torsdag 14. januar 2010

The First Rule

Joe Pike er så tøff at han eter kuler og skiter hylstre.
Eller, som en av vinnerene i Robert Crais' "Joe Pike is so tough…" konkurranse vant med: Joe Pike er så tøff at han ikke sover. Han venter.

Joe Pike er tøff. En skikkelig mannemann med cahones som sleper langs bakken når han går.
For de av dere som ikke kjenner Robert Crais' karakterer har kan dere ta en titt på hjemmesiden hans: www.robertcrais.com.

The First Rule er en typisk Joe Pike-historie. Hard, brutal, rask og spennende. Ikke spesielt lang, men lang nok. Den er mindre utfyllende enn hans forrige bok, The Watchman fra 2007. Du lærer litt om Joe Pike, om fortiden, men dette er en mer utvendig bok hvor hans fortid er grunnlegende for boken, men ikke blir tværet ut mer enn høyst nødvendig.
Om jeg liker Joe Pike i denne historien er en helt annen sak. For meg virker det som om han beveger seg litt i feil retning. Han er litt for hard, litt for nådeløs. Samtidig som han er like lojal som tidligere. Det virker som om Crais prøver å få Pikes cohones til å lage spor i asfalten.
Pike er hard, mens Cole er cool. Men Coles coolness kommer ikke riktig fram i denne boka, og Pikes hardhet overhvelmer historien noe. Karakterene er mer todimensjonale, papirfigurer som flyttes rundt på et brett, enn i tidligere bøker. Storyen er mer innfløkt, samtidig som den er rett fram uten for mange twist-n-turns. Vi vet hva som vil skje til slutt - Pike overlever, Cole overlever og de fleste andre som er med den dynamiske duoen overlever, mens de som er i mot dem sjelden er like heldige. Det er biler (Pike er en bilelsker), kvinner, ingen sex, våpen, Yoga, kampsport, replikker og speilsolbriller - "goverment issued", selvsagt.

Hva jeg synes om boken? Vel, den er spennende nok. Fint å komme tilbake til Pike og Cole. Men, den oppfylte ikke helt. Spennende, ja. Action, ja. Pike er tøff, ja. Cole er cool, ja. Men det virker som om litt av fandenivoldskheten har forsvunnet. Det er en film hvor vi ser karakterene uten helt å komme nær dem.
Om den er bortkastet å lese? Selvsagt ikke. Liker du Craigs må du lese den. Om du aldri har hørt om Crais - begynn litt tidligere i karriæren og les denne når du kommer dit.

God lesning.