Mina-san. Beklager stillheten. Lite støy på radaren de siste ukene. Må si jeg faktisk ikke er helt sikker på hvilken uke vi er i. Men det er helt sikkert riktig uke, tross alt.
Det har tuslet avgårde, dag for dag. Under en måned til første eksamen, en måned til siste. Og litt over en måned til julebord/møte i RCMCV.
Første eksamen: Ernæringslære. Siste eksamen: Matte. Og innimellom sjal det bygges studio, forberede til neste film og generell leving. Og, selvsagt, en og annne oppgave som skal innleveres.
Heldigvis det lang juleferie i år. Med mindre jeg bestemmer meg for noe i januarblokka. Det er forskjellen på et par og fem uker "ferie".
Livet har ellers roet seg ned og kommet inn i en slags rutine. Ikke en spennende eller interessant sak, men det går, time for time mot jul. 1. semester er snart over.
Og nå begynner matten for denne uka. Hva skal vi ha om i dag? Time will shåv.
Taim ut.
-- Post On The go from my iPhone.
onsdag 18. november 2009
fredag 6. november 2009
Uke 12
Så var uke 12 over. Vi er i November. Snøen har kommet, gått, kommet og smeltet igjen. Studentlysten er som være ute - svært skiftende og stort sett forbanna kaldt. Andre ting jeg heller vil gjøre. Det er helt sikkert - jeg er ikke skåret ut til et slikt liv.
For de som da vil påstå at jeg velger den enkle veien ut dersom jeg bestemmer meg for ikke å fortsette etter jul vil jeg si det heller motsatt. Jeg velger den vanskelige veien ut. Et liv fyllt med usikkerhet, mye arbeid, lange dager, dårlig råd og minstepensjon. Men også et liv fyllt med kreativitet, latter, tårer, svette og gleden over å se andre mennesker kose seg. Noe jeg neppe vil oppleve som arbeider i et eller annet matkonsern.
Ti år (sånn røfft regnet) som frilans har satt sine spor. Friheten! Åh, friheten. Ligger der som en grønn eng så langt øyet kan se på andre siden av gjerdet. Jeg var på andre siden av gjerdet i mange år. Og jeg trodde livet ville være så mye bedre på andre siden av gjerdet (der jeg er nå). Så feil kan man ta.
Garantert mange som vil vil bli skuffet. Og noen som blir glade. Men, hvem bryr seg egentlig om hva andre mennesker mener. De lever ikke mitt liv. Kun én person lever mitt liv. Ore-sama.
Stødy hard. Live a lång, båring laif.
Eller, Vrait ån!
For de som da vil påstå at jeg velger den enkle veien ut dersom jeg bestemmer meg for ikke å fortsette etter jul vil jeg si det heller motsatt. Jeg velger den vanskelige veien ut. Et liv fyllt med usikkerhet, mye arbeid, lange dager, dårlig råd og minstepensjon. Men også et liv fyllt med kreativitet, latter, tårer, svette og gleden over å se andre mennesker kose seg. Noe jeg neppe vil oppleve som arbeider i et eller annet matkonsern.
Ti år (sånn røfft regnet) som frilans har satt sine spor. Friheten! Åh, friheten. Ligger der som en grønn eng så langt øyet kan se på andre siden av gjerdet. Jeg var på andre siden av gjerdet i mange år. Og jeg trodde livet ville være så mye bedre på andre siden av gjerdet (der jeg er nå). Så feil kan man ta.
Garantert mange som vil vil bli skuffet. Og noen som blir glade. Men, hvem bryr seg egentlig om hva andre mennesker mener. De lever ikke mitt liv. Kun én person lever mitt liv. Ore-sama.
Stødy hard. Live a lång, båring laif.
Eller, Vrait ån!
Abonner på:
Innlegg (Atom)