iPad og andre padder.

Gjett hva jeg har kjøpt meg a'?

Om du gjetter en iPad har du helt rett. En skinnende ny iPad kjøpt inn i England under den siste turen dit. Og denne blog-posten blir skrevet på selvsamme iPad.

Jeg hadde tenkt å se på den da jeg var der borte, men hadde egentlig ikke bestemt meg for om jeg skulle kjøpe en eller ikke. Jeg helte mot å vente på v2 før innkjøp ville bli gjort.
Jeg skulle aldri ha prøvd demomodellen utstillt i butikken i Cardiff. Et stort feilsteg. Jeg mener, for lommeboka ene og alene. For meg var det en riktig bra ting.

For å si det enkelt; jeg digger iPaden min. Det er den beste dubeditten jeg har kjøpt på lenge. Følelsen kan bare sammenlignes med den første iPhonen jeg kjøpte. Følelsen av at framtiden er her, og jeg har den i hendene mine og kan faktisk bruke den framfor bare lese om den i SciFi-bøker.

Hva som er så tiltalende er vanskelig å si. Mange påstår det bare er en forvokst iPhone/iPod, men disse har ikke brukt den eller bare såvidt berørt den. Å kalle den en stor iPod, er like presist som å si at en Mac bare er en PC, at en Jaguar bare er en bil eller Harley bare er en motorsykkel. Det er like presist som å kalle et leksikon bare en bok, en hjernekirurg bare en lege, Ole Bull bare en felegnikker og Magic Jordan bare en idrettsutøver. Når du begynner å bruke en sjøl kan du prøve å komme på egne sammenlikninger og forskjeller.

For, ja, den har en stor multi-touch skjerm med skjermtastatur, den kjører iOS-programmer, den spiller musikk og du kan se film på den. Du kan lese bøker og, om det er greia di, skrive bøker. Kanskje ikke direkte på skjermen, men det er ingenting i veien for at du kan bruke et blåtann-tastatur og dermed bruke skikkelige taster når du skriver. Apple lager endel små og slett ikke dårlige blåtanntastaturer som er små nok til å ta med seg, samtidig som de er effektive nok til å bruke. Mus funker ikke - hele skjermen er tross alt en forvokst mus (om man ser det på den måten), og det er kanskje noe kjeitete å måtte flytte fingeren til skjermen for å flytte pekeren, velge eller kopiere/klippe og lime. Men det er vanligvis ikke mer enn en overgang fra å være vant til å bruke mus til å bli vant til å jobbe direkte på skjermen. Du kan selvsagt gjøre det samme på en iPhone eller iPod Touch, men iPad'en er så mye større og dermed 'mer' enn bare en forvokst iPod Touch. Det å sørfe på nettet er en mye bedre opplevelse. Du er mer 'i' nettet. Du kan, bokstavelig talt, ta på det. Spesielt for oss som ikke lenger har helt unge øyne er gleden over den faktiske størrelsen på skjermen og dermed det du ser på skjermen bare én av tingene som gjør den til noe mer. Tilbudet av programmvare er også noe av det som gjør den mer enn bare en glorifisert og amerikanisert iPhone. Det finnes allerede et meget godt utvalg med produktivitets-, kreativitets-, og bisniss-Software til iPadda som gjør behovet for å dra med seg MacBook'en betraktelig mindre. Skal en tur til Japan i November/Desember, og får mulighet til å teste dette ut i praksis, inkludert legge opp bilder til diverse blogger.

Om jeg tar med meg tastaturet eller ikke har jeg ikke bestemt meg for. Antar det blir å bruke skjermtastaturet når jeg er på veien. Eller kanskje jeg tar med meg min gode gamle venn NEO by Alphasmart som jeg har skrevet om tidligere. Det funker faktisk helt glimrende å bruke NEO'en koblet til iPad'en med en USB-kabel og en av Apple sine kortleser-dongler koblet til 30-pin connectorport. Det ser kanskje litt merkelig ut å skrive på en Neo koblet til en iPad, men det funker faktisk helt bra. Skjerm-tastaturet glitrer med sitt fravær, og man kan både skrive, gjøre valg, slette og flytte seg rundt kun ved hjelp av tastaturet. Fant ut dette da jeg satt på en kafé i Oslo og skrev på NaNoWriMo 2010-storyen min. Tok med meg både iPadda og Neo'en, kabler og dongle. Prøvde først å skrive med bare iPadda, men den har en stygg tendens, nå en bruker skjermtastaturet, til å ville "hjelpe" deg til å skrive ved å komme med ord. Og den skal, på død og liv, hjelpe deg til å skrive Det istedet for det. Hele tiden. Fordømt irriterende, for å si det mildt. Antar 4.2 som kommer ut nå i november vil gi norsk tastatur (æ, ø og å finnes kun ved å holde nede a og o-knappen til et lite tastatur popper opp som en kan velge bokstaver fra, typisk da bokstaver med akksenter, som æ, ø og å. Med et separat tastatur går dette mye greiere. De særnordiske bokstavene er der uten å måtte tenke over det.

Vel, nå, tilbake til NaNoWriMo 2010, hvor målet er å skrive kun ved hjelp av Neo og iPad, med redigering på MBP'en. Du kan lese om prosessen på NaNoWriMo 2010 under Vraitings.

Mer om hvordan dette funker kommer etterhvert som erfaringer blir gjort. Til da, snakkes.

- Posted using BlogPress from my iPad

Location:Måltrostveien,Ås,Norway

Værda stå'kke te påske

Jeg datt nesten av stolen da jeg leste dette i Aftenpoften i dag tidlig. Jeg mener - hva er i ferd med å skje? Pottitt-Norge anbefaler ikke lenger pottitter som en del av de "5 om dagen?"

Dette kommer bøndene til å klage på. Og kreve kompensasjon for. For ikke å snakke om akevitt-produsentene. Deres unnskyldning om "livets vann" faller nå i fisk. Som også er anbefalt framfor tran. Og det kommer ikke Møllers til å like. Godt de spesifiserer at fisken må være feit. Uansett: enda en grunn til jubel.

Jeg mener, hva er det som skjer? Det anbefales ikke lenger å spise rafinert og prosessert mat? Fantastico. Hent fram hvitløken og nøttene og et med god samvittighet. Det neste blir vel at smør er bedre enn margarin og at sukker endelig bør bannlyses som næringsmiddel (hæ? Ikke før Dovre virkelig begynner å skjelve i grunvollene, er jeg redd). Og så kommer vel en anbefaling om at fett faktisk er sunt, og at flesket rundt livet i hovedsak består av mettet fett.

Les og bli vis i Aftenposten. Og, nei, Aftenposten er ikke Dagbladet. Dagbladet har sikkert også fått med seg dette, men hadde jeg lest om det i Dagbladet hadde jeg bare trukket på skuldrene. For der ville det stått i morgen at poteter der det sunneste du kan ete. Og ved siden ville det stått en reklame for det nye potetgullet fra Maarud, med ekstra mye poteter, anbefalt av mattilsynet og Landsforeningen for hjarte og karsjuke.

Nei, som sagt, værda stå'kke te påske. Det ser ut til at fornuften er i ferd med å krype inn i de statlige korridorer også.

Hjemmelaget natto

Intro
Ok. La meg si det med en gang - dette er for de spesielt interesserte. Sansynligheten er stor for at natto er en ukjent matrett. Eller, om den ikke er ukjent, så er det ikke det første som faller en i hu når en tenker på deilig japansk mat.
Natto er en naturlig del av det tradisjonelle japanske kostholdet. Kanskje ikke festmat, men det er ikke festmaten som gjør at folk kan gå på jobb hver dag, enten det nå er til kontoret eller ut på rismarkene.


Vi bodde i Japan en gang i tiden. For en som har sans for natto var det rene himmelriket. Det var natto å få tak i overalt. I supermarkeder, 7-Eleven på hjørnet, Lawson, mindre matbutikker. Ja, overalt hvor mat ble solgt, var det små isoporbeholdere med natto. Om vi ikke hadde det i huset var det bare å gå noen hundre meter, så kunne vi kjøpe det i butikken. ¥150 eller så for en 3-pakke med natto, hver pakke med 40- 50 gram eller så. Dette kan brukes på risen (velig greit for nybegynneren) eller som en siderett.
Som flere sikkert kjenner til er jeg gift med en japansk jente, og jeg ble introdusert for natto en gang tidlig i vårt forhold. Desverre var nattoen vi da spiste ikke spesielt godt. Den var lagret for lenge, og den var skarp, bitter og kornete. Jeg antar den var kjøpt på Japantorget i Oslo. Det er noen år siden, så minnet er ikke helt friskt og klart. Jeg sier ikke at produktene kjøpt på Japantorget er dårlige. Langt ifra. Det er produkter du kan kjøpe på hvilket som helst japansk supermarked. Hverken bedre eller dårligere.
Jeg spiste ikke så mye mer natto. Noen ganger, kanskje. Tvang det i meg sammen med ris. Svelget det ned med te eller øl. Og prøvde å la vær å smake det. Slimete og jævlig var det. Fordi jeg ville det. Helt frivillig. Slik jeg ser det er det å like natto som å lære å like øl eller whisky - det tar litt tid og noen forsøk for å lære smaken, men når smaken har satt seg på hjernen er det umulig å leve uten å fylle på med jevne mellomrom. Og for å si det sånn - natto er mange ganger bedre for deg enn både øl og whisky. Natto blir tillagt mange egenskaper. Hvor mange av dem som faktisk er sanne er vanskelig å si. Her er en interessant artikkel om natto og benskjørhet. Det skal også ha effekt mot magetrøbbel, osv. Wikipedia har en lang artikkel om natto. Men husk: Non Credo.


Jeg fikk en aha-opplevelse da jeg var i Japan første gang for å besøke mine kommende svigerforeldre: natto som ikke var lagret for lenge var faktisk godt. Konsistensen var fortsatt noe, hmmm, sær, men smaken var mild og fyldig. En bitter undertone, men så mye bedre enn det jeg hadde smakt i Norge at jeg fant ut at jeg ville spise det igjen. Jeg skulle spise det igjen. Og gjenta til jeg likte det. Hvorfor? Tja. Aner ikke. Kanskje jeg var japaner i et tidligere liv? Eller kanskje det var den lille faen i meg som bare sa at jeg skulle gjøre det. Jeg skulle være bedre enn alle idiotene som gir opp bare fordi det ikke falt i smak første gang de prøvde noe nytt og spennende. Jeg nekter å være en del av hamburger- og grandiosagenerasjonen. Jeg vil ikke engang ha noe med dem å gjøre. Jeg kjenner flere som har troen på en hvit lefse med smakløs guffe på, og noen av dem er til og med gode venner, men om jeg synes de har gjort gode valg i matveien?
Ikke få meg til å le.
Om jeg er bedre enn dem? Vel. For å si det sånn: jeg har i det minste opplevd noe mer enn mors kjøttkaker.


Om jeg er en arrogant faen? You bettcha!


Spol noen år fram i tid, og natto har blitt en del av kostholdet jeg ser fram til med glede. Det er fortsatt slimete og lukter natto, men nå er smaksløkene trente nok til at jeg kan skilne smaker og detaljer. Litt som å smake whisky. For en utrenet smaker det våt papp. For en som har drukket endel whisky er det aromaer i bøtter og spann.
Ulempen med Norge er at det er lang tid mellom hver gang vi har natto til middag (eller frokost). Det er for langt å reise til Majorstua for å handle på Japantorget. Vi er der i ny og ne, og kjøper selvsagt natto, men det har stort sett om vi har hatt noe på NRK å gjøre, noe som ikke er hver dag.
Fruen var en tur til Japan nå i januar, og jeg ba henne om å kjøpe med seg natto-bakterier til meg. Jeg hadde fått det for meg at jeg skulle lage natto sjøl. Kan man ikke kjøpe natto, kan jeg i det minste prøve å lage natto. Noen lager det - så hvorfor skal ikke jeg kunne gjøre det samme?
Fruen i huset var skeptisk, men hun lot meg holde på. Hun kjøpte 30 gram med Bacillus natto, bakterien som gjør soyabønnene om til deilig natto. Disse 30 grammene skal gi vel 60 kilo med natto. Potente saker. 0,1 gram pr. 500 gram tørre soyabønner som gir godt og vel en kilo ferdig natto.


Først av alt - en "disclaimer":
Jeg tar ikke på meg skyld om du blir sjuk av å spise hjemmelaget natto. Jeg beskriver fremgangsmåten jeg bruker, og den funker for meg. Hva du evt. gjør er helt og holdent ditt eget ansvar. Natto er ikke halvråttent som mange kaller det, det er et ferskprodukt, men det lages og godgjør seg under forhold som også er ideelle for slemme bakterier. Godgjøringstemperaturen er rundt 40°C, en temperatur som er farlig ideell også for botulisme-fremkallende bakterier. Om du ikke sørger for å ha reine hender (bruk hansker), sterile utensiler og beholdere og gjør alt raskt og med så lite tilgang på luft som mulig er det fare for at nattoen blir forurenset og du kan bli skikkelig sjuk. Bare så du er advart. Når det er sagt - er du nøye med renholdet, steriliserer alt, bruker hansker og ellers tar forhåndsreger er det ikke farlig. Natto-bakteriene er sterke fyrer som tar råtta på ganske mange andre bakterier. De er sterke - tåler opptil 140°C uten å stryke med - og de er flittige.

Det du trenger:
500 gram soyabønner. Kan kjøpes på Helios eller andre helsekostbutikker. Koster under 40 kroner for en pakke.
Vann
Termometer for å kontrollere temperaturen i "utklekkingskammeret"
Aluminiumsfolie
Trykkoker
¼ ts salt
½ ts sukker
0,1 gram Natto-kin (natto-bakterier)
20 ml. kokt vann To dype skåler
Gummi-, nitril- eller latexhansker
Stekovn
Arbeidslampe (40W burde være nok)
Metall, glass eller stengodsformer (paiformer eller dypere)
Liten skål
Teskje

Dette gjør du:

Vask soyabønnene skikkelig. Ikke bruk såpe eller noe slikt, for all del, men skyll dem til vannet er klart. Plukk ut bønner som er skadet, misfargede og ellers skiller seg ut på en negativ måte. La dem ligge i vann over natten, minst tre ganger så mye vann som bønner. 12-18 timer er bra. De vil svelle til dobbelt størrelse. Bruk kaldt vann år du bløtlegger dem. Legg noe over beholderen for å hindre at støv legger seg på vannet.
Finn fram noen former som er egnet. Ideel bør de være store nok til at det bare er 2-3 lag med soyabønner. Dette er beholderene som bønnene skal godgjøre seg i og forandres fra kjedelige soyabønner til deilig natto. De må selvsagt få plass i steikovnen. Dekk formene med aluminiumsfolie og stikk mange hull i folien. Bruk en strikkepinne eller liknende. Sett dem i stekovnen på øverste hylle (eller så høyt opp du får dem). Bruk en rist om du har det. På hyllen under setter du to skåler med vann. Disse gir fuktighet i steikovnen. Sett også inn skålen du skal blande vann, salt og natto-kin i samt teskjeen du bruker for å blande dette.

Sett steikovnen på 120-130°C og la den varme seg opp. La den stå noen minutter ved denne temperaturen før du skrur av ovenen. La den kjøle seg ned uten at du åpner døra. Du har nå sterilisert det som er i steikovnen.
Mens du varmer opp steikovnen heller du av vannet fra de ferdig bløtlagte bønnene. Gjør klar en trykkoker med en damprist, ha i nok vann til at den ikke går tørr (en 3-4 cm bude være nok) og ha bønnene oppi. Sett på lokket og fyr opp. Etter at du har fått opp trykket skrur du ned varmen og lar den koke/dampe i 15-20 minutter. Når tiden er ute skrur du av varmen og lar den kjøle seg ned til trykket slipper og du kan åpne den.
I mellomtiden koker du opp vann i en liten kjele og la det koke i minst 5 minutter.
Når vannet er kokt, tar du ut skålen og teskjeen. Ha i saltet og sukkeret og 20 milliliter kokt vann. Bland det til salt og sukker er oppløst. Temperaturen på vannet burde nå være under 80°C. Ha i natto-kin og bland godt.
Om du har timet riktig skal nå trykket være ute og du kan åpne trykkokeren. Hell av vannet, ta ut dampristen og bland i blandingen du nettop lagde. Sett på lokket igjen før du tar ut formene. Ta av folien på en mens du har i halvparten av natto-blandingen. Sett på folien igjen, og gjenta med den andre formen.
Vær rask når du åpner lokket på trykkokeren og heller av vannet og tar ut risten - du vil beholde så mye varme og fuktighet som mulig uten å slippe til for mange uønskede og fremmede bakterier.
Ideelt skal temperaturen i stekovnen nå være rundt 40°C. Et termometer på øverste hylle er essensielt. Bruk en arbiedslampe (av typen med vanlig glødepære på 40w eller 60w). Du må justere åpningen av døren på stekovnen, sammen med styrken på lampen for å holde temperaturen på 39°-40°C. Det kan være at ovnslyset sammen med en 40W'er er ideelt. Det er det jeg bruker, og det funker som bare det.

Så er det bare å vente. Et døgn eller så.
Det kommer til å lukte råtten ris mens det holdet på, men lukten vil gå fra å være ubehagelig til å bli nattosnaddrete etterhvert. Om du ikke vet hvordan brun ris som begynner å bli dårlig lukter - tro meg, etter dette kan du alt om den lukten. Har du luktet ris som er i ferd med å bli dårlig (som for eksempel lunch bestående av brun-ris onigiri på vei fra Oslo til Osaka noen timer etter at den burde ha blitt spist) vet du hva jeg snakker om. Har du dører inn til kjøkkenet vil jeg anbefale å holde dem lukket. Kjøkkenviften kan også få jobbe litt om du ikke helt klarer lukten og gjerne vil tynne den ut.
La oss anta at du holdt ut og at det er 22-23 timer etter at du satte den potensielle nattoen i ovnen. Ta ut en av formene og kikk under aluminiumsfolien. Dersom det har kommet et hvitt lag med noe som ser ut som rim på bønnene er vi i god gang. Om du i tillegg kjenner lukten av natto er alt vel. La det stå til det har gått 24 timer før du setter formene i kjøleskapet. Uten å ta av aluminiumsfolien. Bakterienes arbeid vil gå saktere og nattoen vil modnes til en rundere og mer balansert smak. Proteinene vil brytes ned til aminosyrer. Det som bare et døgn før var myke bønner vil nå være slimete og glatte og fulle av snadder. Dersom de blir lagret for lenge vil de bli kornete. Blir de ikke lagret lenge nok vil de bli skarpe i smaken. Jeg pleier å la dem stå 4 dager i kjøleskapet før jeg pakker det jeg ikke spiser i løpet av en to-tre dager i porsjonspakker (jeg er enkel og stapper det i plastposer) før det går i fryseren. Det er bedre å bruke små plastesker - mindre klin - men små plastposer gjør også nytte.
Itadakimasu!

Tøtsj-skjermer

Jeg merker jeg blir bortskjemt av Apple sine tøtsj-skjermer. På iPhonen trenger du bare berøre skjermen, så er "trykket" registrert.
Da jeg kom til Ski Sykehus for å ta en bilder av lungene (greit å sjekke at alt er vel sånn en gang i blant) måtte jeg trekke kølapp for å registrere meg. Jeg berørte skjermen. Jeg trykket forsiktig. Ingen reaksjon. Hva pokker er det med denne maskinen? tenkte jeg. Funker ikke? Så trykket jeg hardt midt på knappen og et eller annet skjedde, og jeg fikk ut en kølapp med nr. 453 på.
Merkelig at noe så lite som en tøtsj-skjerm skal være så irriterende. Men det gjør jo at en setter pris på Apple sin løsning istedet for den passive skjermen hvor du virkelig må trykke for å få noen reaksjon.

Og det var dett for i dag.

-- Post On The go from my iPhone.

Location:Vardåsveien,Ski,Norway

En sykkel vel verd å ta en titt på

Paul Cox var en av Indian Larrys medarbeidere før han døde for noen år siden. Han har tydeligvis lært noe av det. Fant denne oversikten på Iron Works sin side, under tittelen Paul Cox's Sword of Damocles. Så, om du har litt tid til overs, ta en titt.

Keep the rubber on the asfalt

Ta toget, ta toget, ta toget

På vei fra Bergen. Vått og grått og ingen tegn til vannkrisen som har tvunget bergenserene til å rasjonere.
Over fjellet snødde det friskt. På vei til Bergen var det strålende vær midt på, men returen har vært svært så deprimerende og grå.
Mange merkelige mennesker samlet på en slik doning. Studenter, barn, gamle, voksne, ungdommer. You name it.
Ifølge klokka er det bare 25 minutter igjen til vi landet i Oslo, med derpåfølgende tog til Ås. Da har jeg vært på farten siden 10:28 i dag tidlig. Ikke for ille. Men det er ikke spesielt givende å sitte slik og se ut av vinduet mens baken sitter stemplet på et sete.
Hadde heldigvis med meg en bok. Ser ut til at jeg har spart den siden jeg var i England i september 2008. The Long Way Down med McGregor og Boorman. Akkurat det pasienten trengte for å komme gjennom turen over fjellet. For å ta toget er ikle for de utålmodige. Og å lese en reiseskildring fra Scotland til Sør-Afrika vag nok underholdning til at turen i allefall ble noe kortere.
Vel verd å lese.
Nå venter fruen hjemme på Ås, og vi kommer snart til Oslo S.



-- Post On The go from my iPhone.

Location:Løkketangen,Sandvika,Norway

…og nå noe matrelatert…

Det er to "skoler" innen mat og helse.

Den ene snakker om lite fett, lite protein og mye grønnsaker og komplekse karbohydratet.

Den andre snakker om lite karbohydrater og rikelige mengder med fett og proteiner.


Hvor et "vanlig" kosthold har kanskje 50-60% karbohydrater, 10% protein og 25-35% fett har en lavksrbo ideelt sett under 10% karbohydrater, 10-15% proteiner og resten fett.

Et av målene med lav-karbo kosthold er å forbrenne fett. Noe som høres selvmotsigende ut. For, når vi spiser fett, så blir vi feite, ikke sant?

Om det lærdes de stridige. For ikke å snakke om at de såkalte ekspertene krangler så cellulitt og blodpropper hagler.

En ting de er enige om er at insulin er det eneste hormonet som lagrer fett eller fører til at kroppen lagrer fett. Med det i tankene vil jeg si at det er logisk at om man spiser mye insulinfremmende mat, vil dette føre til at kroppen lagrer mer fett, ergo legger vi på oss.



Hva mener jeg med insulinfremmende mat?

Ganske enkelt - alt som inneholder raske karbohydrater, som igjen betyr all prossesert mat som inneholder sukker, hvitt mel, hvit ris, hvit pasta. Og hva er så dette? Tenk alt som er pakket i fargerik papp- eller plastembalasje, som koster ingenting og som de setter i ansiktshøyde og nær kassen i butikken.
For ikke å snakke om det som lukter som en kjemisk fabrikk, er fargerikt og som ungene stapper i trynet hver helg hvorpå de løper som spedalske nyfrelste rundt i huset til foreldrene går fra vettet og ikke vet hva de skal gjøre med de jæ..a ungene.


Vil du leve lenge - ungå overprossesert mat. Lag maten sjæl og vit hva du stapper i deg. Et med vett.



Så, til oppskriften for dagen. Denne er hentet, i hovedsak, fra internett. Husker ikke helt hvor jeg fant den, men ærevære den som kom med den første gang. Jeg har laget min variasjon over oppskriften, og funnet noe jeg synes er meget smakfult og godt.

Det gode med dette "brødet" er ikke bare smaken og konsistensen, men også hvor lenge du kan gå uten igjen å bli sulten, noe som er ganske fascinerende. Vanligvis eter jeg hver annen eller tredje time fordi jeg er sulten. Etter at jeg begynte å spise dette brødet eter jeg to ganger for dagen. Frokost og middag. Og jeg er ikke spesielt sulten underveis. Nå skal det sies at jeg drikker mye grønn te, som jeg antar fyller magen og klarer hjernen.



Det du trenger er:

50 gram linfrø

50 gram gresskarkjerner

100 gram solsikkefrø

100 gram sesamfrø

100 gram kruskakli

6 egg

⅔ boks Crème Fraîche

½ boks Kesam

2 ts bakepulver

½ dl eller såmed olje (oliven eller raps)

1 ts godt havsalt



Det du gjør er:

Legg lingfrøene i vann i 2-3 timer og sil gjennom dørslag før du begynner selve bakingen.
Ha alt det tørre i en kjøkkenmaskin. Bland. Tilsett crème fraîch, kesam, olje og bløtlagte linfrø. Bland. Tilsett ett og ett egg mens du rører på laveste hastighet. Du vil ikke at det skal skumme.

Hell røra i en brødform kledd med bakepapir.

Sett inn i ovnen ved 190°C i en time.

Ta ut, la kjøle ned, nyt.

Oppbevared i kjøleskap. Varer i allefall 4 dager. Har ikke klart å lagre det lenger. Det er for godt til å la ligge!




Variasjoner:

Du kan variere med å ha i valnøtter og mandler. Jo mer du hakker opp, jo finere blir brødet.
Jeg har ofte i en knivsodd med taremel og kanskje litt kardemomme sånn for smakens skyld.

Hva du velger som det tørre er litt opp til eget eksperiment. Men det bør være 400 gram tørt mot mengden væske.



Carpe maten quam minime credula postero - nyt maten, ikke sett all din lit til fremtiden



Itadakimasu!