Ny blog-serie

Jeg begyner å studere igjen, 15 år etter Høgskolen i Stavanger. 10 august er starten på mitt andre studentliv. UMB er stedet denne gangen, og 1. delmål er Bachelor i Matvitenskap. Jeg har jobbet som SPFX make-up artist med eget firma de siste 10 åra, så overgangen til en 8-16 tilværelse kan blir stor. For ikke å snakke om å plutselig måtte bruke hodet til teori framfor hands-on som mesteparten av min karriære har vært preget av. Vi får se hur det går, men tenkte jeg skulle følge opp litt med en ny blog-serie om opplevelsen. Med andre ord - hvordan er det å være student etter 40, med den livserfaringen og (u)vaner man har fått med seg gjennom en halv mannsalder. Hvordan er det å med ett være omgitt av unge mennesker så mange timer i døgnet? Hvordan er det å samhandle med lærere som er på din egen alder? Vil 40 år ha påvirket hjernens kapasitet til å ta til seg ny informasjon? Vil 40 års livserfaring skape et driv fordi jeg faktisk vet hva jeg? Vil generasjonskløften være så stor at jeg føler seg uttafor? Med andre ord, vil de andre studentene se på meg som en fosil mens jeg ser på dem som uferdige drittunger? Eller vil min erfaring i livet gjøre meg til en (he, he) klippe i hverdagen. Vil økonomien holde? Vil jeg ha tid til både å studere og jobbe i Freax FX? Klarer jeg å delta på sosiale arrangementer på UMB og som representant for RCMCV i tillegg til å studere og jobbe? Vil døgnet ha nok timer? Vil det være interessant nok til at det holder på interessen over tre år? Vil hodet mitt ekspandere til uandte størrelser eller vil trykket bli så stort at det imploderer og jeg flyr rundt som en superhelt mens dampen spruter fra ørene? (Jeg mener ikke at jeg får superheltkrefter- og evner. Det er vel heller forholdet mellom hode og kropp, hvor superhelter har forholdsmessig små hjerner i forhold til kropp. I mitt tilfelle vil det vel heller bli at huet krymper til det er på størrelse med en skavet kokosnøtt)? Bare tiden vil vise hvor det bærer hen. Spennende blir det. Så bli med på ferden inn i framtiden. Jeg kan ikke garantere jevnlige oppdateringer, men det vil komme i rykk og napp. Det er lenge siden jeg sluttet å love noe som helst når det gjelder å skrive blog - livet har en tendens til å komme i veien, og det er ikke alltid at inspirasjonen er stor nok på kvelden til at det man taster ned har liv annet enn som bortkastede piksler på en skjerm.
Vrait ån!

100 år

Den første søndagen i august for 100 år siden ble en svært spesiell person født. Uten henne hadde jeg ikke eksistert. Så jeg er, selvsagt, evig taknemmelig. Mine foreldre og jeg reiser til Bergen til et unikt lag kommende helg. Det er ikke mange som får være med på å feire levende historie. Hotel Norge i Bergen vil være et utrygt sted til lørda'n. Ord kan ikke uttrykke følelser uten å skli over i det patetiske, så jeg skal holde kjeft og bare si følgende:
Mormor, gratulerer med de 100. Du er et fantastisk menneske, og jeg er priviligert som ble født inn i verden som ditt barnebarn.
Per Steinar

Flyttet

Da har vi flyttet til(bake) til Ås.
Selve flyttingen skjedde over flere dager, med stadige tunge turer med ferja fra Horten til Moss (og vice versa). Blei nesten på nikk med de fleste som jobba der.
Det å pakke er en kunst, og i dette gamet er jeg tilnærmet en kunstner (om jeg skal klappe meg sjøl på skuldra littegrann) til å pakke bil. Det er utrolig hva man får med seg i en stasjonsvogn.
De siste dagene har gått med til å pakke ut og flytte på plass. Vi æ'kke mer en halvveis, og hopper fortsatt bukk over kasser og poser, men det er vasket, malt, gulvlagt og skrudd sammen så det i det minste er levelig mens vi setter på plass.

Jeg begynner også å studere på UMB nå i august, på Matvitenskap. Det var, tross alt, hovedgrunnen til at vi flyttet tilbake hit, selv jom jeg ikke hadde fått noe svar på om jeg faktisk kom inn da vi bestemte oss. Men, den 19. juli det herrens år 2009 var det klart. Jeg er, igjen, student. 15 år etter sist gang.
Min hulde viv kommer til å holde liv i oss så godt hun kan, og jeg er redd min deltagelse i de utenomklasselige aktiviteter på UMB blir av det mer begrensede slaget - har en bissniss å drive. For de av dere som ikke har fått med seg hva vi gjør kan ta en titt på www.freaxfx.com. Så helgene er avsatt for de neste fem åra.
Kommer tilbake med mer info ettersom livet skrider avgårde.

Det utlimate iPhone-dekselet

Twitter er en fantastisk ting. Av og til dukker det opp linker som peker deg i de merkeligste retninger. En vet aldri helt hvor en havner - på godt og vondt.
Denne gangen ble jeg ledet til landet med den evige soloppgangen. Og siden jeg tilfeldigvis har en iPhone, venter på den nye verjsonen (3GS) mes spenning og kommer til å trenge en ny cover (eller, vel, for å være helt ærlig, trenger, og trenger…) når jeg oppgraderer min nåværende 3G, er jeg på utkikk etter noe nytt. Og gjett om jeg fant noe som vil gjøre seg godt på verdens beste telefon (imho). Om det er så veldig praktisk er en helt annen ting - denne enheten er laget av aluminium, så jeg er ikke sikker på hvor mye signal som faktisk kommer igjennom - men den ser sykt kul ut. For oss fotograf-nerder har den også utskiftbare linser fra ekstrem vidvinkel (185°) til makro (25 mm cu). Ingen zoom-linser enda. Men så var det dette med framtiden som viser hva som kommer når det kommer.
Kan nok være, når jeg en gang får ¥19.600 (eller omlag 1400 nkr) å brenne av på et deksel til telefonen. Så kommer linser i tillegg (fra ¥1700 til ¥5300, eller 120-370kr, avhenging av linsen).

Quattro SP for iPhone (JP) | Quattro SP for iPhone (E)
Stedet å kjøpe denne herligheten (som vistnok ikke er helt klar for 3GS'en enda) er Factron. Hvorvidt den blir å finne på din lokale Apple Store er vel heller tvilsomt. Og, for å være helt ærlig er jeg ikke sikker på om de vil sende deg en heller.
For de med litt slankere lommebok eller som vil ha noe mindre lommelerkeaktig har de også Quattro for iPhone. Den vil slanke boka di med "bare" ¥17300 (eller 1200 nkr). Den røde er en snasen sak. Og den svarte ville passet bra på Harleyen. For ikke å snakke om den skuddsikre vesten. Litt ekstra beskyttelse skader ingen.

Quattro for iPhone (JP) | Quattro for iPhone (E)
Mer info på Factrons sider. Og - om noen representanter for Factron kan norsk og leser denne bloggen - jeg tar gjerne imot en for å prøve den ut ;-)
Ride on!

Og, bare for å nevne det, de har også covere til andre iPod-modeller.

Dø, MJ, dø!

Å, pokker. Han har visst tatt kvelden, kysser blomsterbeddet fra undersiden, i ferd med å råtne, hoppet fra kanten av kartet, tatt stigen opp i skyene, banker på hos St. Peter eller hva du nå enn vil kalle det.
Han er dau. Lev med det. Og la oss, for guds skyld, slippe mere nyheter om Michael Jackson. Jeg driter i hele fyren. Geeez! Hva pokker han han gjort for verden? Laget noe bra musikk, ja, jøss. Jeg skal ikke si noe annet. Laget noen bra musikkvideoer. Men hva er det med verden i dag? Skulle tro han var den nye Jesus eller no' sånt.
Kom igjen folkens. Han var ellers en (mer eller mindre) normal fyr med mentale problemer som tilfeldigvis hadde musikalske talenter. Han gikk på dass. Han sov. Han spiste. Han gråt. Han lo. Akkurat som deg. Og meg.

Og det er alt jeg har å si om den saken.

Wicked kalender!

Fant denne på UniQlo sine sider. UniQlo er det merket jeg kjøper når jeg er i Japan. Og merkelig nok kjøper jeg klær bare når jeg er i Japan. Med mindre jeg trenger noe spesielt. Så du kan legge sammen 2 og 2 og se hva du får som resultet. (Hint - det er noe som alle pattedyr har, og som holder kroppen opp fra bakken). Bra klær til bra pris. Visstnok er det en UniQli i London også, men har ikke besøkt den enda.
Du kan skaffe deg din egen kalender du også, for hvor du vil i verden. Jeg har valgt Oslo, ford…. vel, fordi jeg bor i nærheten og Ås ikke var nevnt.
Du kan laste ned interessante screensavere også, Mac eller Windows, med vakre japanske kvinner/jenter i UniQlo-klær. Og selvsagt, tilt-shift-kalenderen med vær for ønsket region.
Dress on!

Electric Image Animation System 8

EIAS, eller Electric Image Animation System har blitt oppdatert til versjon 8.
"Hæ?" sier du kanskje. "Hva pokker er det?"
Eller, om du kjenner til litt 3D svarer du kanskje heller: "Who cares? Electric Image? Var ikke det avlegs for 10 år siden?"
Vel, kanskje. Det har ikke helt fulgt med tiden, og kode-basen er gammel og hele greia føles gammelt. Det er litt som en veteranmotorsykkel. En motorsykkel som nok har sett bedre dager, men allikevel noe du ikke helt har hjerte til å kvitte deg med. Den gjør jobben den er satt til å gjøre. Den har sjel og du må passe på så du kommer helskinnet dit du vil. Reisen dit er kanskje til tider frustrerende, men den er din. Kanskje du setter inn noen nye deler, bytter ut det gamle og slitte med oppdatert teknologi, men sykkelen er likevel den samme.
Litt sånn er det med EIAS også. Det er et program som, når alt kommer til stykket, har sett bedre dager. Brukergrensesnittet er antikvert og det kan være en prøvelse. Samtidig som programmet bringer fram noe i meg når jeg bruker det. Det er det noe som jeg ikke har funnet i noen av de andre programmene jeg har prøvd.
Modo, zBrush, Kinemac. Jeg har dem liggende på harddisken, men jeg kommer neppe til å oppgradere dem med det første. Jeg bruker dem rett og slett ikke nok til at jeg føler jeg kan ta meg råd til det. Og de er mye mer moderne og fancy og kan gjøre nesten hva det er du vil (selv om animasjonsmulighetene kan være så-som-så i nåværende versjon av Modo og fraværende i zBrush).
Allikevel kommer jeg tilbake til gode gamle EIAS. Ja, det er knotete. Det er irriterende. Det koster skjorta om en skal holde følge med de andre programmene. Mye av det de andre programmene har innebygget kommer som plug-ins til EIAS. Og modellering er totalt fraværende i de siste versjonene. Nå har jeg (heldigvis) Modeller fra en tidlig versjon. Dette er et program som virkelig er humørsykt, og du må kjenne det ut og inn, trå varlig og lagre ofte for å få det meste utav det. Men allikevel er det dette noe som gjør at til syvende og sist havner jeg der også om jeg trenger å få gjort noe.
Nå skal det sies at jeg ikke bruker programmet for fancye organiske ting. Det er enkle ting som logoer, tekst, bakgrunner, motorsykler og andre ting med harde overflater som gjelder. Så Adobe Illustrator, Modeller og EIAS holder i massevis. Men det er ikke perfekt. Jeg ser stadig etter det perfekte. Men så langt er det programmet som passer best til mitt bruk og min personlighet.
Når man besøker de forskjellige programmenes hjemmesider og ser på gallerier og "skrytebilder" skulle man tro EIAS ikke var brukanes til noe som helst. Det som vises i galleriet er ikke spesielt imponerende. Jeg skal være den første til å innrømme det. Det ser amatørmessig ut. Og forumene ser ut til å være dominert av kun en håndfull mennesker, og de fleste snakker stadig om hvorfor de i det heletatt gidder å bruke EIAS. Men jeg tror at disse menneskene også har dette noe som holder dem fascinert av programmet. Det er ofte bare ett verktøy i en hel verktøykoffert, men det virker som det blir trukket fram stadig vekk når de andre programmene ikke strekker til.

Det skal ikke stikkes under en stol at renderen til EIAS, Camera, lager utrolige rendringer mer eller mindre av seg sjøl. Det er kjapt og gir, etter mitt syn, ekstremt bra resultater. Og det er igjen dette noe som gir glede av å se resultatene. Kall det ki om du vil. Camera har i mange år vær en av de kjappese renderene på markedet, men hvor andre rendere har tatt lange steg, har EIAS sneglet seg avgårde, og mye av det som gjorde Camera unikt (hastighet først og fremst) er ikke så relevant. Andre rendere er like kjappe. Men det er få andre systemer som gir deg nettverksrendring gratis. Alt du trenger å gjøre for å rendre over nettverk er å kopiere en mappe til alle maskinene du vil rendre på, starte opp en render-slave og koble til disse slavene fra mastermaskinen. Så kan du distribuere rendingene over nettet, og hastiheten mangedobles. Dette betaler du mye for med andre systemer.
Desverre er benytter ikke Camera seg av flere prosessorer, men det er ingenting i veien for å fyre opp like mange Camera-applikasjoner som du har prosessorer, for så å nettverksrendre på multi-core eller multi-prosessormaskinen du sitter på. Kanskje ikke like elegant, men det fungerer overraskende bra.
Jeg er i ferd med å oppdatere sidene på denne web-siten med EIAS-grafikk. Det skjer ikke med det første, men det vil komme i løpet av året. Om jeg ikke tar munnen for full… Så får vi se kvissleis det gjeng.