Tilbake igjen.

Og så er det startet igjen. Skolen, mener jeg.
Som bergenserene sier; på'an igjen.

Hvor godt jeg trives med det er for tidlig å si - ikke nødvendigvis det mest interessante jeg har gjort på lenge, for å si det sånn.
Bio100: Håpløs foreleser. Må man ha phd for å kunne fortså hva hun snakker om?
Fys100: artig lærer. Hadde han i forkurs i matte. Litt spesiell, men humor i massevis.
Kjm100: vi får se. Neste time.

Film - Kim til meg. Æ'kke sikker på om jeg har lyst til å fortsette med dette!


-- Post On The go from my iPhone.

Det nærmer seg…

Året er 2010. Snøen henger tungt på trærne utenfor vindet til kontoret mitt. På bakken ligger nsøen som et pledd, beskyttende mot kulde, vær og vind. Plantene der nede under det hvite gjør seg klar til en ny vår.

De er ikke de eneste. Vårsemesteret er i ferd med å starte. Bare dager igjen før vårparallellen tvinger hjernecellene til sakte (og sikkert, får vi håpe) å igjen våkne til liv.

Vårens morro på universitetet består av ting som kjemi, fysikk og genetikk. Lette fag. Burde være en enkel match. Eller kanskje ikke…

Forrige semester gikk ok. En A og en B. Og resten av fagene var bestått. Ikke like fancy som karakterer, men greit nok.



Så uten mer om og men - snakkes videre.

Juleferie!

Jeg sitter nå på en kafé i Ski og feirer ferdigstillelsen av siste eksamen (matte) og begynnelsen av juleferien. Et par julegaver til onkelbarna, sying av patch på bikervesten, produksjon av "Hoftuns granola, Limited 2009 edition", og så er det avreise til Bryne i morra. Møte i RCMCV.

Januar begynner med forkurs i kjemi hver mandag og onsdag før vårparallellen starter rett før januar skifter til februar.

Vel, things to do.

Da' ta' og ho-ho-ho.

Marry kristmas og happy nju år.


-- Post On The go from my iPhone.

Location:Linjeveien,Ski,Norway

Eksamen

Og da er det 5 minutter til første eksamen i mitt første semester på UMB. Ernæringslære. Åpen bok. Tre timer. Ferdig klokka 17:00. Det går som det går.

Gyabo!


-- Post On The go from my iPhone.

Location:Drøbakveien,Ås,Norway

Eksamensperioden henger nå over oss som en tordensky

Så er vanlig undervisning over. Hadde avslutning i dag på MVI100. Smakte på pølsene vil lagde, osten vi lagde og isen vi lagde. Fikk med meg litt is og ost hjem også. Stod over pølsene.

Jeg mener, pølser æ'kke så godt.

Mandag er første eksamensdag. Aner ikke hvor enda - håper selvsagt å finne ut det i løpet av dagen. Siste eksamen er den 17. desember, mattematikk. Tiden opp til den dagen blir daglige eksamensoppgaver. Skulle tro matten sitter i fingrene med niregning fram tid deadline.

Ser ut til at det ikke blir noen fag i januar. Forkurs i fysikk og kjemi, selvsagt, men ingen andre fag. Passer forsåvidt bra - har nok å henge finga i her hjemme.

Så, neste blog-entry blir vel kanskje neste uke. Vi får se hvordan det ligger an.

Til da - jepp, jeg skal knekke et bein eller to.

Og stillheten hadde senket seg...

Mina-san. Beklager stillheten. Lite støy på radaren de siste ukene. Må si jeg faktisk ikke er helt sikker på hvilken uke vi er i. Men det er helt sikkert riktig uke, tross alt.

Det har tuslet avgårde, dag for dag. Under en måned til første eksamen, en måned til siste. Og litt over en måned til julebord/møte i RCMCV.
Første eksamen: Ernæringslære. Siste eksamen: Matte. Og innimellom sjal det bygges studio, forberede til neste film og generell leving. Og, selvsagt, en og annne oppgave som skal innleveres.
Heldigvis det lang juleferie i år. Med mindre jeg bestemmer meg for noe i januarblokka. Det er forskjellen på et par og fem uker "ferie".

Livet har ellers roet seg ned og kommet inn i en slags rutine. Ikke en spennende eller interessant sak, men det går, time for time mot jul. 1. semester er snart over.
Og nå begynner matten for denne uka. Hva skal vi ha om i dag? Time will shåv.

Taim ut.


-- Post On The go from my iPhone.

Uke 12

Så var uke 12 over. Vi er i November. Snøen har kommet, gått, kommet og smeltet igjen. Studentlysten er som være ute - svært skiftende og stort sett forbanna kaldt. Andre ting jeg heller vil gjøre. Det er helt sikkert - jeg er ikke skåret ut til et slikt liv.

For de som da vil påstå at jeg velger den enkle veien ut dersom jeg bestemmer meg for ikke å fortsette etter jul vil jeg si det heller motsatt. Jeg velger den vanskelige veien ut. Et liv fyllt med usikkerhet, mye arbeid, lange dager, dårlig råd og minstepensjon. Men også et liv fyllt med kreativitet, latter, tårer, svette og gleden over å se andre mennesker kose seg. Noe jeg neppe vil oppleve som arbeider i et eller annet matkonsern.
Ti år (sånn røfft regnet) som frilans har satt sine spor. Friheten! Åh, friheten. Ligger der som en grønn eng så langt øyet kan se på andre siden av gjerdet. Jeg var på andre siden av gjerdet i mange år. Og jeg trodde livet ville være så mye bedre på andre siden av gjerdet (der jeg er nå). Så feil kan man ta.

Garantert mange som vil vil bli skuffet. Og noen som blir glade. Men, hvem bryr seg egentlig om hva andre mennesker mener. De lever ikke mitt liv. Kun én person lever mitt liv. Ore-sama.

Stødy hard. Live a lång, båring laif.

Eller, Vrait ån!

Uke 11

Enda en uke er over. Sakte men sikkert nærmer det seg eksamen. November står for døren, med oppgaver og undervisning.
I det siste har jeg begynt å lure på om dette virkelig er det jeg har lyst til å gjøre. Er jeg faktisk 'cut out for' en akademisk utdanning, eller er jeg mer av den artistiske, frie sjelen?

Vel, mandagen åpenbarte seg med fiskeøvelse i matvitenskap. Et kakk til hodet, kutting av gjellebuer (bløgging), en runde i vann så den får b¬odd av seg, så er det fjerning av innvoller og blodrand (nyrer) før filletering. Merker det er lenge siden jeg har holdt på med dette. Filettene ble så-som-så. Trening, trening, trening.

Onsdagen var matteløs - da jeg kom til skolen var det en beskjed på døra om at forelesningen var avlyst pga. sykdom. Så jeg gikk opp til et grupperom og leste matte i et par timer.
Torsdagen var bare biologi. Snakk om DNA i dag. Interessant tema. Dypt og vanskelig på mange måter, men interessant. Mye tjuveri og rivalisering i den bransjen virker det som. Og de som vinner Nobel-priser er ikke nødvendigvis heltene i historien.

Fredagen går med til avstøp i Oslo.

Og det var den uka. Den tuslet avgårde i sitt eget tema og før man vet ordet av det er det over og ferdig og helgen som står for døra. Må gjøre fedig matte-øvelsen i helgen. Har regnet alt, må bare føre det inn så det faktisk er lesbart. Må også skrive øvelsen i fisk i helgen. Sammen med å renske ut i kjelleren. Skal lage studio i kjelleren. Vi har ikke råd til å ha verkstedet i Oslo lenger - ikke nok jobber, og siden jeg jobber er det vanskelig å ta store jobber. Men om vi har verksted ikjelleren er det enklere - fordi jeg kan jobbe når jeg er hjemme uten å måtte dra til Oslo.

Så - happy week folks!

Uke 10

Whew. Skal si den gikk fort gitt. Ikke før var mandagen der, så sitter jeg her på en fredag med pissregn utenfor vinduet og matteoppgaver (og en kostholdsøvelse som skal leveres på mandagen) som bare ber om å bli gjort. Lurer på om jeg skal lukke ørene littegrann. Eller om jeg bare skal gi meg over til kunnskapens glede?

Én oppgave denne uka - kjøttproduksjon. Leverte den sammen med Morten P. Ble ferdig i går kveld. Stort sett fornøyd, men 4 sider er lite for en oppgave. Spør du meg. Vet vi glemte å ta med en ting - og det eter meg opp. Vi glemte å ta med en oversikt over tiden det tok fra første til siste batchproduksjon av pølser laget med sellerisaft (nitratkilde) og startkultur (som er med på å gjøre nitratet i sellerien om til nitritt, som gir en rødrosa farge på kjøttet). Men, som Ole Brumm sider - gjort er gjort og spist er spist, og det er det.

Tre, to en - glemt.

Merker høsten har kommet; spensten i ryggmusklene jeg hadde tidligere i sommer - hvor jeg spratt ut av senga sånn ved soloppgang som en spent fjær sluppet løs - er erstattet med en seighet og trøtthet jeg ikke setter pris på. Det å stå opp blir tyngre og tyngre, og det blir sinere og seinere dager. Men jeg kjemper imot så godt jeg kan. Kan ikke la noe så enkelt som høsten knekke livslysten, kan man vel?

Vi er medio oktober, og det er knappe to måneder til eksamener. Tiden har gått fort - noe som var som forventet. Har levd lenge nok til å kjenne tidens akselererende tann.

En ting slo meg - dette er den første blogposten på lenge som faktisk har blitt skrevet foran Mac'en. iPhonen er blitt mer og mer uunværlig og funker som bare det. Ser fram til ebøker med multimediapotensiale når (håper vi) tablet'en til Apple kommer, ifølge ryktene, rett over nyåret. En stor iPhone/iPod Touch. Tror den kan bli revolusjonerende.

Ah, vel. Tallene kaller. Hører de har startet opp. 10, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1…….

Uke 9

Allerede i 9. uke. Utrolig men sant.
Kjenner hjernen begynner å bli lett svampaktig - en svamp som nærmer seg metningspunktet. Men om vi har kommet dit enda er selvsagt vanskelig å si.
Jeg kan i det minste si, med hånden på hjertet, at eventuelle huller i hjernen ikke skyldes overinntak av alkoholholdige væsker. Har ikke vært så sober på svært lenge. Om jeg runder en flaske øl i uka er det mye. Nå skal det sies at jeg i ny og ne unner meg en single malt sånn når jeg sitter hjemme og jobber med et eller annet data-basert prosjekt (som å skrive oppgaver og dets like), men det er for småting å regne.

Det går framover sånn generelt. En eksamen og en innlevering i uke 10, så renner det på med ting som skal være ferdig fram til jul.
Sukk - bare en ting å gjøre; smøre litt mer nesefett i boka.

-- Post On The go from my iPhone.

Uke 8

Tro det (eller ei) men uke 8 er nå ved veis ende. Små forandringer i rutinen - fra nå av er min "arbeidsdag" på fredager. Dvs. jeg er student fra mandag tom torsdag, jobber på fredag og, om nødvendig, tilbringer lørdagen på lesesalen. Søndag er offdag.
Så når dette skrives sitter jeg på Kaffebrenneriet nær Universitetet i Oslo (ikke Blinderen). Så freda'n er tilbake. Vi tar'n helt ut i dag og drar på kino også. Hakk'e vært på kino siden vi flyttet fra Tønsberg. District 9 er filmen og Eldorado er stedet. Prøvde først på Ringen, men fy pokker for en pris. 220,- for to. Vi sparer 100,- ved å gå på Eldorado i steden. Tviler på at filmen er 100 kroner bedre på Ringen.
Men tilbake til det viktigste. Åssen det går på skolen etter 8 uker.
Vel. Tungt og det blir tyngre. Lurer på om hjernen min er i ferd med å fylles. Hjernefjerter blir vanligere og det er tider hvor bare det å regne ut 2x-100=0 får hjernen til å gå i stå. Håper det løsner og at trakten (det er i allefall slik jeg ser hjernen og læring) snart rennet unna og inn i lagersystemet så det er plass til nytt. Kanskje et par single malt vil gjøre nytten? Alkohol løser som kjent opp fett, så kanskje den løser kloggen også?
Spesielt BUS100 er kryptisk for tiden. Det er då mange uttrykk at hjernen nekter å ta imot mer. Det som skjer er at øynene blir tunge og natten setter inn (prematurt).
Nei, tror nok en liten Edradour vil gjøre susen.

Vel. Nok for nå. Må jobbe litt, vett'u.


-- Post On The go from my iPhone.

Uke 7

Tiden har vinger, dere. Fly, fly away.
Nok en uke nærmer seg slutten. Én dag igjen før helgen og starten på uke 8 derpåfølgende.

Denne uka har vært travel - ikke så mye på skolen som i firmaet mitt, Freax FX. Jeg har hjulpet min hulde viv med å lage en maske til Tommy Wirkolas neste film. Kan ikke si mer. Hysj, hysj og alt der der. Så jeg har ikke tilbrakt så mye tid med bøkene som jeg skulle ønske. Har heller ikke hatt mulighet til å dra på foto-shoot med fotoklubben, ei heller hatt mulighet til å være med på redaksjonsmøte i Tuntreet. Må ta igjen mangel på lesing i helgen - har også en oppgave i Ernæringslære som må gjøres ferdig. En kostholdsøvelse hvor alt matinntak i løpet av to dager skal veies. Vi sprakk litt i går, da vi "slummet" ved å gå på McDonalds etter å ha laget form og renset den. Fant ut det var snart 5 år siden sist vi var hos søppelmatpusheren. Fant også ut, etter å ha spist og sett resultatet av den type mat på mange andre av gjestene (ikke vakkert syn, tro du meg) at det blir minst 5 år til neste gang også. Så en eller annen gang i 2014 blir det kanske McD-"mat" igjen.

Ellers begyner jeg nå å se sammenhengen i fagene. De henger sammen, og det blir sagt at matvitenskap er en slags "bastard" som ikke tilhører en spesiell gren men er litt over hele linja, og plukker mer eller mindre fra det som er nødvendig for å komme fram til resultatet.

Vel, det var uken som har gått reint skole- og arbeidsmessig sett. Keep tuned.

-- Post On The go from my white iPhone 3Gs

Uke 6

Tiden raser avgårde. Jorden spinner gjennom universet med en tankeknusende hastighet, og alt vi merker, vi små atomer i det store og det hele, er at solen kommer opp hver morgen og synker ned bak horisonten hver kveld. Hvor meningsløse vi egentlig er. Hvor ubetydelige i det store og det hele. Og vi tror vi er noe? Ha, ha, ha.

Hvorfor jeg snakker slikt høyfilosofisk kvasi-intelligent yabberwocky? Biologi 100, min venn. Om alle visste hva som faktisk foregår inni oss, inni (og utenpå) alt som omgir oss, ville vi vært noe mer ydmyke. "Jeg" eksisterer ikke. Den eneste dom kan snakke om "jeg" er bakterier og amøber. Alle flercellede organismer er "vi". Så "vi" er alt som teller. Og hadde vi visst hvor mye fascinerende ting vi har inne i oss, som utgjør "vi'et" ville vi trått noe varsommere på planeten tellus.

Nok om det. Var ikke meningen å minne deg på at du er ubetydelig. Selv om du er det. Sett i den store sammenhengen. Hva var det en eller annen statsmann sa? At 10 mennesker blir drept i en ulykke er en tragedie, men at 100000 dør er statistikk?

Ellers har dette vært en tung uke. Sliter med fokus. For mange distraksjoner, trur eg. Lider litt fra mitt liv som selvstendig, fri og frank. Nå er jeg nødt til å være en del av noe som ikke er rigid for en kort stund, men for lang tid av gangen. Er ikke sikker på hvor mye jeg faktisk trives med akkurat den greia.

Et lite bilde fra lesesalsplassen min illustrerer poenget - jeg er "på jobb" selv om jeg ikke har noen forelesninger - det må øve og leses og regnes for at jeg skal klare å komme meg igjennom dette her. Vil ikke kalle det et mareritt - det er heller en bøtte med kaldt vann i trynet; du våkner men er så desilusjonert og stedvill at det tar litt tid å få ræva i gir.




For de som lurer på hva det grønne tastaturet til venstre er, så kalles det en NEO, og er det jeg kaller en digital skrivemaskin. Lett, godt tastatur, 700 timer batteritid (!) og perfekt å dra med seg på tur.

Vel, vel. Tilbake til boka. Må lese litt om derivasjon før bedriftsøkonomisk analyse-oppgaver står for tur etterfulgt av kapittel 5 i biologi. Så er det helg.


-- Post On The go from my iPhone.

Uke 5

Uke 5 er over. Den kom som en brautende kjempe og hang over meg hele helgen. Men som så ofte her i livet, når du først er midt i det raser det avgårde uten å være halvparten så ille som man tror og forventer.
Så også med uke 5. Som fór forbi som et løv i en storm.
Mandagen begynte med ernæringslære. Læreren er helt sikkert erfaren som forsker, men er noe klønete foran en klasse. Men, det bar første dagen vi hadde henne, så det kan hende hun tør opp og strammer inn. Heldigvis var hun ikke en av disse inntørkede fruentimmerene som har levd på løverannrøtter og hirsefrø ispedd litt kildevann og en klype salt for smaken skyld de siste førti årene, inntørket og brun som svisken hun eter for fordøyelsens skyld. Hun var en på grensen til frodig (for å si det sånn).
Reint faglig sett bekreftet det noe jeg har ment lenge - offisielle anbefalinger er basert på fingermetoden; du slikker på fingeren og stikker den opp i lufta. Noe som selvsagt er helt feil vei. Fingeren skal ned i jorda om du vil noen vei. Men slik er det kanske når industrien får være med på å bestemme - money talks, etc.

Biologien blir mer og mer interessant. Og mer kompleks. Og mer facinerende for hver side som leses. Samtidig som øynene går i kryss til tider. Æ'kke så lett å bli gammal.

Matten er foreløpig enkel. Antar det bare er et spørsmål om tid før kompleksiteten kaster sine lange skygger i korridorene. Men man må bare sno seg og hoppe fra lysflekk til lysflekk, så kommer vel eksamen som julaften på julenissen - nødvendig om ikke ønskelig.

Og det var dett.

Uke 4

Uke 4 sniker seg mot slutten. Den er en katt på myke poter som smyger langsmed kalenderen timer, på jakt etter helgen og et hvilested før jakten på ny kunnskap igjen tar til.
Dette er vel den første "årntlige" uka. Antall studenter på campus ar eksplodert. Først nå ser jeg hvor mange som faktisk går på UMB. Augustblokka var som en fottur i Alaska framfor en byferie i Tokyo. For bare en uke siden betød det ikke så når når du kom - det var alltid plass til å parkere sykkelen. Kommer man nå med sykkel og vil sette fra seg den selvdrevne jernhesten må man belage seg på å måtte lirke og lure for å få satt den fra seg.
Ellers har denne uka vært rimelig slapp fagmessig sett. Introduksjoner til de fleste fagene - bare bio100 og bus100 har faktisk hatt fagundervisning. Antar neste uke vil være et spark bak sett faglig og arbedsmessig sett. Men det er kanskje like greit. Det er derfor man studerer, er det ikke?

En fordel er at jeg kan bruke en dag på jobben. Jepp - det er en dag uten forelesning og øving. Min hulde viv ser fram til at vi nok en gang kan arbeide skulder til skulder med et filmprosjekt.
Hva det er kan jeg ikke si noe om, men du kommer ikke til å kunne se noe til filmen før uti 2012 eller så.

Til neste gang - fight oh!


-- Post On The go from my iPhone.

Uke 3

Kjære venner. Jeg har noe å tilstå.
Det vil ikke komme som en overraskelse på de av dere som er eller har vært studenter på et unversitet, men for oss vanlig dødelige som først nå har blitt opphevet til deres eleverte tilstand kom det julekvelden på julenissen; han visste det kom, han jobbet for å svelge unna (all julegrøten), men alikevel jobbet han til siste frist med å få lagt alle pakkene under juletreet.

Denne uken var min "julekveld". Jeg ble sittende med ikke mindre enn 5 rapporter (dvs. 4 rapporter og en presentasjon), så du kan tenke deg hvordan fredagen (etter presentasjonen), lørdagen, søndagen og noen timer på mandagen ble tilbrakt.
Jepp - ansiktet badet i digitalt lys og baken på puta på en stol på et gulv i et kontor. Jeg har fortsatt merker etter mønsteret i puta.

Augustblokka er over - vi hadde bare et fag denne gangen. Faget er ikke ferdig - for all del. Det hadde vært for fantastisk. Tre delfag igjen i innføring i matvitenskap. Fisk, kjøtt og økonomi. Bring it on!

Høstparalellen er her, og dagens to fag er noe så fancy som grunnleggende foretaksøkonomi og matematikk. Morgendagen og fredagen bringer biologi. Mandagen bringer første dag i Ernæringslære. Skal bli interessant å se om hva slags person det er som underviser i det faget - en inntørket helsefrik eller en som har litt mer liv i kroppen? (Nei, jeg er ikke forutintatt. Bare barnslig nyskjerrig).

Og, bare for å nevne det, fra i morgen vil "40 eller så" være ærlig sagt og ikke bare en påtatt tilstand. Det bare timer til det er et fakta. Alt som begyner på 3 og har to siffer er nå forbi for min del. Jeg ønsker 4-tallet velkommen. Enhver mann er i sin beste alder, og mitt voksne liv begynner sånn ca. en gang i fremtiden.

Snakkes.

Uke 2

Vel, så er jeg på andre uka. Augustblokka er for vår del en rolig oppkjøring, men jeg har blitt fortalt at det for mange er den hardeste perioden på denne siden av jul.
Vi har bare ett fag (dvs. noen av oss har to - jeg, med andre, har MATH001, et oppfrisknings/forkurs i matte) nemlig MVI100, noe som vil si matvitenskap. Vi har vært et par dager på tur, til Hval Sjokoladefabrikk ASA i Sandefjord, Kvelde Mølle i Kvelde på mandagen med derpåfølgende sosialt samvær og festligheter. Millba i Skien og Diplom-Is i Brevik var målet for tirsdagen før snuten igjen ble satt himatte.
I dag har vi vært på Vollebekk forsøksstasjon/gård, som jeg antar overtok for Norderås (hvor jeg til en viss grad tilbrakte deler av barn- og ungdommen i og med at min far hadde det som en av sine arbeidsplasser).
Det var litt om grønnsaker, litt om korn, litt om poteter og litt om urter. Jeg merket jeg har blitt noen-og-tjue år eldre - ingen av min fars tidligere kolleger kjente meg igjen. Ah, vel. Det er vel alderen som tynger noen og enhver…
Morgendagen bringer sopp. Og fredagen bringer brødbaking. Med mel fra Kvelde Mølle.
Till next time…

Dag 2

Hadde første virkelige forelesning i dag. Emnet var plantemateriale, vegetabiler, konservering. Maling av mel, baking, mm.
Merkelig følelse å igjen sitte på skolebenken. Eller, sagt på den andre måten, å være på "gæ'ærne sida av kateteret.
Hadde også første forelesning i forkurset i matte, MATH001. God oppfrisking. Merker det er lenge siden jeg har holdt på med den type syssler. Men foreleseren er glimrende. Smører det hele inn på en morsom måte, så du nesten glemmer at du har matte.

Måtte også kjøpe noen bøker i dag. Og en labfrakk. Har en frakk fra da jeg gikk på videregående, men den aner jeg ikke hvor er, og om jeg hadde visst hvor den var tviler jeg sterkt på at den hadde passet så veldig godt. Har ikke forandret meg så mye siden den gangen, men noe breiere over skuldrene har jeg nok blitt.
Hildrande du så dyre bøkene har blitt. 620,- for én bok. For håpe det er verd prisen. Må også kjøpe noen mattebøker. Får håpe jeg finner et pengetre et eller annet sted. Et pengetre med modne frukter det bare er å plukke. Ellers må jeg begyne å spise grus om prisene på bøkene er representative for alle fagene.

Morgendagen bringer excel-trening, Graskurs og MATH001. Torsdag er det om føring av journal.

Herlig å være student. Det er bare det at hjernen ikke har vært brukt på akkuratt det viset på noen år, så det tar litt tid før det svinger i grauten. Jo før jo bedre.

Fait-o oh!

Det nærmer seg…

De siger på, dagene, og i morgen begynner fadderhelgen.
Frokost 08:00 på Samfunnet, registrering 09:00, grillfest 18:00 Pentagon. Får håpe det blir bra vær.
Søndag er det registrering fra 09:00, med felles lønsj klokka 12:00 med avsluttende utepilskonsert ved Cafe Klubben (hvornåenn det måtte være)
Ser ut til å bli en bissi helg. Kanskje.
Men det er fra manda'n det virkelig setter i gang.

Ny blog-serie

Jeg begyner å studere igjen, 15 år etter Høgskolen i Stavanger. 10 august er starten på mitt andre studentliv. UMB er stedet denne gangen, og 1. delmål er Bachelor i Matvitenskap. Jeg har jobbet som SPFX make-up artist med eget firma de siste 10 åra, så overgangen til en 8-16 tilværelse kan blir stor. For ikke å snakke om å plutselig måtte bruke hodet til teori framfor hands-on som mesteparten av min karriære har vært preget av. Vi får se hur det går, men tenkte jeg skulle følge opp litt med en ny blog-serie om opplevelsen. Med andre ord - hvordan er det å være student etter 40, med den livserfaringen og (u)vaner man har fått med seg gjennom en halv mannsalder. Hvordan er det å med ett være omgitt av unge mennesker så mange timer i døgnet? Hvordan er det å samhandle med lærere som er på din egen alder? Vil 40 år ha påvirket hjernens kapasitet til å ta til seg ny informasjon? Vil 40 års livserfaring skape et driv fordi jeg faktisk vet hva jeg? Vil generasjonskløften være så stor at jeg føler seg uttafor? Med andre ord, vil de andre studentene se på meg som en fosil mens jeg ser på dem som uferdige drittunger? Eller vil min erfaring i livet gjøre meg til en (he, he) klippe i hverdagen. Vil økonomien holde? Vil jeg ha tid til både å studere og jobbe i Freax FX? Klarer jeg å delta på sosiale arrangementer på UMB og som representant for RCMCV i tillegg til å studere og jobbe? Vil døgnet ha nok timer? Vil det være interessant nok til at det holder på interessen over tre år? Vil hodet mitt ekspandere til uandte størrelser eller vil trykket bli så stort at det imploderer og jeg flyr rundt som en superhelt mens dampen spruter fra ørene? (Jeg mener ikke at jeg får superheltkrefter- og evner. Det er vel heller forholdet mellom hode og kropp, hvor superhelter har forholdsmessig små hjerner i forhold til kropp. I mitt tilfelle vil det vel heller bli at huet krymper til det er på størrelse med en skavet kokosnøtt)? Bare tiden vil vise hvor det bærer hen. Spennende blir det. Så bli med på ferden inn i framtiden. Jeg kan ikke garantere jevnlige oppdateringer, men det vil komme i rykk og napp. Det er lenge siden jeg sluttet å love noe som helst når det gjelder å skrive blog - livet har en tendens til å komme i veien, og det er ikke alltid at inspirasjonen er stor nok på kvelden til at det man taster ned har liv annet enn som bortkastede piksler på en skjerm.
Vrait ån!