NaNoWriMo 2010 - del 2

Ok, så var det unnagjort.

Ikke at jeg er ferdig enda, for all del. Men NaNoWriMo 2010 er så godt som over for min del. Nå er det bare egen fokus som kan drive meg videre. Ikke lenger nok å bare fylle på med ord for en fremgangsstipe sin skyld - nå må jeg sette meg ned å gjøre det fordi jeg vil det, ikke bare fordi jeg føler at jeg skal gjøre det for at andre kan se om jeg skriver eller ikke.

Det er rett og slett tilbake til strieskjorte og havrelefse, tilbake til nesa godt plantet på slipesteinen, trekke på seg åket for å gjøre gjordet klart til planting, eller bare for å skrive.
Hvordan har det gått med iPad og NEO i denne sammenhengen?

Såder. Litt av problemet med iPad'en før iOS versjon 4.2 var at æ, ø og å var komplisert å få tak i (egentlig ikke, men det tok et par sekunder ekstra, og når man er i farta teller hvert sekund), så det var enklere å skrive via NEOen, noe som fungerte bra. Men jeg hadde ikke, eller tok meg ikke muligheten til å jobbe på en kaffebar. Tilbrakte noen dager, men Scrivener 2.0 kom i tide til NaNoWriMo.

Så jeg begynte å skrive hjemme, i nye versjonen av Scrivener, et programm som bare blir bedre og bedre, og som jeg ikke kan få rost nok. Nå også for Windows, så det er ingen unnskyldning lenger! Det har blitt lange netter for å passe skrivingen inn blandt jobbingen på NISS denne måneden.

50.000 ord er egentig ikke så langt, det er en svært kort roman på rundt 130 sider, og jeg har planer om noe lenger saker. Men, jeg har vunnet første delen av kampen.

Så, vrait ån!

NaNoWriMo

Og da var det over. NaNoWriMo er unnagjort. Over 50.000 ord er skrevet, og alle himmelens sluser åπner seg. Stormen hyler utenfor vinduet, og jeg sitter her foran skjermen med god te i magen og et smil om munnen. Ikke for det - stårien æ'kke over enda. Den er kanskje ⅔ på vei, så det er ikke at jeg blir arbeidsledig eller no' sånt med det første. Og jeg skal skrive den ferdig. Men ikke i dag. Til det trenger jeg morgendagen, dagen etter det og ytterligere noen dager. Det blir å skrive mellom arbeid i England (skal over og hjelpe til med å kjøre foam latex i noen uker) og jula. Men kom returen til Norge - og den skal være ferdig.

Men for nå:

Dag 14 - NaNoWriMo

Man, jeg hater det når livet ser ut til å ta over, og interessen for å skrive er like stor som å stemme for FrP i stortingsvalget.

Men de siste tre dagene har jeg ikke vært i stand til å skrive stort. Litt, ja, 4-500 ord, så det har ikke vært det at jeg ikke har kunnet skrive noe, men det jeg har vært i stand til å skrive har vært snivel, vrøvel og bare tastetrykk for å få opp ordtallet litt. Må si jeg er ekstremt glad for at jeg fikks krevet så mye i begynnelsen, fordi jeg nå har sett hvordan det føles når du har begynt på en tur, stien har strakt seg ut foran deg, naturen er vakker, fuglene synger og himmelen er blå. Så går det en stund, og tåka komme sivende. Du tror du holder deg på stien, men du vet faktisk ikke hvor du skal gå, fordi det du trodde var en sti viser seg bare å være en fordypning i mosen som har strakt seg mellom trærne.

Så med ett letner tåka, om enn ørlite, og du ser at du har gått litt vekk fra stien, og ut mot en hengemyr.

Vel, slik har det føltest de sistre tre dagene. Nå skal det sies at jeg har vært "travelt" opptatt med reiser til Oslo for jobb, og for ting relatert til Død Snø - som bwt. blir en sinnsykt kul film. En must-see for å bruke et neo-norsk uttrykk.

Men, jeg beveger meg ut på viddene, eller som engelskmennene sider, I digress.

NaNoWriMo var det jeg ville snakke om. Målet for denne helgen er å runde minst 35000 ord. Burde være i god-form i forhold til å faktisk fullføre.

Hoistorien har begynt å ta av. Jeg begynner å se kontruer av et system, og ikke bare karakterer som jobber med saken.

Vel, thats all folks - tilbake til litt whisky og litt mer tasting på min Matias Tactilepro 2.0 tastatur inn i Scrivener.

Vrait ån!

NaNoWriMo uke 2

Så er uke 2 på trappene. Uke 2 begynte dårlig for min del - klarte bare godt og vel 500 ord den første dagen. En jobb i Oslo brøt av dagens rytme, men jeg klarte å trykke inn disse 500+ ordene mens jeg satt på Bonnier i Oslo og ventet på at de skulle drikke ferdig ølen til ølsmaketesten hvor vi sminket zombiemasker.

Mordendagen bringer en ny tur til Oslo, noe som betyr at jeg må skrive meg ferdig med gårsdagen, dagens og store deler av morgendagens tekst i dag. Det betyr minst 5000 ord i dag. Stønn.

Men, må man så må man.

Arbeidslyst - her skal du motstand finne!

Bare 4 dager igjen til NaNoWriMo 2008

Det nærmer seg, det nærmer seg deg…
Bare 4 dager til galskapen begynner.

Jeg fikk boken "No Plot? No Problem!" av Chris Baty, grunnleggeren av NaNoWriMo, i posten i dag. Har lest meg fram til Seksjon 2 - hvor skrivegalskapen begynner. Kommer til å vente til lørdag 1. november, starten på NaNoWriMo, med å lese kapittelet for Uke 1. Så går det slag-i-slag til november er over, og desember kaster seg over oss igjen. Målet mitt er fortsatt å klare et gjennomsnitt på 1700 ord - noe som ikke burde være umulig. Jeg vil i løpet av de kommende dagene lage en web-side dedikert til NaNoWriMo '08 med progress-rapport mm. Stay tuned!

NaNoWriMo 2008

Så er november snart her, og det 10ende NaNoWriMo står på startstreken, utålmodig etter å komme i gang.

Hva NaNoWriMo er?

Det er en skrivekonkurranse hvor målet er å skrive en roman på minimum 50.000 ord i løpet av 30 dager. Rask kalkulasjon tilsider at dette tilsvarer 1.666 ord om dagen. Noe som ikke er så mye, men det som gjør dette vanskelig er at du skal gjøre det HVER dag i 30 dager, ikke bare i korte sprinter i ny og ne. Det er en marathon mer enn en sprint - og i en marathon er det distansen som teller, ikke nødvendig vis farten underveis. Så lenge du kommer i mål innenfor fristen er spurter noe som ikke er å anbefale. Ikke at jeg fraråder spurter - men de bør ikke være normen. Slow and easy does it, som de sier.

Jeg skal i allefall gjøre mitt beste for å nå disse 50.000 ordene, dette Soria Moria bak de blånende fjelle. Veien er lang og fyllt med farer og ord, men utsikten kan vise seg å være fantastisk, og som de fleste andre turer vet jeg den er verd det når slottet endelig ligger foran meg, med portene åpne og kongen sjøl stående med en kopp frisk øl og en stol å slenge seg ned i mens beina masseres av prinsessen og dronningen.

Eller no' sånt...