For de som ikke har fått det med seg betyr NaNoWriMo "National Novel Writing Month", men med amerikanerenes fascinasjon for forkortelser (jeg mener, selv navnet på landet er en forkortelse tross alt) har det blitt kalt NaNoWriMo.
Hva det handler om?
He, he. Et lett spørmså¬ å besvere. Som nevnt, det handler om å skrive 50.000 ord i løpet av 30 dager, noe som vil si 1667 ord om dagen. 50.000 ord er en kort roman på 130 sider eller så. En "normal" roman består av rundt 100.000 ord, så vi snakker om en enkel og kort dubetitt av en bok.
Det gjør det kanskje litt meningsløst, om man ser slik på det - det er bare en kort roman eller en forvokst novelle. Men det kan også være begynnelsen på noe, og om man ikke starter vil man heller aldri komme i gang, og kommer man ikke i gang er det heller ikke muig å fullføre noe, så slik sett er NaNoWriMo en gavepakke - man utkjemper en kamp mot seg selv, man har grafer å forholde seg til, og mål å nå.
Problemet med å jobbe selvstendig er at deadlines ikke er spesielt reelt. En ting er å ha kontrakt på å skrive en bok innen en deadline, men for å skrive den første boken uten å ha en deadline, det krever selvdisiplin og et driv de færreste besitter. For det å skrive en roman er en langdryk prosess, det er mer maraton enn en sprint. Faren for å gå lei underveis er absolutt til stede, og selv om man vet at ingenting vil skje med mindre man skriver den første romanen (enten den blir antatt eller ikke) er det allikevel ikke barebare å sette i gang, tvinge runpa til å være på plass i stolen, tastaturet foran seg med et tekstprogram åpent og faktisk skrive disse ordene som til syvende og sist vil utgjøre romanen.
Stephen King sier neo som er svært så sant i sin bok "On Writing" - en roman er ett og ett ord satt sammen til en tekst. Ikke fokusert på romanen, fokuser på hvert ord, og til slutt vil romanen være skrevet. (Nå skal det sies at jeg har parafrasert litt løst fra minnet, så les gjerne boka sjøl også).
Du kan følge en NaNoWriMo-blogg jeg har gående, men den blir ikke oppdatert daglig. Prøver å oppdatere ofte, men siden jeg må skrive den bloggen i RapidWeaver har det en tendens til å bli litt sjeldnere enn om jeg bare kunne skrevet det hele på iPad'en eller iPhonen og lastet opp direkte.
Rent teknisk fordeler jeg skrivingen mellom Scrivener, iPad og NEO'en. Stort sett har det blitt til at jeg skrive rpå kvelden etter at jeg har kommet hjem fra jobben på NISS, og at jeg har med med iPad'en og NEO'en når jeg er ute og reiser, enten det er til og fra Oslo eller om jeg sitter nede på det lokale vanningshullet her i Ås (noe som jeg må inrømme (beklager, Marianne) jeg ikke har gjort på en stund).
Scrivener har kommet ut i versjon 2, og den er enda bedre enn før.
Jeg kobler NEO'en til iPad'en med en USB-kabel og Camera conectior Kit fra Apple og skriver direkte mot iPad'en. Kan også sende tekst skrevet på NEO'en til iPad'en via 'send' knappen på NEO'en. På iPad'en bruker jeg Notebooks for iPad. Denne kan synkes mot DropBox, som også Scrivener synker til - noe som betyr at jeg har teksten min på tre steder (Mac'en, DropBox og iPad'en) men det er samme teksten etter synking. Svært praktisk og behagelig jobbemåte.
iPad'en fungerer glimrende som skriveverktøy, sørfeverktøy og underholdning. Når det kommer til redigering er den ikke helt optimal, så dette gjør jeg på Mac'en hjemme.
Vel, det var alt for nå. Tilbake til skrivingen. Har bare klart 661 ord så langt i dag, og søndagen er snart over.
Vrait on og peace out.
