Enda en uke er over. Sakte men sikkert nærmer det seg eksamen. November står for døren, med oppgaver og undervisning.
I det siste har jeg begynt å lure på om dette virkelig er det jeg har lyst til å gjøre. Er jeg faktisk 'cut out for' en akademisk utdanning, eller er jeg mer av den artistiske, frie sjelen?
Vel, mandagen åpenbarte seg med fiskeøvelse i matvitenskap. Et kakk til hodet, kutting av gjellebuer (bløgging), en runde i vann så den får b¬odd av seg, så er det fjerning av innvoller og blodrand (nyrer) før filletering. Merker det er lenge siden jeg har holdt på med dette. Filettene ble så-som-så. Trening, trening, trening.
Onsdagen var matteløs - da jeg kom til skolen var det en beskjed på døra om at forelesningen var avlyst pga. sykdom. Så jeg gikk opp til et grupperom og leste matte i et par timer.
Torsdagen var bare biologi. Snakk om DNA i dag. Interessant tema. Dypt og vanskelig på mange måter, men interessant. Mye tjuveri og rivalisering i den bransjen virker det som. Og de som vinner Nobel-priser er ikke nødvendigvis heltene i historien.
Fredagen går med til avstøp i Oslo.
Og det var den uka. Den tuslet avgårde i sitt eget tema og før man vet ordet av det er det over og ferdig og helgen som står for døra. Må gjøre fedig matte-øvelsen i helgen. Har regnet alt, må bare føre det inn så det faktisk er lesbart. Må også skrive øvelsen i fisk i helgen. Sammen med å renske ut i kjelleren. Skal lage studio i kjelleren. Vi har ikke råd til å ha verkstedet i Oslo lenger - ikke nok jobber, og siden jeg jobber er det vanskelig å ta store jobber. Men om vi har verksted ikjelleren er det enklere - fordi jeg kan jobbe når jeg er hjemme uten å måtte dra til Oslo.
Så - happy week folks!
torsdag 29. oktober 2009
fredag 16. oktober 2009
Uke 10
Whew. Skal si den gikk fort gitt. Ikke før var mandagen der, så sitter jeg her på en fredag med pissregn utenfor vinduet og matteoppgaver (og en kostholdsøvelse som skal leveres på mandagen) som bare ber om å bli gjort. Lurer på om jeg skal lukke ørene littegrann. Eller om jeg bare skal gi meg over til kunnskapens glede?
Én oppgave denne uka - kjøttproduksjon. Leverte den sammen med Morten P. Ble ferdig i går kveld. Stort sett fornøyd, men 4 sider er lite for en oppgave. Spør du meg. Vet vi glemte å ta med en ting - og det eter meg opp. Vi glemte å ta med en oversikt over tiden det tok fra første til siste batchproduksjon av pølser laget med sellerisaft (nitratkilde) og startkultur (som er med på å gjøre nitratet i sellerien om til nitritt, som gir en rødrosa farge på kjøttet). Men, som Ole Brumm sider - gjort er gjort og spist er spist, og det er det.
Tre, to en - glemt.
Merker høsten har kommet; spensten i ryggmusklene jeg hadde tidligere i sommer - hvor jeg spratt ut av senga sånn ved soloppgang som en spent fjær sluppet løs - er erstattet med en seighet og trøtthet jeg ikke setter pris på. Det å stå opp blir tyngre og tyngre, og det blir sinere og seinere dager. Men jeg kjemper imot så godt jeg kan. Kan ikke la noe så enkelt som høsten knekke livslysten, kan man vel?
Vi er medio oktober, og det er knappe to måneder til eksamener. Tiden har gått fort - noe som var som forventet. Har levd lenge nok til å kjenne tidens akselererende tann.
En ting slo meg - dette er den første blogposten på lenge som faktisk har blitt skrevet foran Mac'en. iPhonen er blitt mer og mer uunværlig og funker som bare det. Ser fram til ebøker med multimediapotensiale når (håper vi) tablet'en til Apple kommer, ifølge ryktene, rett over nyåret. En stor iPhone/iPod Touch. Tror den kan bli revolusjonerende.
Ah, vel. Tallene kaller. Hører de har startet opp. 10, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1…….
Én oppgave denne uka - kjøttproduksjon. Leverte den sammen med Morten P. Ble ferdig i går kveld. Stort sett fornøyd, men 4 sider er lite for en oppgave. Spør du meg. Vet vi glemte å ta med en ting - og det eter meg opp. Vi glemte å ta med en oversikt over tiden det tok fra første til siste batchproduksjon av pølser laget med sellerisaft (nitratkilde) og startkultur (som er med på å gjøre nitratet i sellerien om til nitritt, som gir en rødrosa farge på kjøttet). Men, som Ole Brumm sider - gjort er gjort og spist er spist, og det er det.
Tre, to en - glemt.
Merker høsten har kommet; spensten i ryggmusklene jeg hadde tidligere i sommer - hvor jeg spratt ut av senga sånn ved soloppgang som en spent fjær sluppet løs - er erstattet med en seighet og trøtthet jeg ikke setter pris på. Det å stå opp blir tyngre og tyngre, og det blir sinere og seinere dager. Men jeg kjemper imot så godt jeg kan. Kan ikke la noe så enkelt som høsten knekke livslysten, kan man vel?
Vi er medio oktober, og det er knappe to måneder til eksamener. Tiden har gått fort - noe som var som forventet. Har levd lenge nok til å kjenne tidens akselererende tann.
En ting slo meg - dette er den første blogposten på lenge som faktisk har blitt skrevet foran Mac'en. iPhonen er blitt mer og mer uunværlig og funker som bare det. Ser fram til ebøker med multimediapotensiale når (håper vi) tablet'en til Apple kommer, ifølge ryktene, rett over nyåret. En stor iPhone/iPod Touch. Tror den kan bli revolusjonerende.
Ah, vel. Tallene kaller. Hører de har startet opp. 10, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1…….
torsdag 8. oktober 2009
Uke 9
Allerede i 9. uke. Utrolig men sant.
Kjenner hjernen begynner å bli lett svampaktig - en svamp som nærmer seg metningspunktet. Men om vi har kommet dit enda er selvsagt vanskelig å si.
Jeg kan i det minste si, med hånden på hjertet, at eventuelle huller i hjernen ikke skyldes overinntak av alkoholholdige væsker. Har ikke vært så sober på svært lenge. Om jeg runder en flaske øl i uka er det mye. Nå skal det sies at jeg i ny og ne unner meg en single malt sånn når jeg sitter hjemme og jobber med et eller annet data-basert prosjekt (som å skrive oppgaver og dets like), men det er for småting å regne.
Det går framover sånn generelt. En eksamen og en innlevering i uke 10, så renner det på med ting som skal være ferdig fram til jul.
Sukk - bare en ting å gjøre; smøre litt mer nesefett i boka.
-- Post On The go from my iPhone.
Kjenner hjernen begynner å bli lett svampaktig - en svamp som nærmer seg metningspunktet. Men om vi har kommet dit enda er selvsagt vanskelig å si.
Jeg kan i det minste si, med hånden på hjertet, at eventuelle huller i hjernen ikke skyldes overinntak av alkoholholdige væsker. Har ikke vært så sober på svært lenge. Om jeg runder en flaske øl i uka er det mye. Nå skal det sies at jeg i ny og ne unner meg en single malt sånn når jeg sitter hjemme og jobber med et eller annet data-basert prosjekt (som å skrive oppgaver og dets like), men det er for småting å regne.
Det går framover sånn generelt. En eksamen og en innlevering i uke 10, så renner det på med ting som skal være ferdig fram til jul.
Sukk - bare en ting å gjøre; smøre litt mer nesefett i boka.
-- Post On The go from my iPhone.
tirsdag 6. oktober 2009
Alfred
Jeg har begynt på en kort historie (trur eg) om "meg" og Alfred. Det humper avgårde, setning etter setning, så får vi se hvor vi ender opp. Har med meg notablokk (og NEO'en om det passer seg slik) og jeg tar den fram når math100 eller bus100 går meg imot. Det har blitt litt skriving de siste dagene.
Det hele finner sted (eller, siden jeg ikke helt vet hvor vi kommer til å ende opp, la meg si at det hele starter) på en Lesestedet-liknende kafé med dertilomkringliggende miljø. Hovedpersonen er en vellykket forfatter som er i ferd med å gå tom. Han tjener mer enn nok penger til å holde seg i live, men musen har han større og større problemer med å komme i kontakt med. En gang i tiden var han og musen bestiser. For bare å klare opp noe som kan misforståes - musen her er ikke et lite hårete vesen som aller bedt liker å spise ost og danse rundt julegrøten. Denne musen er en av de greske gudinner som gir inspirasjon.
Så kommer Alfred inn døren. Middelaldrende Alfred med de fascinerende grønne øynene og en kunnskap som neppe er av denne verden...
-- Post On The go from my iPhone.
Det hele finner sted (eller, siden jeg ikke helt vet hvor vi kommer til å ende opp, la meg si at det hele starter) på en Lesestedet-liknende kafé med dertilomkringliggende miljø. Hovedpersonen er en vellykket forfatter som er i ferd med å gå tom. Han tjener mer enn nok penger til å holde seg i live, men musen har han større og større problemer med å komme i kontakt med. En gang i tiden var han og musen bestiser. For bare å klare opp noe som kan misforståes - musen her er ikke et lite hårete vesen som aller bedt liker å spise ost og danse rundt julegrøten. Denne musen er en av de greske gudinner som gir inspirasjon.
Så kommer Alfred inn døren. Middelaldrende Alfred med de fascinerende grønne øynene og en kunnskap som neppe er av denne verden...
-- Post On The go from my iPhone.
fredag 2. oktober 2009
Uke 8
Tro det (eller ei) men uke 8 er nå ved veis ende. Små forandringer i rutinen - fra nå av er min "arbeidsdag" på fredager. Dvs. jeg er student fra mandag tom torsdag, jobber på fredag og, om nødvendig, tilbringer lørdagen på lesesalen. Søndag er offdag.
Så når dette skrives sitter jeg på Kaffebrenneriet nær Universitetet i Oslo (ikke Blinderen). Så freda'n er tilbake. Vi tar'n helt ut i dag og drar på kino også. Hakk'e vært på kino siden vi flyttet fra Tønsberg. District 9 er filmen og Eldorado er stedet. Prøvde først på Ringen, men fy pokker for en pris. 220,- for to. Vi sparer 100,- ved å gå på Eldorado i steden. Tviler på at filmen er 100 kroner bedre på Ringen.
Men tilbake til det viktigste. Åssen det går på skolen etter 8 uker.
Vel. Tungt og det blir tyngre. Lurer på om hjernen min er i ferd med å fylles. Hjernefjerter blir vanligere og det er tider hvor bare det å regne ut 2x-100=0 får hjernen til å gå i stå. Håper det løsner og at trakten (det er i allefall slik jeg ser hjernen og læring) snart rennet unna og inn i lagersystemet så det er plass til nytt. Kanskje et par single malt vil gjøre nytten? Alkohol løser som kjent opp fett, så kanskje den løser kloggen også?
Spesielt BUS100 er kryptisk for tiden. Det er då mange uttrykk at hjernen nekter å ta imot mer. Det som skjer er at øynene blir tunge og natten setter inn (prematurt).
Nei, tror nok en liten Edradour vil gjøre susen.
Vel. Nok for nå. Må jobbe litt, vett'u.
-- Post On The go from my iPhone.
Så når dette skrives sitter jeg på Kaffebrenneriet nær Universitetet i Oslo (ikke Blinderen). Så freda'n er tilbake. Vi tar'n helt ut i dag og drar på kino også. Hakk'e vært på kino siden vi flyttet fra Tønsberg. District 9 er filmen og Eldorado er stedet. Prøvde først på Ringen, men fy pokker for en pris. 220,- for to. Vi sparer 100,- ved å gå på Eldorado i steden. Tviler på at filmen er 100 kroner bedre på Ringen.
Men tilbake til det viktigste. Åssen det går på skolen etter 8 uker.
Vel. Tungt og det blir tyngre. Lurer på om hjernen min er i ferd med å fylles. Hjernefjerter blir vanligere og det er tider hvor bare det å regne ut 2x-100=0 får hjernen til å gå i stå. Håper det løsner og at trakten (det er i allefall slik jeg ser hjernen og læring) snart rennet unna og inn i lagersystemet så det er plass til nytt. Kanskje et par single malt vil gjøre nytten? Alkohol løser som kjent opp fett, så kanskje den løser kloggen også?
Spesielt BUS100 er kryptisk for tiden. Det er då mange uttrykk at hjernen nekter å ta imot mer. Det som skjer er at øynene blir tunge og natten setter inn (prematurt).
Nei, tror nok en liten Edradour vil gjøre susen.
Vel. Nok for nå. Må jobbe litt, vett'u.
-- Post On The go from my iPhone.
Abonner på:
Innlegg (Atom)