Av og til et det å ta seg en time på bakenden balsam for sjelen. Særlig når man innser at med litt planlegging kunne det vært unngått, men at det faktisk kanskje var for det beste når alt kom til stykket.
Som i dag, på vei til Tønsberg. Hadde jeg sjekket rutetiden for bussen fra Horten til Tønsberg kunne jeg taimet reisen noe bedre. Istedet for å vente i Horten, på en kafé med en kopp kaffe (øl hadde vært bedre, men siden jeg skal jobbe når bussen endelig dropper meg av utenfor studioet til Steinar, fant jeg ut at den trygge ruta var veien å gå. Det sagt, en øl hadde vært ytterligere en god smøring av sjelelig balsam på en varm sommerdag).
Jeg sitter ved et bord, skriver dette og har utsikt til tre unge, vakre og rimelig velformede eksemplarer av arten Homo Sapiens Femininus. Bare ikke si noe til kona om at jeg faktisk har dem i blikket hver gang jeg hever øynene fra tastaturet. På den andre siden, de er vanskelig å
ikke legge merke til, der de sitter i sommerlige klær og kvinnelige attributter spredt utover synsfeltet. Som sagt, hold det for deg selv.
Men jeg fikk det bekreftet igjen hvorfor jeg kjøpte meg en Harley- det å satse på det offentlige har aldri vært en god idé. Du kan'ke stole på dem. Når jeg får det midlertidige vognkortet vil det være egendrift for alle penga. Siden jeg ikke har hatt egen bil på endel år, og ikke har planer om å anskaffe en, har jeg til nå vært avhengig av å låne kjøretøy, noe som alltid er frustrerende, ikke bare for den som må låne bort bilen, men vel så mye for den som låner bilen, i dette tilfelle undertegnede.
Med en egen baik vil det forandre seg. Man kan kaste seg i salen når det er behov for det, uten andre tanker enn å kle seg etter været. Det er selvfølgelig kjedelig å kjøre når det pisser ned, når det faktisk regner
oppover eller vannrett, men når man tar et valg er det ikke så mye annet å gjøre enn å leve med det. Den gamle klisjeen eksisterer også her, den med dårlige klær og dårlig vær. Trenger ikke si så mye mer, gjør jeg?
Kan jo nevne litt hva jeg har anskaffet. En 1982/3 Harley-Davidson jernsportster, for tiden lakkert matt svart, men har planer i vinter. Den går greit, har en viss tendens til nysing, men den går som forventet av en såpass gammel sykkel. Jeg visste hva jeg gikk inn i. Dette er, tross alt, den 2. jern-sportsteren jeg har. Den er et par år yngre enn den første, og jeg kan se endel forandringer, blant annet er ramma betraktelig kraftigere konstruert. så når jeg en gang får skrudd sammen '79-ern blir det valgets kval og to i garasjen. Luksusproblem tror jeg det kalles.
Vel, da sitter jeg på bussen til Tønsberg, 40 kroner fattigere, og om man gjør en kjapp kalkulasjon for hvor mye det faktisk koster å reise offentlig: tog: 73, båt: 33, buss: 40. Totalt, én vei, 146,-. Med sykkel: bensin: ca 30, båt: 55. Totalt, én vei, 85. Hmmm, nesten halve prisen. Det er selvsagt ikke tatt med alle andre utgifter på sykkelen, men tror nok vi kommer i mål på under hundrelappen.
Raid on!
- Posted using BlogPress from my iPad
Location:Ringshaugveien,Tonsberg,Norway
