NaNoWriMo 2010 - del 2

Ok, så var det unnagjort.

Ikke at jeg er ferdig enda, for all del. Men NaNoWriMo 2010 er så godt som over for min del. Nå er det bare egen fokus som kan drive meg videre. Ikke lenger nok å bare fylle på med ord for en fremgangsstipe sin skyld - nå må jeg sette meg ned å gjøre det fordi jeg vil det, ikke bare fordi jeg føler at jeg skal gjøre det for at andre kan se om jeg skriver eller ikke.

Det er rett og slett tilbake til strieskjorte og havrelefse, tilbake til nesa godt plantet på slipesteinen, trekke på seg åket for å gjøre gjordet klart til planting, eller bare for å skrive.
Hvordan har det gått med iPad og NEO i denne sammenhengen?

Såder. Litt av problemet med iPad'en før iOS versjon 4.2 var at æ, ø og å var komplisert å få tak i (egentlig ikke, men det tok et par sekunder ekstra, og når man er i farta teller hvert sekund), så det var enklere å skrive via NEOen, noe som fungerte bra. Men jeg hadde ikke, eller tok meg ikke muligheten til å jobbe på en kaffebar. Tilbrakte noen dager, men Scrivener 2.0 kom i tide til NaNoWriMo.

Så jeg begynte å skrive hjemme, i nye versjonen av Scrivener, et programm som bare blir bedre og bedre, og som jeg ikke kan få rost nok. Nå også for Windows, så det er ingen unnskyldning lenger! Det har blitt lange netter for å passe skrivingen inn blandt jobbingen på NISS denne måneden.

50.000 ord er egentig ikke så langt, det er en svært kort roman på rundt 130 sider, og jeg har planer om noe lenger saker. Men, jeg har vunnet første delen av kampen.

Så, vrait ån!

iOS 4.2.1

Så er den her - den lenge etterlengtede oppdateringen til iPad'en. Den som skal gi alle iDuppedittene (som iPod Touch, iPhone og iPad) det samme operativsystemet (OS) og holde det på en felles linje.
For iPad brukere betyr det multitasking som en av de viktigste egenskapene og, for oss nordmenn, de gode norske bokstavene æ, ø og å på samme tastaturet så man ikke trenger å gå inn i undermenyer for å skrive "heidundrende særhøggde grønnsåpe" (eller lignende).
For ikke å snakke om at iPaden ikke prøver å rette på det (ordet det - som den tidligere på død og liv skulle kapitalisere til Det) hele tiden.

En annen ting er enhetlig e-postkasse (med andre ord, du kan se alle epostene i en og samme meny). Greit for oss med mange e-postadresser.

Andre ting? Sikkert en bråte med ting, men jeg oppgraderte i går, så jeg har ikke hatt tid til å leke for mye med den enda.
Mer kommer når den er skikkelig testet ut.
Én ting jeg kan nevne, som setter noen sinn i kok og andre synes er helt greit er at rotasjonslåsknappen har blitt gjort om til en mute-knapp (som på iPhone) og rotasjonslåsknappen nå er en soft-knapp under multitasking-menyen (som du får opp ved å dobbelttrykkr på hjem-knappen) og en swipe til venstre.


- Posted using BlogPress from my iPad

Location:Christian Krohgs gate,Grünerløkka - Sofienberg,Norway

NaNoWriMo 2010

Så er november her, og det betyr det årlige racet mot 50.000 ord i løpet av de 30 dagene november varer.

For de som ikke har fått det med seg betyr NaNoWriMo "National Novel Writing Month", men med amerikanerenes fascinasjon for forkortelser (jeg mener, selv navnet på landet er en forkortelse tross alt) har det blitt kalt NaNoWriMo.

Hva det handler om?

He, he. Et lett spørmså¬ å besvere. Som nevnt, det handler om å skrive 50.000 ord i løpet av 30 dager, noe som vil si 1667 ord om dagen. 50.000 ord er en kort roman på 130 sider eller så. En "normal" roman består av rundt 100.000 ord, så vi snakker om en enkel og kort dubetitt av en bok.

Det gjør det kanskje litt meningsløst, om man ser slik på det - det er bare en kort roman eller en forvokst novelle. Men det kan også være begynnelsen på noe, og om man ikke starter vil man heller aldri komme i gang, og kommer man ikke i gang er det heller ikke muig å fullføre noe, så slik sett er NaNoWriMo en gavepakke - man utkjemper en kamp mot seg selv, man har grafer å forholde seg til, og mål å nå.

Problemet med å jobbe selvstendig er at deadlines ikke er spesielt reelt. En ting er å ha kontrakt på å skrive en bok innen en deadline, men for å skrive den første boken uten å ha en deadline, det krever selvdisiplin og et driv de færreste besitter. For det å skrive en roman er en langdryk prosess, det er mer maraton enn en sprint. Faren for å gå lei underveis er absolutt til stede, og selv om man vet at ingenting vil skje med mindre man skriver den første romanen (enten den blir antatt eller ikke) er det allikevel ikke barebare å sette i gang, tvinge runpa til å være på plass i stolen, tastaturet foran seg med et tekstprogram åpent og faktisk skrive disse ordene som til syvende og sist vil utgjøre romanen.

Stephen King sier neo som er svært så sant i sin bok "On Writing" - en roman er ett og ett ord satt sammen til en tekst. Ikke fokusert på romanen, fokuser på hvert ord, og til slutt vil romanen være skrevet. (Nå skal det sies at jeg har parafrasert litt løst fra minnet, så les gjerne boka sjøl også).

Du kan følge en NaNoWriMo-blogg jeg har gående, men den blir ikke oppdatert daglig. Prøver å oppdatere ofte, men siden jeg må skrive den bloggen i RapidWeaver har det en tendens til å bli litt sjeldnere enn om jeg bare kunne skrevet det hele på iPad'en eller iPhonen og lastet opp direkte.

Rent teknisk fordeler jeg skrivingen mellom Scrivener, iPad og NEO'en. Stort sett har det blitt til at jeg skrive rpå kvelden etter at jeg har kommet hjem fra jobben på NISS, og at jeg har med med iPad'en og NEO'en når jeg er ute og reiser, enten det er til og fra Oslo eller om jeg sitter nede på det lokale vanningshullet her i Ås (noe som jeg må inrømme (beklager, Marianne) jeg ikke har gjort på en stund).

Scrivener har kommet ut i versjon 2, og den er enda bedre enn før.

Jeg kobler NEO'en til iPad'en med en USB-kabel og Camera conectior Kit fra Apple og skriver direkte mot iPad'en. Kan også sende tekst skrevet på NEO'en til iPad'en via 'send' knappen på NEO'en. På iPad'en bruker jeg Notebooks for iPad. Denne kan synkes mot DropBox, som også Scrivener synker til - noe som betyr at jeg har teksten min på tre steder (Mac'en, DropBox og iPad'en) men det er samme teksten etter synking. Svært praktisk og behagelig jobbemåte.

iPad'en fungerer glimrende som skriveverktøy, sørfeverktøy og underholdning. Når det kommer til redigering er den ikke helt optimal, så dette gjør jeg på Mac'en hjemme.

Vel, det var alt for nå. Tilbake til skrivingen. Har bare klart 661 ord så langt i dag, og søndagen er snart over.

Vrait on og peace out.

iPad og andre padder.

Gjett hva jeg har kjøpt meg a'?

Om du gjetter en iPad har du helt rett. En skinnende ny iPad kjøpt inn i England under den siste turen dit. Og denne blog-posten blir skrevet på selvsamme iPad.

Jeg hadde tenkt å se på den da jeg var der borte, men hadde egentlig ikke bestemt meg for om jeg skulle kjøpe en eller ikke. Jeg helte mot å vente på v2 før innkjøp ville bli gjort.
Jeg skulle aldri ha prøvd demomodellen utstillt i butikken i Cardiff. Et stort feilsteg. Jeg mener, for lommeboka ene og alene. For meg var det en riktig bra ting.

For å si det enkelt; jeg digger iPaden min. Det er den beste dubeditten jeg har kjøpt på lenge. Følelsen kan bare sammenlignes med den første iPhonen jeg kjøpte. Følelsen av at framtiden er her, og jeg har den i hendene mine og kan faktisk bruke den framfor bare lese om den i SciFi-bøker.

Hva som er så tiltalende er vanskelig å si. Mange påstår det bare er en forvokst iPhone/iPod, men disse har ikke brukt den eller bare såvidt berørt den. Å kalle den en stor iPod, er like presist som å si at en Mac bare er en PC, at en Jaguar bare er en bil eller Harley bare er en motorsykkel. Det er like presist som å kalle et leksikon bare en bok, en hjernekirurg bare en lege, Ole Bull bare en felegnikker og Magic Jordan bare en idrettsutøver. Når du begynner å bruke en sjøl kan du prøve å komme på egne sammenlikninger og forskjeller.

For, ja, den har en stor multi-touch skjerm med skjermtastatur, den kjører iOS-programmer, den spiller musikk og du kan se film på den. Du kan lese bøker og, om det er greia di, skrive bøker. Kanskje ikke direkte på skjermen, men det er ingenting i veien for at du kan bruke et blåtann-tastatur og dermed bruke skikkelige taster når du skriver. Apple lager endel små og slett ikke dårlige blåtanntastaturer som er små nok til å ta med seg, samtidig som de er effektive nok til å bruke. Mus funker ikke - hele skjermen er tross alt en forvokst mus (om man ser det på den måten), og det er kanskje noe kjeitete å måtte flytte fingeren til skjermen for å flytte pekeren, velge eller kopiere/klippe og lime. Men det er vanligvis ikke mer enn en overgang fra å være vant til å bruke mus til å bli vant til å jobbe direkte på skjermen. Du kan selvsagt gjøre det samme på en iPhone eller iPod Touch, men iPad'en er så mye større og dermed 'mer' enn bare en forvokst iPod Touch. Det å sørfe på nettet er en mye bedre opplevelse. Du er mer 'i' nettet. Du kan, bokstavelig talt, ta på det. Spesielt for oss som ikke lenger har helt unge øyne er gleden over den faktiske størrelsen på skjermen og dermed det du ser på skjermen bare én av tingene som gjør den til noe mer. Tilbudet av programmvare er også noe av det som gjør den mer enn bare en glorifisert og amerikanisert iPhone. Det finnes allerede et meget godt utvalg med produktivitets-, kreativitets-, og bisniss-Software til iPadda som gjør behovet for å dra med seg MacBook'en betraktelig mindre. Skal en tur til Japan i November/Desember, og får mulighet til å teste dette ut i praksis, inkludert legge opp bilder til diverse blogger.

Om jeg tar med meg tastaturet eller ikke har jeg ikke bestemt meg for. Antar det blir å bruke skjermtastaturet når jeg er på veien. Eller kanskje jeg tar med meg min gode gamle venn NEO by Alphasmart som jeg har skrevet om tidligere. Det funker faktisk helt glimrende å bruke NEO'en koblet til iPad'en med en USB-kabel og en av Apple sine kortleser-dongler koblet til 30-pin connectorport. Det ser kanskje litt merkelig ut å skrive på en Neo koblet til en iPad, men det funker faktisk helt bra. Skjerm-tastaturet glitrer med sitt fravær, og man kan både skrive, gjøre valg, slette og flytte seg rundt kun ved hjelp av tastaturet. Fant ut dette da jeg satt på en kafé i Oslo og skrev på NaNoWriMo 2010-storyen min. Tok med meg både iPadda og Neo'en, kabler og dongle. Prøvde først å skrive med bare iPadda, men den har en stygg tendens, nå en bruker skjermtastaturet, til å ville "hjelpe" deg til å skrive ved å komme med ord. Og den skal, på død og liv, hjelpe deg til å skrive Det istedet for det. Hele tiden. Fordømt irriterende, for å si det mildt. Antar 4.2 som kommer ut nå i november vil gi norsk tastatur (æ, ø og å finnes kun ved å holde nede a og o-knappen til et lite tastatur popper opp som en kan velge bokstaver fra, typisk da bokstaver med akksenter, som æ, ø og å. Med et separat tastatur går dette mye greiere. De særnordiske bokstavene er der uten å måtte tenke over det.

Vel, nå, tilbake til NaNoWriMo 2010, hvor målet er å skrive kun ved hjelp av Neo og iPad, med redigering på MBP'en. Du kan lese om prosessen på NaNoWriMo 2010 under Vraitings.

Mer om hvordan dette funker kommer etterhvert som erfaringer blir gjort. Til da, snakkes.

- Posted using BlogPress from my iPad

Location:Måltrostveien,Ås,Norway

iPad

Så er det avklart.

Navnet er iPad. Det er en 9,7" skjerm. Ser ut som en forvokst iPhone/iPod Touch. Kjører iPhone OS. 1,7 cm tykk. Litt under 700 gram. 10 timer brukstid, 1 måned (!) standby.

1. generasjon iPad. Tilgjengelig i 3G-versjon om 90 dager. Tilgjengelig uten 3G om 60 dager. Kan kjøre alle iPhone-programmer, enten som 2X (mao. fylle hele vinduet) eller i 1X med svart ramme midt på.

Prisen? The big bad motha (64GB, WiFi+3G) koster $829. Regner man om typiske priser på Apple store vil det komme til omlag 7000 kroner.

Billigste modellen vil ligge på $499 (WiFi, 16 GB), noe som vil si rundt 4000 kroner.

Den har en dock med tastatur. Noe som er ganske så kult.

Men om det blir noe en må ha? Litt for tidlig å si. Den har potensiale. Uten at jeg har tatt i den, selvsagt. Men tror nok den kommer til å bli brukanes her i huset i allefall. Tenk deg - en holder på kjøkkenet, på et skap eller en vekk når du skal lage mat. Du kan underholdes med film, musikk eller nyheter, du kan ha oppskriftene du trenger, du kan snakke med mamma i tyskland (dersom den har mulighet for mikrofon, vel å merke) og du kan holde et øye med poden via tråløst web-kamera på barnerommet.

For sært sier du? Det er bare fordi du enda ikke har sett potensialet i dette. Tynn, bra skjerm, kraftig, tråløs. Folkens. Framtiden er her. Og den heter…

iPad.

Link til herlighete? Her, seff'ern