 10, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1…….
