Det gjenstående er nå et show med alle marionettene nå på lørdag.
Flere bilder kommer i neste post :)
onsdag 17. august 2011
Marionetter i Praha, dag 10
Så sitter vi her, tre slitne puppeterer etter en lang dag med marionetter i hånden. Har ikke fulgt opp som jeg burde, men her er et par bilder fra prosessen. Biøde 1 er det ferdige produktet, mens bilde 2 er underveis, før den siste skjæringen, farging, tråding og sammensetning.
Det gjenstående er nå et show med alle marionettene nå på lørdag.
Flere bilder kommer i neste post :)
Det gjenstående er nå et show med alle marionettene nå på lørdag.
Flere bilder kommer i neste post :)
lørdag 6. august 2011
MIP - dag 1
Da er vi i gang. Alle oss som skal lære marionettenes hemmeligheter. Det er en broket forsamling, fra de fleste kontinenter, og sikkert også flere religioner. Det som er felles er ønsket om å lære marionette-kunsten.
Som på vårt forrige kurs her i Praha, Puppets In Prague, er det et overskudd av amerikanere. Det kryr av dem. Ikke no' galt i det, for all del, men de er i overskudd. Det er også portugisere, en israelitt og oss, selvsagt, som representerer de nordligere (og østlige) deler av verden.
Vi begynte med å lære litt manipulasjon, i hovedsak for å bli kjent med de forskjellige måtene å lage marionetter på, og hvordan de fungerer. To typer - vaier og trådstyring.
Vaier er den tradisjonelle styremåten, mens tråd visstnok kom inn på begynnelsen av 1900-tallet, og var det mest populære fram til 1960-tallet hvor vaier-styring igjen ble populært.
Fordelen med vaier-styring er presisjon og tempo, mens tråd er større bevegelsesmulighet og subtilitet. Vaier er action, tråd er empati. Iallefall grovt sett.
Det var også diskusjon om typer hoder, halser, kropper, hofter, knær, føtter, armer og hender med forskjellige teknikker for forskjellige uttrykk.
Det siste vi gjorde var å starte tegningen i fullstørelse av dukkene vi skal lage.
- Posted using BlogPress from my iPad
Som på vårt forrige kurs her i Praha, Puppets In Prague, er det et overskudd av amerikanere. Det kryr av dem. Ikke no' galt i det, for all del, men de er i overskudd. Det er også portugisere, en israelitt og oss, selvsagt, som representerer de nordligere (og østlige) deler av verden.
Vi begynte med å lære litt manipulasjon, i hovedsak for å bli kjent med de forskjellige måtene å lage marionetter på, og hvordan de fungerer. To typer - vaier og trådstyring.
Vaier er den tradisjonelle styremåten, mens tråd visstnok kom inn på begynnelsen av 1900-tallet, og var det mest populære fram til 1960-tallet hvor vaier-styring igjen ble populært.
Fordelen med vaier-styring er presisjon og tempo, mens tråd er større bevegelsesmulighet og subtilitet. Vaier er action, tråd er empati. Iallefall grovt sett.
Det var også diskusjon om typer hoder, halser, kropper, hofter, knær, føtter, armer og hender med forskjellige teknikker for forskjellige uttrykk.
Det siste vi gjorde var å starte tegningen i fullstørelse av dukkene vi skal lage.
- Posted using BlogPress from my iPad
Location:Dykova,Prague 10,Czech Republic
fredag 5. august 2011
Praha (igjen)
Så sitter vi her. Tre nordmenn i den Tsjekkiske hovedstaden. Steinar, den bedre halvdelen og undertegnede. I morgen begynner marionette-kurset som er grunnen til at vi er her i utgangspunketet. Nesten tre uker med treskjæring og annen moro.
Nå sittet vi her - øl og mat.
Cheers :)
-- Post On The go from my iPhone.
Nå sittet vi her - øl og mat.
Cheers :)
-- Post On The go from my iPhone.
Location:Chorvatská,Prague 10,Czech Republic
søndag 31. juli 2011
Væske eller kabel, det er svaret.
Så sitter jeg her, i Oslo, med en bayer nær neven og iPad'en foran meg. Har gjort en testsminke for en reklamefilm, som gikk sådær. Fikk bekreftet hva som funket og hva som må jobbes med. Tror dette blir det bra, så lenge make-up artisten som skal være på sett ikke føkker opp det hele. Frykter ikke det, Michelle er en som har min fulle tillit.
Skal vi se - det er søndag, klokken er 17:12 når dette skrives og jeg lurer på hva som er med verden når folk drikker som om de fryktet å møte mandagen fyllesykfri. Én øl eller to er ok, men når de begynner med sprit i ymse farger begynner jeg å lure.
Frågan er - hva har dette med motorsykkel å gjøre. Absolutt ingenting! Men det neste er dedikert til min Harley-Davidson 1983 XLX-61.
Ok. Jeg kjøpte meg en pent brukt 1983 sportster. En jernsportster med nærmere 30 år på baken. En kan ikke forvente noe særlig av så gammel sykkel, men det er faktisk jeg som klarer å føkke det hele opp. Hur? Tja. Jeg fikk mye hjelp av løs grus, det skal jeg inrømme. Men jeg skal også si at det ikke bare var grusens feil, feilen lå hos meg som er for tynn og svak til å holde en nærmere 300-kilos sykkel oppestående på to hjul når tyngdekraften bestemmer seg for å håndheve de fysiske lover.
For å gjøre en kort historie enda kortere - jeg klarte å legge ned sykkelen. Og noe kjedde med gir-sjalteren mens den lå nede. Selvsagt, ikke med gummi-dubbeditten som er i direktekontakt med venstrefoten, men et sted dypt der inne i kjelleren på sportster motoren hvor tannhjul og friksjon gjør at sykkelen beveger seg forover.
En merkelig tikking når motoren går. Har prøvd å finne ut av det, men foreløpig til ingen nytte. Mistenker skifte-gaffelen inne i girkassa har blitt ørlite bøyd, så den tøtsjer borti noe, men det er bare en teori. Og vi får se når jeg kommer tilbake fra Praha. Blir litt skruing så jeg kan kommutere til skolen iallefall fram til snødronningen bestemmer seg for å tre frem fra sitt kjølige vinterresort.
Jeg skal forkorte historien enda mer og kutte vekk overflødig fluff (selv om det er dét som gir en historie sin sjel og troverdighet).
Hydraulikk var ikke spesielt nærværende på en '83 sportster. Det nærmeste man kommer er bremsesystemet - og det er vel det. Alt annerledes er kabel- eller direktestyrt. Så også kløtsjen, det som faktisk gjør det mulig å starte opp sykkelen uten at du hopper framover som men annen idiot. Og gir muligheten til å skifte gir underveis. 1. gir kan bare flytte deg så fort før motoren hyler i smerte. For ikke å snakke om hvor lang tid tannhjulene der i kjelleren holder ut før de gir opp og løser seg opp under presset.
Jeg leser et par forum, det skal jeg inrømme. XLForum er min favoritt, selv om det er fyllt av amerikanere med sine særegenheter. Og mens man aner fred og ingen fare leser man om Hydro Clutch, en hydraulisk kløtsj. Og siden jeg allikevel må åpne faenskapen for å se åssen det ser ut der inne kan jeg likegodt installere en slik en. Ikke så mye fordi det jeg har nå ikke funker, men fordi verden faktisk har beveget seg videre og fordi jeg er eksperimentell av meg. De som kjenner meg vet jeg er en gadget freak, og for meg er dette en ypperlig gadget, og noe som gjør at biken skiller seg enda mer fra mangfoldet. Og om det gjør girskift til en enda bedre opplevelse er det bare et pluss i boken.
Kommer tilbake med rapport når den vel er installert og prøvekjørt. Må bare få den i hus først, men det er vel så mye opp til fraktselskap som til noe annet. Burde vel være her i løpet av tre uker?
Inntil den tid - tjallabais.
- Posted using BlogPress from my iPad
Skal vi se - det er søndag, klokken er 17:12 når dette skrives og jeg lurer på hva som er med verden når folk drikker som om de fryktet å møte mandagen fyllesykfri. Én øl eller to er ok, men når de begynner med sprit i ymse farger begynner jeg å lure.
Frågan er - hva har dette med motorsykkel å gjøre. Absolutt ingenting! Men det neste er dedikert til min Harley-Davidson 1983 XLX-61.
Ok. Jeg kjøpte meg en pent brukt 1983 sportster. En jernsportster med nærmere 30 år på baken. En kan ikke forvente noe særlig av så gammel sykkel, men det er faktisk jeg som klarer å føkke det hele opp. Hur? Tja. Jeg fikk mye hjelp av løs grus, det skal jeg inrømme. Men jeg skal også si at det ikke bare var grusens feil, feilen lå hos meg som er for tynn og svak til å holde en nærmere 300-kilos sykkel oppestående på to hjul når tyngdekraften bestemmer seg for å håndheve de fysiske lover.
For å gjøre en kort historie enda kortere - jeg klarte å legge ned sykkelen. Og noe kjedde med gir-sjalteren mens den lå nede. Selvsagt, ikke med gummi-dubbeditten som er i direktekontakt med venstrefoten, men et sted dypt der inne i kjelleren på sportster motoren hvor tannhjul og friksjon gjør at sykkelen beveger seg forover.
En merkelig tikking når motoren går. Har prøvd å finne ut av det, men foreløpig til ingen nytte. Mistenker skifte-gaffelen inne i girkassa har blitt ørlite bøyd, så den tøtsjer borti noe, men det er bare en teori. Og vi får se når jeg kommer tilbake fra Praha. Blir litt skruing så jeg kan kommutere til skolen iallefall fram til snødronningen bestemmer seg for å tre frem fra sitt kjølige vinterresort.
Jeg skal forkorte historien enda mer og kutte vekk overflødig fluff (selv om det er dét som gir en historie sin sjel og troverdighet).
Hydraulikk var ikke spesielt nærværende på en '83 sportster. Det nærmeste man kommer er bremsesystemet - og det er vel det. Alt annerledes er kabel- eller direktestyrt. Så også kløtsjen, det som faktisk gjør det mulig å starte opp sykkelen uten at du hopper framover som men annen idiot. Og gir muligheten til å skifte gir underveis. 1. gir kan bare flytte deg så fort før motoren hyler i smerte. For ikke å snakke om hvor lang tid tannhjulene der i kjelleren holder ut før de gir opp og løser seg opp under presset.
Jeg leser et par forum, det skal jeg inrømme. XLForum er min favoritt, selv om det er fyllt av amerikanere med sine særegenheter. Og mens man aner fred og ingen fare leser man om Hydro Clutch, en hydraulisk kløtsj. Og siden jeg allikevel må åpne faenskapen for å se åssen det ser ut der inne kan jeg likegodt installere en slik en. Ikke så mye fordi det jeg har nå ikke funker, men fordi verden faktisk har beveget seg videre og fordi jeg er eksperimentell av meg. De som kjenner meg vet jeg er en gadget freak, og for meg er dette en ypperlig gadget, og noe som gjør at biken skiller seg enda mer fra mangfoldet. Og om det gjør girskift til en enda bedre opplevelse er det bare et pluss i boken.
Kommer tilbake med rapport når den vel er installert og prøvekjørt. Må bare få den i hus først, men det er vel så mye opp til fraktselskap som til noe annet. Burde vel være her i løpet av tre uker?
Inntil den tid - tjallabais.
- Posted using BlogPress from my iPad
Location:Café Fiasco, Oslo
onsdag 29. juni 2011
Ventetid
Så sitter jeg her i varmen. Jeg hadde time klokka 16, men allerede 16:19 idet dette skrives. Det er én foran meg i køen, så jeg er neppe ferdig før klokka 5. Men, men. Chikata ga nai. Det som skjer, det skjer.
Det er ingenting alvårlig. Det er ingenting feil i det heletatt. Annet enn av C1-førerkortet mitt utløper i midten av juli, og at jeg trenger en legeatest før jeg kan reise til Drøbak å få det fornyet for nye 5 år (om jeg har forstått det rett).
Det føles litt kjedelig å sitte her i varmen, når værmeldingen har spådd pissregn den neste uka. Burde vært ute og sugd opp nok sol til at det hadde holdt det gående til solen igjen returnerer og nok en gang tenner livsgnist og sommerglede.
Så, kom igjen der inne. Bli ferdige så jeg kam trekke meg tilbake igjen.
Ps
-- Post On The go from my iPhone.
Det er ingenting alvårlig. Det er ingenting feil i det heletatt. Annet enn av C1-førerkortet mitt utløper i midten av juli, og at jeg trenger en legeatest før jeg kan reise til Drøbak å få det fornyet for nye 5 år (om jeg har forstått det rett).
Det føles litt kjedelig å sitte her i varmen, når værmeldingen har spådd pissregn den neste uka. Burde vært ute og sugd opp nok sol til at det hadde holdt det gående til solen igjen returnerer og nok en gang tenner livsgnist og sommerglede.
Så, kom igjen der inne. Bli ferdige så jeg kam trekke meg tilbake igjen.
Ps
-- Post On The go from my iPhone.
Location:Venteværelset på et legekontor i Ås
søndag 26. juni 2011
Ventetid i sommervarmen
Av og til et det å ta seg en time på bakenden balsam for sjelen. Særlig når man innser at med litt planlegging kunne det vært unngått, men at det faktisk kanskje var for det beste når alt kom til stykket.
Som i dag, på vei til Tønsberg. Hadde jeg sjekket rutetiden for bussen fra Horten til Tønsberg kunne jeg taimet reisen noe bedre. Istedet for å vente i Horten, på en kafé med en kopp kaffe (øl hadde vært bedre, men siden jeg skal jobbe når bussen endelig dropper meg av utenfor studioet til Steinar, fant jeg ut at den trygge ruta var veien å gå. Det sagt, en øl hadde vært ytterligere en god smøring av sjelelig balsam på en varm sommerdag).
Jeg sitter ved et bord, skriver dette og har utsikt til tre unge, vakre og rimelig velformede eksemplarer av arten Homo Sapiens Femininus. Bare ikke si noe til kona om at jeg faktisk har dem i blikket hver gang jeg hever øynene fra tastaturet. På den andre siden, de er vanskelig å ikke legge merke til, der de sitter i sommerlige klær og kvinnelige attributter spredt utover synsfeltet. Som sagt, hold det for deg selv.
Men jeg fikk det bekreftet igjen hvorfor jeg kjøpte meg en Harley- det å satse på det offentlige har aldri vært en god idé. Du kan'ke stole på dem. Når jeg får det midlertidige vognkortet vil det være egendrift for alle penga. Siden jeg ikke har hatt egen bil på endel år, og ikke har planer om å anskaffe en, har jeg til nå vært avhengig av å låne kjøretøy, noe som alltid er frustrerende, ikke bare for den som må låne bort bilen, men vel så mye for den som låner bilen, i dette tilfelle undertegnede.
Med en egen baik vil det forandre seg. Man kan kaste seg i salen når det er behov for det, uten andre tanker enn å kle seg etter været. Det er selvfølgelig kjedelig å kjøre når det pisser ned, når det faktisk regner oppover eller vannrett, men når man tar et valg er det ikke så mye annet å gjøre enn å leve med det. Den gamle klisjeen eksisterer også her, den med dårlige klær og dårlig vær. Trenger ikke si så mye mer, gjør jeg?
Kan jo nevne litt hva jeg har anskaffet. En 1982/3 Harley-Davidson jernsportster, for tiden lakkert matt svart, men har planer i vinter. Den går greit, har en viss tendens til nysing, men den går som forventet av en såpass gammel sykkel. Jeg visste hva jeg gikk inn i. Dette er, tross alt, den 2. jern-sportsteren jeg har. Den er et par år yngre enn den første, og jeg kan se endel forandringer, blant annet er ramma betraktelig kraftigere konstruert. så når jeg en gang får skrudd sammen '79-ern blir det valgets kval og to i garasjen. Luksusproblem tror jeg det kalles.
Vel, da sitter jeg på bussen til Tønsberg, 40 kroner fattigere, og om man gjør en kjapp kalkulasjon for hvor mye det faktisk koster å reise offentlig: tog: 73, båt: 33, buss: 40. Totalt, én vei, 146,-. Med sykkel: bensin: ca 30, båt: 55. Totalt, én vei, 85. Hmmm, nesten halve prisen. Det er selvsagt ikke tatt med alle andre utgifter på sykkelen, men tror nok vi kommer i mål på under hundrelappen.
Raid on!
- Posted using BlogPress from my iPad
Som i dag, på vei til Tønsberg. Hadde jeg sjekket rutetiden for bussen fra Horten til Tønsberg kunne jeg taimet reisen noe bedre. Istedet for å vente i Horten, på en kafé med en kopp kaffe (øl hadde vært bedre, men siden jeg skal jobbe når bussen endelig dropper meg av utenfor studioet til Steinar, fant jeg ut at den trygge ruta var veien å gå. Det sagt, en øl hadde vært ytterligere en god smøring av sjelelig balsam på en varm sommerdag).
Jeg sitter ved et bord, skriver dette og har utsikt til tre unge, vakre og rimelig velformede eksemplarer av arten Homo Sapiens Femininus. Bare ikke si noe til kona om at jeg faktisk har dem i blikket hver gang jeg hever øynene fra tastaturet. På den andre siden, de er vanskelig å ikke legge merke til, der de sitter i sommerlige klær og kvinnelige attributter spredt utover synsfeltet. Som sagt, hold det for deg selv.
Men jeg fikk det bekreftet igjen hvorfor jeg kjøpte meg en Harley- det å satse på det offentlige har aldri vært en god idé. Du kan'ke stole på dem. Når jeg får det midlertidige vognkortet vil det være egendrift for alle penga. Siden jeg ikke har hatt egen bil på endel år, og ikke har planer om å anskaffe en, har jeg til nå vært avhengig av å låne kjøretøy, noe som alltid er frustrerende, ikke bare for den som må låne bort bilen, men vel så mye for den som låner bilen, i dette tilfelle undertegnede.
Med en egen baik vil det forandre seg. Man kan kaste seg i salen når det er behov for det, uten andre tanker enn å kle seg etter været. Det er selvfølgelig kjedelig å kjøre når det pisser ned, når det faktisk regner oppover eller vannrett, men når man tar et valg er det ikke så mye annet å gjøre enn å leve med det. Den gamle klisjeen eksisterer også her, den med dårlige klær og dårlig vær. Trenger ikke si så mye mer, gjør jeg?
Kan jo nevne litt hva jeg har anskaffet. En 1982/3 Harley-Davidson jernsportster, for tiden lakkert matt svart, men har planer i vinter. Den går greit, har en viss tendens til nysing, men den går som forventet av en såpass gammel sykkel. Jeg visste hva jeg gikk inn i. Dette er, tross alt, den 2. jern-sportsteren jeg har. Den er et par år yngre enn den første, og jeg kan se endel forandringer, blant annet er ramma betraktelig kraftigere konstruert. så når jeg en gang får skrudd sammen '79-ern blir det valgets kval og to i garasjen. Luksusproblem tror jeg det kalles.
Vel, da sitter jeg på bussen til Tønsberg, 40 kroner fattigere, og om man gjør en kjapp kalkulasjon for hvor mye det faktisk koster å reise offentlig: tog: 73, båt: 33, buss: 40. Totalt, én vei, 146,-. Med sykkel: bensin: ca 30, båt: 55. Totalt, én vei, 85. Hmmm, nesten halve prisen. Det er selvsagt ikke tatt med alle andre utgifter på sykkelen, men tror nok vi kommer i mål på under hundrelappen.
Raid on!
- Posted using BlogPress from my iPad
Location:Ringshaugveien,Tonsberg,Norway
torsdag 13. januar 2011
Puppets in Prague, dag 9 og 10
Så er det slutt, det er over og ut, nå skal vi dra langt herfra...
Og for de som ikke har hørt denne før er det hentet fra Øystein Sundes Påsketur. Ikke at vi er på påsketur her borte, det bare føles litt sånn, med 8-9 varmegrader og hundedrit som stikker opp fra snøen.
Dag 9
Folk flest begynner å få dårlig tid. Slutten er rett om hjørnet, og siste dagen er, om ikke helt fullpakket så i allefall kort og intens. Den 9ende dagen er viet helt til verkstedarbeid, uten noen form for eksterne forstyrrelser. Så det limes og det sys, det klippes og det skjæres, det males og settes sammen til det, til slutt, blir en animasjonsdukke med trehode, latexhender, skumgummikropp og vaierskjelett.
Dag 10
Frokost, så verksted. Dagen er kort og det er program, så de fleste skynder seg for å bli ferdige. Mitt eget troll står og ser på meg, det ble gjort ferdig i går. Storebroren er ikke ferdig, og jeg innser det kan bli vanskelig å faktisk gjøre ham ferdig, men jeg gjør mitt beste. Jeg skjærer hoder så vannblemmene spretter fram.
En tur til UPP blir plutselig tilbudt, og vi sier ikke nei. UPP er et post-produksjonsselskap og VFX-firma med rundt 100 ansatte (+/-). De har en meget imponerende klientliste, og arbeidet ser ut til å være helt der oppe.
Dette besøket tok vel en god time, og vi fikk se noen av fascilitetene og noe av utstyret. Men siden de er bundet av NDA både øst, vest og i midten var det ikke så mye vi kunne se av ting de jobbet med. Greit nok. That's bissniss.
Etter lønsj med retur til verkstedet hvor de siste hender ble lagt på verket var det opprydding, bilder av både dukker og dukkemakere før vi besøkte en utstilling med Kuky og derpåfølgende teaterforestilling. Forstillingen hadde ingenting med Kuky å gjøre, men var en jungelbok-fortelling om slangen og mungoen. Interessant, om enn med litt for mange dødpunter med meningsløse lyder. Skjønner hvor de ville hen, menn det funket ikke helt.
Vi avsluttet kvelden hele gjengen med pøb-skoa på og vandret sammen inn i de sene nattetimer før vi reiser hver til sitt, de fleste med fly og noen over svært lange avstander.
Så, til neste gang, sayonara.
- Posted using BlogPress from my iPad, i påvente av at frokosten skal starte klokka 08:00 før det er handletur i Praha.
Og for de som ikke har hørt denne før er det hentet fra Øystein Sundes Påsketur. Ikke at vi er på påsketur her borte, det bare føles litt sånn, med 8-9 varmegrader og hundedrit som stikker opp fra snøen.
Dag 9
Folk flest begynner å få dårlig tid. Slutten er rett om hjørnet, og siste dagen er, om ikke helt fullpakket så i allefall kort og intens. Den 9ende dagen er viet helt til verkstedarbeid, uten noen form for eksterne forstyrrelser. Så det limes og det sys, det klippes og det skjæres, det males og settes sammen til det, til slutt, blir en animasjonsdukke med trehode, latexhender, skumgummikropp og vaierskjelett.
Dag 10
Frokost, så verksted. Dagen er kort og det er program, så de fleste skynder seg for å bli ferdige. Mitt eget troll står og ser på meg, det ble gjort ferdig i går. Storebroren er ikke ferdig, og jeg innser det kan bli vanskelig å faktisk gjøre ham ferdig, men jeg gjør mitt beste. Jeg skjærer hoder så vannblemmene spretter fram.
En tur til UPP blir plutselig tilbudt, og vi sier ikke nei. UPP er et post-produksjonsselskap og VFX-firma med rundt 100 ansatte (+/-). De har en meget imponerende klientliste, og arbeidet ser ut til å være helt der oppe.
Dette besøket tok vel en god time, og vi fikk se noen av fascilitetene og noe av utstyret. Men siden de er bundet av NDA både øst, vest og i midten var det ikke så mye vi kunne se av ting de jobbet med. Greit nok. That's bissniss.
Etter lønsj med retur til verkstedet hvor de siste hender ble lagt på verket var det opprydding, bilder av både dukker og dukkemakere før vi besøkte en utstilling med Kuky og derpåfølgende teaterforestilling. Forstillingen hadde ingenting med Kuky å gjøre, men var en jungelbok-fortelling om slangen og mungoen. Interessant, om enn med litt for mange dødpunter med meningsløse lyder. Skjønner hvor de ville hen, menn det funket ikke helt.
Vi avsluttet kvelden hele gjengen med pøb-skoa på og vandret sammen inn i de sene nattetimer før vi reiser hver til sitt, de fleste med fly og noen over svært lange avstander.
Så, til neste gang, sayonara.
- Posted using BlogPress from my iPad, i påvente av at frokosten skal starte klokka 08:00 før det er handletur i Praha.
Location:Dykova,Prague 10,Czech Republic
Abonner på:
Innlegg (Atom)