onsdag 23. desember 2009

Julehilsen fra de dype skoger

Mina-san.
En julehilsen fra de kalde (men overaskende lite snøfyllte) skoger. Jeg er hos min søster for å feire julaften. En haug med unger og stor juleglede. Morgendagen (dvs. julaften 2009) blir vel et klimaks. Og, for all del, julaften er for de små.

Så, vi får gå inn i den lille delen, hver og en av oss, og nyte julen med mat og gaver.

God jul.

Location:Elverum,Norway

torsdag 17. desember 2009

Juleferie!

Jeg sitter nå på en kafé i Ski og feirer ferdigstillelsen av siste eksamen (matte) og begynnelsen av juleferien. Et par julegaver til onkelbarna, sying av patch på bikervesten, produksjon av "Hoftuns granola, Limited 2009 edition", og så er det avreise til Bryne i morra. Møte i RCMCV.

Januar begynner med forkurs i kjemi hver mandag og onsdag før vårparallellen starter rett før januar skifter til februar.

Vel, things to do.

Da' ta' og ho-ho-ho.

Marry kristmas og happy nju år.


-- Post On The go from my iPhone.

Location:Linjeveien,Ski,Norway

mandag 7. desember 2009

Eksamen

Og da er det 5 minutter til første eksamen i mitt første semester på UMB. Ernæringslære. Åpen bok. Tre timer. Ferdig klokka 17:00. Det går som det går.

Gyabo!


-- Post On The go from my iPhone.

Location:Drøbakveien,Ås,Norway

torsdag 3. desember 2009

Eksamensperioden henger nå over oss som en tordensky

Så er vanlig undervisning over. Hadde avslutning i dag på MVI100. Smakte på pølsene vil lagde, osten vi lagde og isen vi lagde. Fikk med meg litt is og ost hjem også. Stod over pølsene.

Jeg mener, pølser æ'kke så godt.

Mandag er første eksamensdag. Aner ikke hvor enda - håper selvsagt å finne ut det i løpet av dagen. Siste eksamen er den 17. desember, mattematikk. Tiden opp til den dagen blir daglige eksamensoppgaver. Skulle tro matten sitter i fingrene med niregning fram tid deadline.

Ser ut til at det ikke blir noen fag i januar. Forkurs i fysikk og kjemi, selvsagt, men ingen andre fag. Passer forsåvidt bra - har nok å henge finga i her hjemme.

Så, neste blog-entry blir vel kanskje neste uke. Vi får se hvordan det ligger an.

Til da - jepp, jeg skal knekke et bein eller to.

onsdag 18. november 2009

Og stillheten hadde senket seg...

Mina-san. Beklager stillheten. Lite støy på radaren de siste ukene. Må si jeg faktisk ikke er helt sikker på hvilken uke vi er i. Men det er helt sikkert riktig uke, tross alt.

Det har tuslet avgårde, dag for dag. Under en måned til første eksamen, en måned til siste. Og litt over en måned til julebord/møte i RCMCV.
Første eksamen: Ernæringslære. Siste eksamen: Matte. Og innimellom sjal det bygges studio, forberede til neste film og generell leving. Og, selvsagt, en og annne oppgave som skal innleveres.
Heldigvis det lang juleferie i år. Med mindre jeg bestemmer meg for noe i januarblokka. Det er forskjellen på et par og fem uker "ferie".

Livet har ellers roet seg ned og kommet inn i en slags rutine. Ikke en spennende eller interessant sak, men det går, time for time mot jul. 1. semester er snart over.
Og nå begynner matten for denne uka. Hva skal vi ha om i dag? Time will shåv.

Taim ut.


-- Post On The go from my iPhone.

fredag 6. november 2009

Uke 12

Så var uke 12 over. Vi er i November. Snøen har kommet, gått, kommet og smeltet igjen. Studentlysten er som være ute - svært skiftende og stort sett forbanna kaldt. Andre ting jeg heller vil gjøre. Det er helt sikkert - jeg er ikke skåret ut til et slikt liv.

For de som da vil påstå at jeg velger den enkle veien ut dersom jeg bestemmer meg for ikke å fortsette etter jul vil jeg si det heller motsatt. Jeg velger den vanskelige veien ut. Et liv fyllt med usikkerhet, mye arbeid, lange dager, dårlig råd og minstepensjon. Men også et liv fyllt med kreativitet, latter, tårer, svette og gleden over å se andre mennesker kose seg. Noe jeg neppe vil oppleve som arbeider i et eller annet matkonsern.
Ti år (sånn røfft regnet) som frilans har satt sine spor. Friheten! Åh, friheten. Ligger der som en grønn eng så langt øyet kan se på andre siden av gjerdet. Jeg var på andre siden av gjerdet i mange år. Og jeg trodde livet ville være så mye bedre på andre siden av gjerdet (der jeg er nå). Så feil kan man ta.

Garantert mange som vil vil bli skuffet. Og noen som blir glade. Men, hvem bryr seg egentlig om hva andre mennesker mener. De lever ikke mitt liv. Kun én person lever mitt liv. Ore-sama.

Stødy hard. Live a lång, båring laif.

Eller, Vrait ån!

torsdag 29. oktober 2009

Uke 11

Enda en uke er over. Sakte men sikkert nærmer det seg eksamen. November står for døren, med oppgaver og undervisning.
I det siste har jeg begynt å lure på om dette virkelig er det jeg har lyst til å gjøre. Er jeg faktisk 'cut out for' en akademisk utdanning, eller er jeg mer av den artistiske, frie sjelen?

Vel, mandagen åpenbarte seg med fiskeøvelse i matvitenskap. Et kakk til hodet, kutting av gjellebuer (bløgging), en runde i vann så den får b¬odd av seg, så er det fjerning av innvoller og blodrand (nyrer) før filletering. Merker det er lenge siden jeg har holdt på med dette. Filettene ble så-som-så. Trening, trening, trening.

Onsdagen var matteløs - da jeg kom til skolen var det en beskjed på døra om at forelesningen var avlyst pga. sykdom. Så jeg gikk opp til et grupperom og leste matte i et par timer.
Torsdagen var bare biologi. Snakk om DNA i dag. Interessant tema. Dypt og vanskelig på mange måter, men interessant. Mye tjuveri og rivalisering i den bransjen virker det som. Og de som vinner Nobel-priser er ikke nødvendigvis heltene i historien.

Fredagen går med til avstøp i Oslo.

Og det var den uka. Den tuslet avgårde i sitt eget tema og før man vet ordet av det er det over og ferdig og helgen som står for døra. Må gjøre fedig matte-øvelsen i helgen. Har regnet alt, må bare føre det inn så det faktisk er lesbart. Må også skrive øvelsen i fisk i helgen. Sammen med å renske ut i kjelleren. Skal lage studio i kjelleren. Vi har ikke råd til å ha verkstedet i Oslo lenger - ikke nok jobber, og siden jeg jobber er det vanskelig å ta store jobber. Men om vi har verksted ikjelleren er det enklere - fordi jeg kan jobbe når jeg er hjemme uten å måtte dra til Oslo.

Så - happy week folks!

fredag 16. oktober 2009

Uke 10

Whew. Skal si den gikk fort gitt. Ikke før var mandagen der, så sitter jeg her på en fredag med pissregn utenfor vinduet og matteoppgaver (og en kostholdsøvelse som skal leveres på mandagen) som bare ber om å bli gjort. Lurer på om jeg skal lukke ørene littegrann. Eller om jeg bare skal gi meg over til kunnskapens glede?

Én oppgave denne uka - kjøttproduksjon. Leverte den sammen med Morten P. Ble ferdig i går kveld. Stort sett fornøyd, men 4 sider er lite for en oppgave. Spør du meg. Vet vi glemte å ta med en ting - og det eter meg opp. Vi glemte å ta med en oversikt over tiden det tok fra første til siste batchproduksjon av pølser laget med sellerisaft (nitratkilde) og startkultur (som er med på å gjøre nitratet i sellerien om til nitritt, som gir en rødrosa farge på kjøttet). Men, som Ole Brumm sider - gjort er gjort og spist er spist, og det er det.

Tre, to en - glemt.

Merker høsten har kommet; spensten i ryggmusklene jeg hadde tidligere i sommer - hvor jeg spratt ut av senga sånn ved soloppgang som en spent fjær sluppet løs - er erstattet med en seighet og trøtthet jeg ikke setter pris på. Det å stå opp blir tyngre og tyngre, og det blir sinere og seinere dager. Men jeg kjemper imot så godt jeg kan. Kan ikke la noe så enkelt som høsten knekke livslysten, kan man vel?

Vi er medio oktober, og det er knappe to måneder til eksamener. Tiden har gått fort - noe som var som forventet. Har levd lenge nok til å kjenne tidens akselererende tann.

En ting slo meg - dette er den første blogposten på lenge som faktisk har blitt skrevet foran Mac'en. iPhonen er blitt mer og mer uunværlig og funker som bare det. Ser fram til ebøker med multimediapotensiale når (håper vi) tablet'en til Apple kommer, ifølge ryktene, rett over nyåret. En stor iPhone/iPod Touch. Tror den kan bli revolusjonerende.

Ah, vel. Tallene kaller. Hører de har startet opp. 10, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1…….

torsdag 8. oktober 2009

Uke 9

Allerede i 9. uke. Utrolig men sant.
Kjenner hjernen begynner å bli lett svampaktig - en svamp som nærmer seg metningspunktet. Men om vi har kommet dit enda er selvsagt vanskelig å si.
Jeg kan i det minste si, med hånden på hjertet, at eventuelle huller i hjernen ikke skyldes overinntak av alkoholholdige væsker. Har ikke vært så sober på svært lenge. Om jeg runder en flaske øl i uka er det mye. Nå skal det sies at jeg i ny og ne unner meg en single malt sånn når jeg sitter hjemme og jobber med et eller annet data-basert prosjekt (som å skrive oppgaver og dets like), men det er for småting å regne.

Det går framover sånn generelt. En eksamen og en innlevering i uke 10, så renner det på med ting som skal være ferdig fram til jul.
Sukk - bare en ting å gjøre; smøre litt mer nesefett i boka.

-- Post On The go from my iPhone.

tirsdag 6. oktober 2009

Alfred

Jeg har begynt på en kort historie (trur eg) om "meg" og Alfred. Det humper avgårde, setning etter setning, så får vi se hvor vi ender opp. Har med meg notablokk (og NEO'en om det passer seg slik) og jeg tar den fram når math100 eller bus100 går meg imot. Det har blitt litt skriving de siste dagene.
Det hele finner sted (eller, siden jeg ikke helt vet hvor vi kommer til å ende opp, la meg si at det hele starter) på en Lesestedet-liknende kafé med dertilomkringliggende miljø. Hovedpersonen er en vellykket forfatter som er i ferd med å gå tom. Han tjener mer enn nok penger til å holde seg i live, men musen har han større og større problemer med å komme i kontakt med. En gang i tiden var han og musen bestiser. For bare å klare opp noe som kan misforståes - musen her er ikke et lite hårete vesen som aller bedt liker å spise ost og danse rundt julegrøten. Denne musen er en av de greske gudinner som gir inspirasjon.

Så kommer Alfred inn døren. Middelaldrende Alfred med de fascinerende grønne øynene og en kunnskap som neppe er av denne verden...


-- Post On The go from my iPhone.

fredag 2. oktober 2009

Uke 8

Tro det (eller ei) men uke 8 er nå ved veis ende. Små forandringer i rutinen - fra nå av er min "arbeidsdag" på fredager. Dvs. jeg er student fra mandag tom torsdag, jobber på fredag og, om nødvendig, tilbringer lørdagen på lesesalen. Søndag er offdag.
Så når dette skrives sitter jeg på Kaffebrenneriet nær Universitetet i Oslo (ikke Blinderen). Så freda'n er tilbake. Vi tar'n helt ut i dag og drar på kino også. Hakk'e vært på kino siden vi flyttet fra Tønsberg. District 9 er filmen og Eldorado er stedet. Prøvde først på Ringen, men fy pokker for en pris. 220,- for to. Vi sparer 100,- ved å gå på Eldorado i steden. Tviler på at filmen er 100 kroner bedre på Ringen.
Men tilbake til det viktigste. Åssen det går på skolen etter 8 uker.
Vel. Tungt og det blir tyngre. Lurer på om hjernen min er i ferd med å fylles. Hjernefjerter blir vanligere og det er tider hvor bare det å regne ut 2x-100=0 får hjernen til å gå i stå. Håper det løsner og at trakten (det er i allefall slik jeg ser hjernen og læring) snart rennet unna og inn i lagersystemet så det er plass til nytt. Kanskje et par single malt vil gjøre nytten? Alkohol løser som kjent opp fett, så kanskje den løser kloggen også?
Spesielt BUS100 er kryptisk for tiden. Det er då mange uttrykk at hjernen nekter å ta imot mer. Det som skjer er at øynene blir tunge og natten setter inn (prematurt).
Nei, tror nok en liten Edradour vil gjøre susen.

Vel. Nok for nå. Må jobbe litt, vett'u.


-- Post On The go from my iPhone.

tirsdag 29. september 2009

iPhone covere/deksler

Enhver iPhoneeier med respekt for seg selv vet at en iPhone ikke bare er der for å bli brukt men også for å bli sett. Så det er kanskje et motsetningsforhold mellom ønsket å bruke telefonen i rein tilstand (visuelt sett) og å beskytte den (heller) dyre telefonen mot omverdenens innebygde ondskap.
For de som har fulgt med litt er det ikke overraskende at økosystemet rundt Apples iPhone er enormt. Det finnes deksler for hver en smak og det kommer nye deksler daglig. Det er fler produsenter av disse dingsene enn du klarer å telle med fingre og tær (mao 20-tallsystemet) og antallet andre dubbeditter som er tilpasset Apples håndholdte produkter er hjernesprengende.

Sjøl har jeg brukt ca. ett deksel på den første telefonen. Dvs. det er ikke helt sant. 1 1/2 er riktigere. Jeg brukte en Invisible Shield fra Zagg (tror jeg det var) samt et lærfuteral fra Belkin. Jeg har et Shield til og jeg går og veier for og imot om jeg skal sette det på den nye telefonen. Fordel: Beskytter mot riper.
Ulempe: Gulner, stygge kanter.
Kjennelse: Kanskje.

Jeg bestilte to covere fra et kinesisk (?) selskap. Min viv og jeg kjøpte to covere til iPod Touch i Japan, som viste seg å være fra det sar selskapet som de to nye coverene er fra; SwitchEasy (www.switcheasy.com).
Jeg kjøpte to til min nye iPhone, t svarte covere. Den ene var en SwitchEasy RebelSerpent. Et skikkelig bra deksel. Godt å holde, ser, for å sitere Ronny i Harry Potter, wicked cool ut. Bare én ulempe - du kan ikke bruke Invisible Shield på telefonen - da blir dekselet for lite.
Som nevnt over, jeg veide for og imot å sette på Invisible Shield, og fant ut at jeg like godt kunne prøve. Angrer litt på det.
Heldigvis kan jeg fortsatt bruke Colors som jeg kjøpte til samme tid. Silikon med en fløyelsmatt overflate. Og en stor, rød home-knapp. Ikke like god å holde som Rebel'en, sansynligvis ikke like sikker og beskyttende, men et ekstremt bra andrevalg. Kommer til å beholde Rebel'en og antar jeg kommer til å ta av Invisible Shield en eller annen dag - da skal Rebel'en på igjen. Med mindre jeg finner et deksel i bambus eller tre. Eller får råd til et deksel i aluminium med utskiftbare linser. Men den tid den tid.

-- Post On The go from my iPhone.

lørdag 26. september 2009

Kaféer er bra kontorer

Fant denne i Aftenposten i dag - og den bekrefter det jeg alltid har visst - kaféer er ypperlige steder å skrive. I det heletatt - det beste stedet å skrive er vekk fra kontoret. Jeg har funnet ut at kreativ skriving er mer eller mindre umulig på kontoret. Jeg skjønner godt Hemingway og hans like som tilbrakte timer på kaféer over hele verden mens de skrev på de neste mesterverkene. Jeg skjønner også Roald Dahl som gikk ut i skuret sitt for å skrive sine mesterverk. Og jeg er helt med på den at for å skrive må i allefall jeg gjøre noe helt annet enn å sitte foran datamaskinen på kontoret med sitt ene ørlielle vindu hvor jeg skimter himmel og en bjørk. Nei, skulle ønske Starbucks kunne få ræva i gir og få opp en kafé her på Ås. Men i mellomtiden har jeg jo alltids Lesestedet som er et godt substitutt.

Vrait ån.

torsdag 24. september 2009

Uke 7

Tiden har vinger, dere. Fly, fly away.
Nok en uke nærmer seg slutten. Én dag igjen før helgen og starten på uke 8 derpåfølgende.

Denne uka har vært travel - ikke så mye på skolen som i firmaet mitt, Freax FX. Jeg har hjulpet min hulde viv med å lage en maske til Tommy Wirkolas neste film. Kan ikke si mer. Hysj, hysj og alt der der. Så jeg har ikke tilbrakt så mye tid med bøkene som jeg skulle ønske. Har heller ikke hatt mulighet til å dra på foto-shoot med fotoklubben, ei heller hatt mulighet til å være med på redaksjonsmøte i Tuntreet. Må ta igjen mangel på lesing i helgen - har også en oppgave i Ernæringslære som må gjøres ferdig. En kostholdsøvelse hvor alt matinntak i løpet av to dager skal veies. Vi sprakk litt i går, da vi "slummet" ved å gå på McDonalds etter å ha laget form og renset den. Fant ut det var snart 5 år siden sist vi var hos søppelmatpusheren. Fant også ut, etter å ha spist og sett resultatet av den type mat på mange andre av gjestene (ikke vakkert syn, tro du meg) at det blir minst 5 år til neste gang også. Så en eller annen gang i 2014 blir det kanske McD-"mat" igjen.

Ellers begyner jeg nå å se sammenhengen i fagene. De henger sammen, og det blir sagt at matvitenskap er en slags "bastard" som ikke tilhører en spesiell gren men er litt over hele linja, og plukker mer eller mindre fra det som er nødvendig for å komme fram til resultatet.

Vel, det var uken som har gått reint skole- og arbeidsmessig sett. Keep tuned.

-- Post On The go from my white iPhone 3Gs

torsdag 17. september 2009

Uke 6

Tiden raser avgårde. Jorden spinner gjennom universet med en tankeknusende hastighet, og alt vi merker, vi små atomer i det store og det hele, er at solen kommer opp hver morgen og synker ned bak horisonten hver kveld. Hvor meningsløse vi egentlig er. Hvor ubetydelige i det store og det hele. Og vi tror vi er noe? Ha, ha, ha.

Hvorfor jeg snakker slikt høyfilosofisk kvasi-intelligent yabberwocky? Biologi 100, min venn. Om alle visste hva som faktisk foregår inni oss, inni (og utenpå) alt som omgir oss, ville vi vært noe mer ydmyke. "Jeg" eksisterer ikke. Den eneste dom kan snakke om "jeg" er bakterier og amøber. Alle flercellede organismer er "vi". Så "vi" er alt som teller. Og hadde vi visst hvor mye fascinerende ting vi har inne i oss, som utgjør "vi'et" ville vi trått noe varsommere på planeten tellus.

Nok om det. Var ikke meningen å minne deg på at du er ubetydelig. Selv om du er det. Sett i den store sammenhengen. Hva var det en eller annen statsmann sa? At 10 mennesker blir drept i en ulykke er en tragedie, men at 100000 dør er statistikk?

Ellers har dette vært en tung uke. Sliter med fokus. For mange distraksjoner, trur eg. Lider litt fra mitt liv som selvstendig, fri og frank. Nå er jeg nødt til å være en del av noe som ikke er rigid for en kort stund, men for lang tid av gangen. Er ikke sikker på hvor mye jeg faktisk trives med akkurat den greia.

Et lite bilde fra lesesalsplassen min illustrerer poenget - jeg er "på jobb" selv om jeg ikke har noen forelesninger - det må øve og leses og regnes for at jeg skal klare å komme meg igjennom dette her. Vil ikke kalle det et mareritt - det er heller en bøtte med kaldt vann i trynet; du våkner men er så desilusjonert og stedvill at det tar litt tid å få ræva i gir.




For de som lurer på hva det grønne tastaturet til venstre er, så kalles det en NEO, og er det jeg kaller en digital skrivemaskin. Lett, godt tastatur, 700 timer batteritid (!) og perfekt å dra med seg på tur.

Vel, vel. Tilbake til boka. Må lese litt om derivasjon før bedriftsøkonomisk analyse-oppgaver står for tur etterfulgt av kapittel 5 i biologi. Så er det helg.


-- Post On The go from my iPhone.

torsdag 10. september 2009

iTunes 9

Apple har sluppet iTunes 9 med endel godsaker. Det hele foregikk i går, under stor fanfare med sjefen sjøl, Steve Jobs, som hovedmann. Enel nye ting, som iTunes LP, hvor de forsøker å bringe tilbake albumene med alle godsakene dette innebærer uten at de er begrenset til et fysisk medium. Tenk bilder, tekst, musikk. Men tenk også video, interaktivitet og "groove".
Er sjøl av den generasjonen som vokste opp med LP-plater og dette er noe jeg har savnet i den moderne digitale tidsalder.

De har også mer snadder til filmer og tv-serier, men her på pottitthaugen Norge varer det vel enda noen år før vi ser noe til det i iTunes.

De slapp også en ny versjon av iPhone OS. 3.1 er nyeste versjonen, men har enda ikke lekt nok med det til å si ja eller nei. Men en god ting er at du nå kan plassere, legge til, slette og flytte apps fra iTunes framfor å måtte knote på iPhonen sjøl.

-- Post On The go from my iPhone.

tirsdag 8. september 2009

Workshop

Tirsdager er foreløpig ganske så ledige. Det er bare gruppeøvinger for min del, og heldigvis er det mulig å velge mellom flere dager. Mao. jeg har valgt øvinger på andre dager enn tirsdag. Så her er jeg. Midt i Oslo. Setter opp hyller og bord. Kjenner hvordan hele huset vibrerer når tungtransporten dundrer forbi i Hausmannsgata. Og tenker at livet i grunnen er ganske ålreit. For meg er dette nesten som en fridag sånn omlag midt i uka.
Vi må klargjøre verkstedet for produksjon. Arbeidsbenker og ventilasjon må opp. Airbrush og trykkluftsystem må gjøres klar. For fra nå er det ikke så mye sminke-effekter som teller. Animasjon, maquetter, cg og stopmotion er det som svever i vår profesjonelle horisont.

Men, i morgen er det atter en skoledag. Back to work.


-- Post On The go from my iPhone.


-- Post On The go from my iPhone.

mandag 7. september 2009

BlogPress - et par dager etter

Noen kommentarer til BlogPress for iPhone.
Dersom du publiserer umiddelbart funker det utmerket. Men ikke lagre som 'draft'. Da forsvinner det ut i store intet for aldri å finne veien tilbake. Hva som gjør det er umulig å si, men alt er ikke vel i dette programmet!
Jeg kommer fortsatt til å bruke programmet - for all del - men ikke til viktige ting. Til det er det for ustabilt.
Skulle ønske det ikke var slik...


-- Post On The go from my iPhone.

Uke 5

Uke 5 er over. Den kom som en brautende kjempe og hang over meg hele helgen. Men som så ofte her i livet, når du først er midt i det raser det avgårde uten å være halvparten så ille som man tror og forventer.
Så også med uke 5. Som fór forbi som et løv i en storm.
Mandagen begynte med ernæringslære. Læreren er helt sikkert erfaren som forsker, men er noe klønete foran en klasse. Men, det bar første dagen vi hadde henne, så det kan hende hun tør opp og strammer inn. Heldigvis var hun ikke en av disse inntørkede fruentimmerene som har levd på løverannrøtter og hirsefrø ispedd litt kildevann og en klype salt for smaken skyld de siste førti årene, inntørket og brun som svisken hun eter for fordøyelsens skyld. Hun var en på grensen til frodig (for å si det sånn).
Reint faglig sett bekreftet det noe jeg har ment lenge - offisielle anbefalinger er basert på fingermetoden; du slikker på fingeren og stikker den opp i lufta. Noe som selvsagt er helt feil vei. Fingeren skal ned i jorda om du vil noen vei. Men slik er det kanske når industrien får være med på å bestemme - money talks, etc.

Biologien blir mer og mer interessant. Og mer kompleks. Og mer facinerende for hver side som leses. Samtidig som øynene går i kryss til tider. Æ'kke så lett å bli gammal.

Matten er foreløpig enkel. Antar det bare er et spørsmål om tid før kompleksiteten kaster sine lange skygger i korridorene. Men man må bare sno seg og hoppe fra lysflekk til lysflekk, så kommer vel eksamen som julaften på julenissen - nødvendig om ikke ønskelig.

Og det var dett.

torsdag 3. september 2009

Uke 4

Uke 4 sniker seg mot slutten. Den er en katt på myke poter som smyger langsmed kalenderen timer, på jakt etter helgen og et hvilested før jakten på ny kunnskap igjen tar til.
Dette er vel den første "årntlige" uka. Antall studenter på campus ar eksplodert. Først nå ser jeg hvor mange som faktisk går på UMB. Augustblokka var som en fottur i Alaska framfor en byferie i Tokyo. For bare en uke siden betød det ikke så når når du kom - det var alltid plass til å parkere sykkelen. Kommer man nå med sykkel og vil sette fra seg den selvdrevne jernhesten må man belage seg på å måtte lirke og lure for å få satt den fra seg.
Ellers har denne uka vært rimelig slapp fagmessig sett. Introduksjoner til de fleste fagene - bare bio100 og bus100 har faktisk hatt fagundervisning. Antar neste uke vil være et spark bak sett faglig og arbedsmessig sett. Men det er kanskje like greit. Det er derfor man studerer, er det ikke?

En fordel er at jeg kan bruke en dag på jobben. Jepp - det er en dag uten forelesning og øving. Min hulde viv ser fram til at vi nok en gang kan arbeide skulder til skulder med et filmprosjekt.
Hva det er kan jeg ikke si noe om, men du kommer ikke til å kunne se noe til filmen før uti 2012 eller så.

Til neste gang - fight oh!


-- Post On The go from my iPhone.

3GS snart tilgjengelig igjen på NetCom

Fikk en melding i dag om at den "nye" iPhone 3GS kommer på lager igjen. Det har bare tatt dem en måned.
Er fortsatt litt i tvil om jeg skal oppgradere - skulle gjerne hatt litt kjappere teelfon med mer plass, men det koster pææng, og som fattig student - er det virkelig verd pengene?


-- Post On The go from my iPhone.

Nytt program

Jeg har lett lenge etter et ok blogge-program til iPhonen jeg bærer med meg hvoren jeg går.
Fant "BlogPress" - som denne blogentryen er skrevet på. 17 kroner på iTunes AppStore.

Får se hur det funker i det store og det hele.
-- Post On The go from my iPhone.

tirsdag 1. september 2009

Uke 3

Kjære venner. Jeg har noe å tilstå.
Det vil ikke komme som en overraskelse på de av dere som er eller har vært studenter på et unversitet, men for oss vanlig dødelige som først nå har blitt opphevet til deres eleverte tilstand kom det julekvelden på julenissen; han visste det kom, han jobbet for å svelge unna (all julegrøten), men alikevel jobbet han til siste frist med å få lagt alle pakkene under juletreet.

Denne uken var min "julekveld". Jeg ble sittende med ikke mindre enn 5 rapporter (dvs. 4 rapporter og en presentasjon), så du kan tenke deg hvordan fredagen (etter presentasjonen), lørdagen, søndagen og noen timer på mandagen ble tilbrakt.
Jepp - ansiktet badet i digitalt lys og baken på puta på en stol på et gulv i et kontor. Jeg har fortsatt merker etter mønsteret i puta.

Augustblokka er over - vi hadde bare et fag denne gangen. Faget er ikke ferdig - for all del. Det hadde vært for fantastisk. Tre delfag igjen i innføring i matvitenskap. Fisk, kjøtt og økonomi. Bring it on!

Høstparalellen er her, og dagens to fag er noe så fancy som grunnleggende foretaksøkonomi og matematikk. Morgendagen og fredagen bringer biologi. Mandagen bringer første dag i Ernæringslære. Skal bli interessant å se om hva slags person det er som underviser i det faget - en inntørket helsefrik eller en som har litt mer liv i kroppen? (Nei, jeg er ikke forutintatt. Bare barnslig nyskjerrig).

Og, bare for å nevne det, fra i morgen vil "40 eller så" være ærlig sagt og ikke bare en påtatt tilstand. Det bare timer til det er et fakta. Alt som begyner på 3 og har to siffer er nå forbi for min del. Jeg ønsker 4-tallet velkommen. Enhver mann er i sin beste alder, og mitt voksne liv begynner sånn ca. en gang i fremtiden.

Snakkes.


onsdag 19. august 2009

Uke 2

Vel, så er jeg på andre uka. Augustblokka er for vår del en rolig oppkjøring, men jeg har blitt fortalt at det for mange er den hardeste perioden på denne siden av jul.
Vi har bare ett fag (dvs. noen av oss har to - jeg, med andre, har MATH001, et oppfrisknings/forkurs i matte) nemlig MVI100, noe som vil si matvitenskap. Vi har vært et par dager på tur, til Hval Sjokoladefabrikk ASA i Sandefjord, Kvelde Mølle i Kvelde på mandagen med derpåfølgende sosialt samvær og festligheter. Millba i Skien og Diplom-Is i Brevik var målet for tirsdagen før snuten igjen ble satt himatte.
I dag har vi vært på Vollebekk forsøksstasjon/gård, som jeg antar overtok for Norderås (hvor jeg til en viss grad tilbrakte deler av barn- og ungdommen i og med at min far hadde det som en av sine arbeidsplasser).
Det var litt om grønnsaker, litt om korn, litt om poteter og litt om urter. Jeg merket jeg har blitt noen-og-tjue år eldre - ingen av min fars tidligere kolleger kjente meg igjen. Ah, vel. Det er vel alderen som tynger noen og enhver…
Morgendagen bringer sopp. Og fredagen bringer brødbaking. Med mel fra Kvelde Mølle.
Till next time…

lørdag 8. august 2009

Dag 2

Hadde første virkelige forelesning i dag. Emnet var plantemateriale, vegetabiler, konservering. Maling av mel, baking, mm.
Merkelig følelse å igjen sitte på skolebenken. Eller, sagt på den andre måten, å være på "gæ'ærne sida av kateteret.
Hadde også første forelesning i forkurset i matte, MATH001. God oppfrisking. Merker det er lenge siden jeg har holdt på med den type syssler. Men foreleseren er glimrende. Smører det hele inn på en morsom måte, så du nesten glemmer at du har matte.

Måtte også kjøpe noen bøker i dag. Og en labfrakk. Har en frakk fra da jeg gikk på videregående, men den aner jeg ikke hvor er, og om jeg hadde visst hvor den var tviler jeg sterkt på at den hadde passet så veldig godt. Har ikke forandret meg så mye siden den gangen, men noe breiere over skuldrene har jeg nok blitt.
Hildrande du så dyre bøkene har blitt. 620,- for én bok. For håpe det er verd prisen. Må også kjøpe noen mattebøker. Får håpe jeg finner et pengetre et eller annet sted. Et pengetre med modne frukter det bare er å plukke. Ellers må jeg begyne å spise grus om prisene på bøkene er representative for alle fagene.

Morgendagen bringer excel-trening, Graskurs og MATH001. Torsdag er det om føring av journal.

Herlig å være student. Det er bare det at hjernen ikke har vært brukt på akkuratt det viset på noen år, så det tar litt tid før det svinger i grauten. Jo før jo bedre.

Fait-o oh!

fredag 7. august 2009

Det nærmer seg…

De siger på, dagene, og i morgen begynner fadderhelgen.
Frokost 08:00 på Samfunnet, registrering 09:00, grillfest 18:00 Pentagon. Får håpe det blir bra vær.
Søndag er det registrering fra 09:00, med felles lønsj klokka 12:00 med avsluttende utepilskonsert ved Cafe Klubben (hvornåenn det måtte være)
Ser ut til å bli en bissi helg. Kanskje.
Men det er fra manda'n det virkelig setter i gang.

torsdag 30. juli 2009

Ny blog-serie

Jeg begyner å studere igjen, 15 år etter Høgskolen i Stavanger. 10 august er starten på mitt andre studentliv. UMB er stedet denne gangen, og 1. delmål er Bachelor i Matvitenskap. Jeg har jobbet som SPFX make-up artist med eget firma de siste 10 åra, så overgangen til en 8-16 tilværelse kan blir stor. For ikke å snakke om å plutselig måtte bruke hodet til teori framfor hands-on som mesteparten av min karriære har vært preget av. Vi får se hur det går, men tenkte jeg skulle følge opp litt med en ny blog-serie om opplevelsen. Med andre ord - hvordan er det å være student etter 40, med den livserfaringen og (u)vaner man har fått med seg gjennom en halv mannsalder. Hvordan er det å med ett være omgitt av unge mennesker så mange timer i døgnet? Hvordan er det å samhandle med lærere som er på din egen alder? Vil 40 år ha påvirket hjernens kapasitet til å ta til seg ny informasjon? Vil 40 års livserfaring skape et driv fordi jeg faktisk vet hva jeg? Vil generasjonskløften være så stor at jeg føler seg uttafor? Med andre ord, vil de andre studentene se på meg som en fosil mens jeg ser på dem som uferdige drittunger? Eller vil min erfaring i livet gjøre meg til en (he, he) klippe i hverdagen. Vil økonomien holde? Vil jeg ha tid til både å studere og jobbe i Freax FX? Klarer jeg å delta på sosiale arrangementer på UMB og som representant for RCMCV i tillegg til å studere og jobbe? Vil døgnet ha nok timer? Vil det være interessant nok til at det holder på interessen over tre år? Vil hodet mitt ekspandere til uandte størrelser eller vil trykket bli så stort at det imploderer og jeg flyr rundt som en superhelt mens dampen spruter fra ørene? (Jeg mener ikke at jeg får superheltkrefter- og evner. Det er vel heller forholdet mellom hode og kropp, hvor superhelter har forholdsmessig små hjerner i forhold til kropp. I mitt tilfelle vil det vel heller bli at huet krymper til det er på størrelse med en skavet kokosnøtt)? Bare tiden vil vise hvor det bærer hen. Spennende blir det. Så bli med på ferden inn i framtiden. Jeg kan ikke garantere jevnlige oppdateringer, men det vil komme i rykk og napp. Det er lenge siden jeg sluttet å love noe som helst når det gjelder å skrive blog - livet har en tendens til å komme i veien, og det er ikke alltid at inspirasjonen er stor nok på kvelden til at det man taster ned har liv annet enn som bortkastede piksler på en skjerm.
Vrait ån!



onsdag 29. juli 2009

100 år

Den første søndagen i august for 100 år siden ble en svært spesiell person født. Uten henne hadde jeg ikke eksistert. Så jeg er, selvsagt, evig taknemmelig. Mine foreldre og jeg reiser til Bergen til et unikt lag kommende helg. Det er ikke mange som får være med på å feire levende historie. Hotel Norge i Bergen vil være et utrygt sted til lørda'n. Ord kan ikke uttrykke følelser uten å skli over i det patetiske, så jeg skal holde kjeft og bare si følgende:
Mormor, gratulerer med de 100. Du er et fantastisk menneske, og jeg er priviligert som ble født inn i verden som ditt barnebarn.
Per Steinar


tirsdag 28. juli 2009

Flyttet

Da har vi flyttet til(bake) til Ås.
Selve flyttingen skjedde over flere dager, med stadige tunge turer med ferja fra Horten til Moss (og vice versa). Blei nesten på nikk med de fleste som jobba der.
Det å pakke er en kunst, og i dette gamet er jeg tilnærmet en kunstner (om jeg skal klappe meg sjøl på skuldra littegrann) til å pakke bil. Det er utrolig hva man får med seg i en stasjonsvogn.
De siste dagene har gått med til å pakke ut og flytte på plass. Vi æ'kke mer en halvveis, og hopper fortsatt bukk over kasser og poser, men det er vasket, malt, gulvlagt og skrudd sammen så det i det minste er levelig mens vi setter på plass.

Jeg begynner også å studere på UMB nå i august, på Matvitenskap. Det var, tross alt, hovedgrunnen til at vi flyttet tilbake hit, selv jom jeg ikke hadde fått noe svar på om jeg faktisk kom inn da vi bestemte oss. Men, den 19. juli det herrens år 2009 var det klart. Jeg er, igjen, student. 15 år etter sist gang.
Min hulde viv kommer til å holde liv i oss så godt hun kan, og jeg er redd min deltagelse i de utenomklasselige aktiviteter på UMB blir av det mer begrensede slaget - har en bissniss å drive. For de av dere som ikke har fått med seg hva vi gjør kan ta en titt på www.freaxfx.com. Så helgene er avsatt for de neste fem åra.
Kommer tilbake med mer info ettersom livet skrider avgårde.

tirsdag 7. juli 2009

Det utlimate iPhone-dekselet

Twitter er en fantastisk ting. Av og til dukker det opp linker som peker deg i de merkeligste retninger. En vet aldri helt hvor en havner - på godt og vondt.
Denne gangen ble jeg ledet til landet med den evige soloppgangen. Og siden jeg tilfeldigvis har en iPhone, venter på den nye verjsonen (3GS) mes spenning og kommer til å trenge en ny cover (eller, vel, for å være helt ærlig, trenger, og trenger…) når jeg oppgraderer min nåværende 3G, er jeg på utkikk etter noe nytt. Og gjett om jeg fant noe som vil gjøre seg godt på verdens beste telefon (imho). Om det er så veldig praktisk er en helt annen ting - denne enheten er laget av aluminium, så jeg er ikke sikker på hvor mye signal som faktisk kommer igjennom - men den ser sykt kul ut. For oss fotograf-nerder har den også utskiftbare linser fra ekstrem vidvinkel (185°) til makro (25 mm cu). Ingen zoom-linser enda. Men så var det dette med framtiden som viser hva som kommer når det kommer.
Kan nok være, når jeg en gang får ¥19.600 (eller omlag 1400 nkr) å brenne av på et deksel til telefonen. Så kommer linser i tillegg (fra ¥1700 til ¥5300, eller 120-370kr, avhenging av linsen).

Quattro SP for iPhone (JP) | Quattro SP for iPhone (E)
Stedet å kjøpe denne herligheten (som vistnok ikke er helt klar for 3GS'en enda) er Factron. Hvorvidt den blir å finne på din lokale Apple Store er vel heller tvilsomt. Og, for å være helt ærlig er jeg ikke sikker på om de vil sende deg en heller.
For de med litt slankere lommebok eller som vil ha noe mindre lommelerkeaktig har de også Quattro for iPhone. Den vil slanke boka di med "bare" ¥17300 (eller 1200 nkr). Den røde er en snasen sak. Og den svarte ville passet bra på Harleyen. For ikke å snakke om den skuddsikre vesten. Litt ekstra beskyttelse skader ingen.

Quattro for iPhone (JP) | Quattro for iPhone (E)
Mer info på Factrons sider. Og - om noen representanter for Factron kan norsk og leser denne bloggen - jeg tar gjerne imot en for å prøve den ut ;-)
Ride on!

Og, bare for å nevne det, de har også covere til andre iPod-modeller.

fredag 3. juli 2009

Dø, MJ, dø!

Å, pokker. Han har visst tatt kvelden, kysser blomsterbeddet fra undersiden, i ferd med å råtne, hoppet fra kanten av kartet, tatt stigen opp i skyene, banker på hos St. Peter eller hva du nå enn vil kalle det.
Han er dau. Lev med det. Og la oss, for guds skyld, slippe mere nyheter om Michael Jackson. Jeg driter i hele fyren. Geeez! Hva pokker han han gjort for verden? Laget noe bra musikk, ja, jøss. Jeg skal ikke si noe annet. Laget noen bra musikkvideoer. Men hva er det med verden i dag? Skulle tro han var den nye Jesus eller no' sånt.
Kom igjen folkens. Han var ellers en (mer eller mindre) normal fyr med mentale problemer som tilfeldigvis hadde musikalske talenter. Han gikk på dass. Han sov. Han spiste. Han gråt. Han lo. Akkurat som deg. Og meg.

Og det er alt jeg har å si om den saken.

Wicked kalender!

Fant denne på UniQlo sine sider. UniQlo er det merket jeg kjøper når jeg er i Japan. Og merkelig nok kjøper jeg klær bare når jeg er i Japan. Med mindre jeg trenger noe spesielt. Så du kan legge sammen 2 og 2 og se hva du får som resultet. (Hint - det er noe som alle pattedyr har, og som holder kroppen opp fra bakken). Bra klær til bra pris. Visstnok er det en UniQli i London også, men har ikke besøkt den enda.
Du kan skaffe deg din egen kalender du også, for hvor du vil i verden. Jeg har valgt Oslo, ford…. vel, fordi jeg bor i nærheten og Ås ikke var nevnt.
Du kan laste ned interessante screensavere også, Mac eller Windows, med vakre japanske kvinner/jenter i UniQlo-klær. Og selvsagt, tilt-shift-kalenderen med vær for ønsket region.
Dress on!

onsdag 3. juni 2009

Electric Image Animation System 8

EIAS, eller Electric Image Animation System har blitt oppdatert til versjon 8.
"Hæ?" sier du kanskje. "Hva pokker er det?"
Eller, om du kjenner til litt 3D svarer du kanskje heller: "Who cares? Electric Image? Var ikke det avlegs for 10 år siden?"
Vel, kanskje. Det har ikke helt fulgt med tiden, og kode-basen er gammel og hele greia føles gammelt. Det er litt som en veteranmotorsykkel. En motorsykkel som nok har sett bedre dager, men allikevel noe du ikke helt har hjerte til å kvitte deg med. Den gjør jobben den er satt til å gjøre. Den har sjel og du må passe på så du kommer helskinnet dit du vil. Reisen dit er kanskje til tider frustrerende, men den er din. Kanskje du setter inn noen nye deler, bytter ut det gamle og slitte med oppdatert teknologi, men sykkelen er likevel den samme.
Litt sånn er det med EIAS også. Det er et program som, når alt kommer til stykket, har sett bedre dager. Brukergrensesnittet er antikvert og det kan være en prøvelse. Samtidig som programmet bringer fram noe i meg når jeg bruker det. Det er det noe som jeg ikke har funnet i noen av de andre programmene jeg har prøvd.
Modo, zBrush, Kinemac. Jeg har dem liggende på harddisken, men jeg kommer neppe til å oppgradere dem med det første. Jeg bruker dem rett og slett ikke nok til at jeg føler jeg kan ta meg råd til det. Og de er mye mer moderne og fancy og kan gjøre nesten hva det er du vil (selv om animasjonsmulighetene kan være så-som-så i nåværende versjon av Modo og fraværende i zBrush).
Allikevel kommer jeg tilbake til gode gamle EIAS. Ja, det er knotete. Det er irriterende. Det koster skjorta om en skal holde følge med de andre programmene. Mye av det de andre programmene har innebygget kommer som plug-ins til EIAS. Og modellering er totalt fraværende i de siste versjonene. Nå har jeg (heldigvis) Modeller fra en tidlig versjon. Dette er et program som virkelig er humørsykt, og du må kjenne det ut og inn, trå varlig og lagre ofte for å få det meste utav det. Men allikevel er det dette noe som gjør at til syvende og sist havner jeg der også om jeg trenger å få gjort noe.
Nå skal det sies at jeg ikke bruker programmet for fancye organiske ting. Det er enkle ting som logoer, tekst, bakgrunner, motorsykler og andre ting med harde overflater som gjelder. Så Adobe Illustrator, Modeller og EIAS holder i massevis. Men det er ikke perfekt. Jeg ser stadig etter det perfekte. Men så langt er det programmet som passer best til mitt bruk og min personlighet.
Når man besøker de forskjellige programmenes hjemmesider og ser på gallerier og "skrytebilder" skulle man tro EIAS ikke var brukanes til noe som helst. Det som vises i galleriet er ikke spesielt imponerende. Jeg skal være den første til å innrømme det. Det ser amatørmessig ut. Og forumene ser ut til å være dominert av kun en håndfull mennesker, og de fleste snakker stadig om hvorfor de i det heletatt gidder å bruke EIAS. Men jeg tror at disse menneskene også har dette noe som holder dem fascinert av programmet. Det er ofte bare ett verktøy i en hel verktøykoffert, men det virker som det blir trukket fram stadig vekk når de andre programmene ikke strekker til.

Det skal ikke stikkes under en stol at renderen til EIAS, Camera, lager utrolige rendringer mer eller mindre av seg sjøl. Det er kjapt og gir, etter mitt syn, ekstremt bra resultater. Og det er igjen dette noe som gir glede av å se resultatene. Kall det ki om du vil. Camera har i mange år vær en av de kjappese renderene på markedet, men hvor andre rendere har tatt lange steg, har EIAS sneglet seg avgårde, og mye av det som gjorde Camera unikt (hastighet først og fremst) er ikke så relevant. Andre rendere er like kjappe. Men det er få andre systemer som gir deg nettverksrendring gratis. Alt du trenger å gjøre for å rendre over nettverk er å kopiere en mappe til alle maskinene du vil rendre på, starte opp en render-slave og koble til disse slavene fra mastermaskinen. Så kan du distribuere rendingene over nettet, og hastiheten mangedobles. Dette betaler du mye for med andre systemer.
Desverre er benytter ikke Camera seg av flere prosessorer, men det er ingenting i veien for å fyre opp like mange Camera-applikasjoner som du har prosessorer, for så å nettverksrendre på multi-core eller multi-prosessormaskinen du sitter på. Kanskje ikke like elegant, men det fungerer overraskende bra.
Jeg er i ferd med å oppdatere sidene på denne web-siten med EIAS-grafikk. Det skjer ikke med det første, men det vil komme i løpet av året. Om jeg ikke tar munnen for full… Så får vi se kvissleis det gjeng.

tirsdag 26. mai 2009

Blogo

Rart hvordan programvare kan få en til å bli mer kreativ, og hvordan man av og til kommer man over programvare som bare ber om å bli brukt. Blogo fra brainjuice er at av disse programmene. De to siste bloginnleggene er eksempler på dette. En av fordelene med Blogo er at man, om man bruker twitter og dermed micro-blog vieweren, har den oppe hele tiden, noe som gjør det mindre "strevsomt" å åpne et program, skrive det man har på hjertet og poste det. Til nå har jeg brukt Nambu og Tweetie, to gode twitterklienter, men siden Blogo har mulighet for å “mikro-blogge” i tillegg til å “makro-blogge” slår programmet to fluer i samme smekken. Det ser ut til at et program kan erstatte MarsEdit og Tweetie/Nambu samtidig som det ser bra ut og er trivelig og kreativitetsfremmende å jobbe med. Bra! Det som ikke er så bra er at et program som gjør mer enn én ting ofte ikke er like effektivt som spesialistene. Blogo er ikke like bra som Tweetie og Nambu. Den hopper alltid til toppen - noe som er irriterende når du ikke har lest twitts i løpet av natta og de strømmer inn på morran. “Hvor var siste post du leste? Backtrack, backtrack, bactrack. Var det den? Hmmm. Kanskje denne. Ah… Trur eg. Eller…?” Hvordan den er i forhold til Mars Edit vet jeg ikke enda - kjøpte programmet via MacUpdates promo i dag så jeg er i ferd med å teste det ut nå, men det ser svært lovende ut.


Nova Mind 5

September/oktober (antageligvis) ser ut til å bli datoen for en ny versjon av mindmapping programmet Nova Mind. Jeg bruker sjøl dette programmet når jeg planlegger noe. Det er nesten perfekt, men med endel småting som gjør at jeg river meg i håret. Forhåpentligvis vil versjon 5 fikse på om ikke alle, så i allefall de fleste av småtingene. Vi får se når det er her, men det ser bra ut.
Sammen med Nova Mind bruker jeg programmet iBlueSky til iPhone. Dette er mindmapping for iPhone, og virker på samme måte, om enn med et litt mindre avansert og med litt færre muligheter. Pr. nå kan man eksportere til Nova Mind (via e-post, hvor iBlueSky sender dokumentet som en hel rekke formater: PNG, PDF, outline, Nova Mind, BSKY XLM, OPML og Freemind MM), men versjon 2 som visstnok er til godkjenning hos Apple skal man kunne sende og motta fra Nova Mind. Med andre ord - du kan jobbe på et dokument hjemme, eksportere (eller sende, vi får se hvordan det funker når det kommer) til iPhone, redigere og justere for så å sende tilbake til Nova Mind.
Yay! The future looks sweeeet.

onsdag 20. mai 2009

Nodal Ninja 5

Godtfolk.

Jeg har kjøpt meg et nytt pano-hode. Og før du begynner å tenke koffert, la meg forklare hva jeg snakker om. Den enkleste måten å gjøre det på er selvsagt med et eksempel. Som dette. Og dette. For ikke å snakke om dette.

Måten disse bildene lages på er at man fotograferer en rekke enkeltbilder omkring nodalaksen til kameraet. For å få til dette på en stødig og gjentagbar måte bruker man helst et tripod-hode som har to akser og som gjør at kameraet roterer rundt dette notalpunktet. Poenget med nodalpunktet er å unngå parallax-feil (eller, om du vil på norsk, parallakse-feil).

Jeg kjøpte et hode da vi bodde i Japan, et Nodal Ninja 3. Som var svært bra. Jeg dro det med meg over alt i Kyoto. Du kan se alle de jeg tok (som er verd å vise) her. Det er en lett sak, knappe halvkiloen, og den holder til kameraet jeg har, en KonicaMinolta D7 med en Sigma 15mm fisheye linse.
Tiden går, og Fanotec som lager Nodal Ninja, har kommet ut med en oppdatert versjon, en noe større og kraftigere modell, Nodal Ninja 5. En større versjon med et bedre feste og mulighet for å ta enda større pano-bilder ved å lime sammen bilder tatt med en lengre linse. Og da Nodel Ninja twittet med et tilbud om $100 i rabatt kunne jeg ikke la vær, så nå er jeg en stolt eier (etter litt klabb og babb med feil type tilsendt først) av en NN5. Jeg er i ferd med å sy sammen første forsøk med denne nå, men kommer nok til å måtte justere posisjonen litt.
Regn med at det kommer noen panoer i løpet av de kommende ukene. Har planer om å fotografere noen kafeer jeg tilbringer tid på og som jeg synes det er verd å nevne for andre, Tønsberg Bibliotek og andre steder som kan være av interesse. Om jeg får tillatelse, selvsagt.

tirsdag 12. mai 2009

Jordbærpikene, Tønsberg

Jordbærpikene - Farmastredet, Tønsberg

Tønsberg er en liten storby, eller en stor småby - alt ettersom du er en "halvfullt eller halvtomt glass"-type person.
Tønsberg har (derfor) noen gode kaféer og kaffesteder.
Det tok oss over ett år å finne Jordbærpikene, på toppen av Farmanstedet i Tønsberg sentrum, men da vi endelig fant det har det blitt en av våre favoritter når vi har vår ukentlige fridag (som, benevnelig nok som oftest er på en, du gjettet riktig, fredag). Jeg drikker kaffe en gang i uken, og spiser kake en gang i uken (i allefall som oftest) og hvorfor ikke drikke god kaffe når man først skal nyte denne svarte, aromatiske drykk?

Jordbærpikene er en kjede med kafeer i 10 byer i Norge, og de serverer ikke bare kaker og kaffe, men har også et godt utvalg av varme og kalde retter, alt fra smørbrød og salater til hambrugere og Croissanter. Det er ikke det billigste stedet i Tønsberg, langt i fra, men om man bare skal nyte et stykke kake og en kopp kaffe (med 1 gratis påfyll) er ikke prisen ekstrem. Og kan man si at livsnytelse innen fornuftens grenser kan prissettes?

Jeg har bare prøvd å spise mat én gang, og kan ikke si jeg ble voldsomt imponert. Kanskje jeg bare var uheldig med salaten, men den var heller tørr og vissen. Du kan se menyen her.
Lokalene i Tønsberg er lyse og luftige, med gode stoler og sofaer, det er (stort sett) nok bord, selv om kafeen fylles opp rundt lunch-tider. Vi har vår fredagskaffe før rushet, (mao. 10-10:30 eller så) men vil sitter gjerne et par timer, og får med oss flodbølgen som velter inn over lokalene og lydnivået som stiger.

Jordbærpikene er, som de fleste andre kafeer ser det ut til, populært blandt unge kvinner med barnevogn (og en og annen ung mann ute i samme ærend), og det er ikke til å ungå at det av og til blir trangt mellom bordene. Heldigvis er lokalene store og luftige nok til at det aldri blir et problem - det er som oftest mer enn én vei til og fra bordet vi har valgt oss.

Karakterer for dette stedet? Tja, kanskje en 4 stjerner utav 6. Grunnen er i hovedsak prisen og et heller begrenset utvalg kaker. De er svært gode, for all del, men vi har jobbet oss igjennom dem og de begynner å bli litt kjedelige. Kaffen er ok, men det er ikke en kaffebar. Det er en kafé. Det er heller ikke en tebar, men de serverer helt grei te uten at tennene løper i vann og øynene flyter over i forventning av en kulinarisk opplevelse. Ikke at jeg forventer et godt te-sted i Norge. Vi har ingen tradisjon for dette. Skal du ha god te i Tønsberg er det Bare Barista som er stedet. De har et godt utvalg. Men det er en annen blog-posting.

onsdag 6. mai 2009

Lesestedet og andre steder

Vi flytter tilbake til Ås i juli, men siden jeg måtte sende papirer til universitetet før 9. mai var jeg en tur på gamle trakter. Jeg er oppvokst på Ås, men å si jeg har mange gode minner er en overdrivelse. Jeg har lenge sett på Ås som et høl, ett stopp utenfor sivilisasjonen, men ting har skjedd mens jeg har vært fraværende. Og forandringene har virkelig vært til det bedre. Fra å være et dødt sentrum, hvor livet har eksistert mellom 9 og 17 og de eneste stedene man kan ta seg en kopp kaffe eller et glass øl har vært et slitent bakeri eller en lavpanna fastfoodjoint, har det dukket opp flere steder man kan vise ansiktet uten å føle seg som en "slummer".

De har fått en årntlig, moderne kafé (Lesestedet Kaffebar og Bokkafe). Det har kommet en bedre kiosk, hvor de i tilegg til blader, is, godter, tobakk og standard kioskvarer også serveres sushi og annen asiatisk mat. Jeg var rundt for å ta en titt (kall det gjerne research), men venter med å teste det ut til jeg har noen å dele det med. God mat smaker tross alt godt når den spises alene men enda bedre om opplevelsen deles med andre. Men om smaken er like bra som utseendet er det i allefall ikke noe jeg trenger å grue meg til. Ja til et flerkulturelt samfunn - om de flerkulturelle har interesse av å dele kulturen sin med andre og ikke bare holde den for seg selv. Det har dukket opp serveringssteder av den hurtige typen som ser ut til å være populære blant den yngre og hurtige generasjonen. Det som nå mangler er en pub hvor folk flest har lyst til å sette seg ned for å nyte en middag og et glass eller to med gjæret drykk.

Lesestedet Kaffebar & Bokkafe
Det var en hyggelig overrraskelse å sette seg ned på Lesestedet, en kafé som også er en bokkafé (mao. du kan lese bøkene på kaféen og/eller kjøpe med deg bøker hjem). Hyggelig stemning og svært hyggelig betjening.
Etter å ha vær litt rundt i verden (og i Norge for den saks skyld) har dette vært en av tingene jeg har savnet i Ås - det å ha en kafé hvor man kan sitte ned, skrive mens man ser på verden tusle forbi (eller snakke med gamle og nye kjente) mens man nyter en god kaffe, te og en kake eller tre, alt akkompagnert av fornuftig musikk med et lydnivå som tillater meningsutveksling uten det universelle ”hæ?”.

Politikerene har endelig skjønt det der med at for å ha et levende sentrum må det være mennesker der.
Ta som eksempel byer i Beliga. Og da snakker jeg ikke om å ramse opp alle sammen, men hvordan mange av byene er oppbygget. Hva er det de fleste av dem har felles? Jo et grand plaza, et sosialt sentrum, en firkantet plass omgitt av hus. Og i førsteetasjen på nesten alle er kaféer, drikksteder, spisesteder og butikker. Folket samles over øl, kaffe, mat og vin, og det blir liv. For å leve må det leves.
Ikke at jeg forventer at dette skjer i Ås. Her oppe i nord er hjerterota noe kjøligere, men det betyr ikke at vi ikke kan få den samme synergieffekten. Når det begynner å leves vil livet ta til. Liv gir liv, og et levende sentrum er essensielt for at en bygd skal kunne leve. Hvorfor skal folk gidde å tilbringe tid i sentrum om det ikke er noe son skjer der? Ås ligger litt for nærme Ski og Oslo til at man kan la ting flyte - for skjer dét vil flommen automatisk gå mot de større stedene. Gravitasjon er en merkelig greie - jo større objektet er jo sterkere tiltrekninskraft har det. Men også, jo sterkere et sentrum er, jo mindre fare er det for at gravitasjonen fra andre steder trekker ting vekk.

Så her er en skål for Ås sentrum - et sted hvor mennesker kan møtes. Kampai og itadakimasu.

tirsdag 14. april 2009

Trolls&Legends, Mons, 2009

Vi er tilbake fra Mons i Belgia. En "liten" by med 90k+ innbyggere. Mye middelalder og historie. Været var fantastisk, med god norsk sommervarme og D-vitaminproduserende godsol. For ikke å snakke om snadder for tørste struper og sultne mager. Det ble mye frittes og belgisk øl. Og, selvsagt, belgiske vaffler. Åja, selvsagt, sjokolade. Det var jo påske og alt det der, og sjokoladen hører jo lissom påsken til.
Selve Trolls&Legends var en interessant opplevelse. Galskap fra ende til annen. Utkledde, halvfulle galninger som fløy rundt og nøt livet.
Nei, det var ikke så ille som det kanskje høres ut som. Det var en romantisert fantasiverden med middelalder, eventyr, alver og troll i sentrum og mennesker som drømte om forgagne tider hvor riddere kjempet mot skjellkledde drager mens jomfruer i nød (barmfagre, blonde og vakre uten for mange vanskelige tanker i hodet samtidig) venter på å bli reddet av menn i stål.
Det var vel verd turen, og det er ikke umulig at vi tar turen om to år - men da som utstillere. For, skal jeg være ærlig, sminken som ble tilbudt var et godt stykke under par.

Noen bilder kan du se her.

torsdag 2. april 2009

Ronja og Lilletrollet

Har så smått begynt å skrive på Ronja og Lilletrollet igjen. Merkelig hvor viktig det er å lese gode bøker innimellom - denne gangen var det Fault Line som jeg fullførte i dag - for å få tilbake lysten og gløden og gleden med å skrive selv.
Ronja og Lilletrollet er en historie jeg skrev sammen med studentene mine på SPFX-linja i 2000, men jeg har mistet originalen et eller annet sted, så jeg må skrive den på nytt. Like greit. Husker ikke hvorvidt den var bra eller ikke, men det var en egen versjon av historiene skrevet av Laila Andersen som omhandlet Ronja i Finnskogen med alle henens eventyr. Får se hvor det ender - det er planer om et samarbeid…

onsdag 1. april 2009

Fault Line av Barry Eisler

Barry Eilser er en av mine favoritt-forfattere. Uten tvil. Jeg har sansen for John Rain i de 6 bøkene han har skrevet om denne halvt japanske, halvt amerikanske leiemorderen hvis spesialitet er å drepe så det ser naturlig ut.
Men den siste boka hans (som jeg hører på nå - Audible er gudesendt for en som jobber på et verksted hvor man kan slappe av og jobbe mens man hører på bøker) Fault Line handler om helt andre karakterer enn John Rain. Dvs. John Rain blir nevnt i en bisetning som en halvt mytisk leiemorder som ingen egentlig helt tror på. Nice touch.
Det er en bok om to brødre som ikke kan fordra hverandre. Den ene er patent-advokat, den andre er leiemorder for den amerikanske staten. Grunnet en patentsøknad på et enkrypteings-program blir mennesker drept, og Alex, som er advokaten, blir nødt til å tilkalle sin storebror Ben for å hjelpe seg ut av knipen. Det er spennende, det er dramatisk, det er sex og det er blod, det er latter og det er tårer. Det er Barry Eisler i bøtter og spann. Har ikke lest ferdig enda - men jeg kan knapt vente til neste arbeidsdag så jeg kan høre på et par timer til.

onsdag 28. januar 2009

Tilbake fra IMATS '09

Vi kom tilbake fra England på mandag, med mye inspirasjon. Vi fikk god respons på Død snø-sminken, og vi møtte mange mennesker vi kanskje kan jobbe med i framtiden. Tiden vil vise hvor mye det blir utav det, men vi kan alltids håpe.
Om du ikke har sett siden enda kan du ta en titt på Freax FX sin hjemmeside. Bilder fra Død snø. Bilder fra tidligere arbeider.
Enjoy.

torsdag 1. januar 2009

Velkommen til 2009

Velkommen til 2009. Dette er fremtiden, folkens. Dette er den første dagen i resten av ditt liv - så gjør det beste utav den!
Ja, ja. Jeg vet. Du har hørt det tusen ganger før, og har du ikke hørt det før (om du har vært uten menneskelig kontakt for lenge - og i så fall er denne bloggen helt feil sted å starte - du får ikke vite mye om samfunnet om du leser denne bloggen) kommer du garantert til å høre det mer enn én gang i fremtiden.

Om jeg har noen nyttårforsetter?
Tja, kanskje. Jo. Jeg har det. Men jeg kommer ikke til å snakke om det her. Det vil kanskje skinne igjennom noen av forsettene, men jeg har en tro på dette med energier. Forteller du om det du drømmer om, jobber etter, har i tankene forsvinner endel av 'magien' fra det hele - kraften forsvinner og det hele svinner hen til det store svarte hullet hvor slikt havner.