Web-design for hvermannsen

Kritikk av programvare, hardware og andre ting

WYSIWYG web-design
Jeg har flere web-verktøy liggende på harddisken, og har jobbet med og prøvd ut flere enn jeg har lyst til å minnes. De fleste av dem var knotete, tunge og mest egnet for de profesjonelle med kunnskaper ikke bare om design, men også web-programmering. Eller - disse var (og er) beregnet for team hvor du har en blanding av designere, programmerere og planleggere. Ikke noe for en som driver med litt web-design sånn på si.

Jeg jobbet profesjonellt med web-design på midten av 90-tallet, men fant ut at det ikke var noe for meg, kanskje fordi verktøyene som var da var heller tunge og vanskelige. GoLive kom som et friskt pust, Dreamweaver hadde en trofast følgesgjeng og Adobe hadde vel også sitt program, samt at et var endel andre jeg ikke negang husker hva het. Jeg prøvde dem alle, men endte opp med GoLive som senere ble oppkjøpt av Adobe. Det var et bra program, for all del, og jeg lagde mange sider med det, både mine egne og for andre, men dette var før blogging ble populært, og det å blogge med GoLive var ikke helt enkelt å få til, så jeg begynte å se meg om etter andre programmer om var bedre egnet til mitt bruk.

Enter Rapidweaver og Sandvox.
Disse kom omtrent samtidig og er av generasjonen Web 2.0. De har den samme hovedidéen når det gjelder design - du bruker ferdige maler eller design som du fyller med ditt eget innhold, det være tekst, bilder, lyd eller video. Forskjellen er stor selv om tenkemåten på mange måter er lik.

Sandvox.
Dette er et program jeg skulle ønske jeg likte. Jeg har hatt det siden det kom ut første gang, og har prøvd gjentatte ganger å lage web-sider med det, men det er et eller annet med programmet som ikke musen min helt klarer å svelge. Om det er designene (malene) eller oppsettet eller hva kan jeg ikke helt sette fingeren på, men noe er det. De har flere fine maler (selv om mange av dem er, vel. amerikanske) og har en haug med snasne tilleggsdubbeditter og ekstragreier. Med versjon 1.5 som nettopp kom ut har de jobbet mye med filformat og gjort det mer stabilt enn det var tidligere. Men dog...

Rapidweaver.
Dette er programmet jeg bruker. Det er mindre WYSIWYG enn Sandvox fordi du imotsetning til Sandvox ikke jobber direkte i web-siden men har to "moduser" i RW. Den ene modusen er arbeidsmodus (Edit) hvor du legger inn den faktiske informasjonen og den andre er forhåndsvisingmodus hvor du ser resultatet (Preview). I Preview-modusen justerer du også utseendet til siden din.
Det høres tungvint ut, og er også det om du bare skal fikse på småting og vil sjekke hvordan det ser ut, men ellers passer det meg personlig ypperlig. Jeg tror nemlig at et av problemene med Sandvox er at det blir for uryddig og massivt, mens i RW har du et blankt ark som du fyller.
Læringskurven er noe brattere på RW enn Sandvox - når programmet åpner ser du bare en blank side uten noe som helst. Kanskje ikke det mest intuitive brukergrensesnittet sett med første øyekast. Jeg husker det tok litt tid før jeg skjønte det og det var mye banning og forbanning, men da det først sa klikk var det til gjengjeld så det ga gjennlyd i rommet.
Realmac software som lager RW har forbedret mye og senket lærekurven noe, men har fortsatt litt igjen til den slår Sandvox.

Jeg har ikke gravd dypt nok i Sandvox til å gi et endelig ekspertmening om programmet, men for meg såvirker det som RW er mer fleksiblet og utbyggbart med muligheter for plug-ins, snippets og andre tillegg enn Sandvox, men jeg vil gjerne bli beskylt for å ta feil på akkurat det punktet.
For det er en av tingene jeg liker med RW - det er modulært og utbyggbart. I utgangspunktet har ikke RW en 'fri layout' - den bygger fra toppen og ned. Men en plug-in fra Yourhead software kalt Blocks gir deg blokker, eller byggesteiner som gjør at du kan designe etter hjertets lyst - med ett har du et ark hvor du kan sette inn elementer hvor du måtte ønske, og ikke et skriveprogram hvor du begyner øverst og jobber deg nedover.
Eller om du er glad i bilder har RW en bra foto-album modul innebygd, men det finnes flere andre moduler som for eksempel en Flickr-modul hvor du kan få bilder fra Flickr rett inn på siden din eller andre mer fancye måter å vise bilder på.
Det samme gjelder video, tekst osv.
Sandvox har også snippets og tilleggsmoduler, men igjen, jeg har åpnet programmet flere ganger, begynt å skrive og fylle inn det jeg vil men mistet fokus flere ganger enn jeg kan huske, så jeg kan ikke si hvor bra eller dårlge disse er.

Og det er dette som kanskje er en av de største forskjellene - tredje-partss tillegg for programmene. RW haren haug med moduler, temaer og snippets fra hele verden, mens Sandvox bare har en brøkdel, så på mange måter virker RW-miljøet mye mer levende enn Sandvox' sitt miljø.

Så, hvor bra er disse programmene egentlig?
Kommer an på hvor stor web-siden din er. Er det en konsern-side med tusener av sider - ikke spesielt egnet. Er det en side for en forretning eller lite firma - svært godt egnet. Er det en side for klubber og foreninger - svært godt egnet. Er det en side for katten din - godt egnet.
Dersom web-design er noe helt nytt er nok Sandvox og iWeb (Apples web-design verktøy) bedre egnet enn RW. På mange måter er Sandvox og iWeb det iMovie er til FinalCut Express og Pro, mens RW er det FC Express er til FC Studio Pro og Avid sett i forhold til profesjonelle verktøy som Dreamweaver osv.
Det er en øvre middelgrunn - dypt nok til at du ikke stanger huet i bunnen med det første, men for grunt til at det tilfredsstiller alle, spesielt de som vet hvordan og, ikke minst, hvorfor man skal forville seg ned på dypet
Jeg kjenner fortsatt folk som håndkoder sidene, og de ser sykt bra ut - men disse er programmerere, og de jobber med akkurat det å få sidene til å funke teknisk - de fleste av dem har folk som tar seg av det designmessige og estetiske. Dette er selvsagt den ideellle kommunikasjonen og sammarbeidet - alle gjør det de er best på, og resultatet blir deretter. For alle oss andre, enten vi nå er svake på design eller det tekniske (eller, som enkelte av oss, begge deler) er programmer som RW og Sandvox nesten gudesendte. Jeg kan ikke helt si at de er gudesendte - til de er de fortsatt for, vel, menneskelige med feil og mangler.

Faren med denne typen programmer (iWeb, RW og Sandvox) er at mange av sidene som lages der ute ser like ut. Det tar meg ikke lang tid å se om en side er laget i RW eller ikke, og som oftest har jeg rett når jeg sjekker koden. På den andre siden tyder mye av dette på at de som lager siden ikke gidder eller tar seg til til å customisere sidene sine - de finner et tema som passer dem, setter inn sin informasjon og er fornøyd med det.
Det er dette som er det fine med disse programmene: de er dype nok til at du kan lage siden akkurat din, men grunn nok til at du kan vade ut uten å ta vann over hodet. iWeb er for dem som vi vade på grunna, Sandvox de som synes hofte og mage godt kan få litt fukt også og RW for de som synes verden der nede er verd å ta en titt på uten ekstra lufttilførsel.
Dreamweaver og dets like er for de med egen luft som virkelig vil ta det helt ut og ned.

Happy coding.

The God Delusion - av Richard Dawkins

Wow. Phuuu. Det var mye tanker trykt inn mellom to permer. Mye som for en stor del bekreftet mine egne tanker, men også skrudde litt på tenkeknappene der oppe i det grå.
Jeg er ikke helt sikker på hvor jeg skal begynne. Kanskje med å si at religion er roten til alt vondt og ondt, at mennesket (og verden) hadde vært mye bedre stilt uten, at vi (sansynligvis) har et "religionssenter" i hjernen, enten det nå er nedfelt i genene eller har blitt utviklet opp gjennom tusenårene som har gått.
Også absurditeten at Gud (hvilket navn du nå enn gir guddommen - Gud, Allah, Jehova, eller whatever) har så store mindreverdighetskomplesker at 'du ikke skal ha andre guder enn meg', at denne guden, som er allmektig og har skapt verden ikke skjønner at folk tilber den samme 'tingen' bare på forskjellig måte.
Det er i det heletatt merkelig.
Jeg vet ikke engang om jeg orker å begynne - tror aldri jeg klarer å blir ferdig med det. Les heller boka sjøl. Ingenting er som å gå direkte til kilden. Non Credo!

Det blir litt mye. Det blir litt tungt. Men, den er vel verd å lese. Spesielt om du er kristen eller religiøs. Kommer du ikke ut i gjen på siste siden med en viss tvil om det hele er du ikke religiøs - du er hjernevasket.

Boken jeg leser nå - Memory of Fire

Jeg leser ikke så veldig mye "High Fantasy" lenger - ikke at jeg har blitt lei av genren, men det er andre genrer som er vel så interessante, og horisonten bør utvides.
Robert Jordan er en jeg har lest mye av - men hvordan det går med Wheel Of Time nå når han er død (med én bok igjen) er ikke godt å si, og for å være ærlig begynte det å bli plagsomt repetitivt det han kom med, og karakterene begynte å bli parodier på seg selv.
Jeg har også lest en haug med andre forfattere, men en jeg ikke har lest noe av er Holly Lisle, en amerikansk forfatter. Og siden jeg har begynt på skrivekurset hennes (How To Think Sideways) tenkte jeg at jeg burde lese noe hun har skrevet som ikke er relatert til kunsten å skrive men faktisk det hun har skrevet for at andre skal bli underholdt.
Som tenkt så gjort...

Derfor kjøpte jeg tre boker i en trilogi kalt "The World Gates". Første boken er "Memory of Fire" og handler om to kvinner, to mennesker, som blir trukket inn i en annen virkelighet med magi, drager og monstre, og hvis skjebne blir felles ikke bare med hverandre, men også med resten av verden - både deres egen og den de har havnet i. Det er selvfølgelig intriger, svik, svikere, kjærlighet, hat, drap, sorg, gleder og nytelse. Har kommet bare knappe hundre sider pdd. grunnet at jeg for det meste leser på senga. Ja, jeg vet, det er en dårlig vane. I senga skal man gjøre to ting - sove og elske. Bøker skal man holde i stua. Men så var det dette med å legge seg ne'ppå med en god bok da...

The Monkey's Raincoat - av Robert Crais

The Monkey's Raincoat er den første boken om Elvis Cole og hans partner Joe Pike. Det er også en av de første bøkene Robert Crais ga ut, og det merkes i begynnelsen av boken - det er litt nølende og famlende før historien tar over og jeg ble dratt inn i den. Det tok meg ikke mer enn 5-6 timer å lese den, men så leser jeg forholdsvis raskt, så det har ingenting med kvaliteten på boken å gjøre - bare hvor mye jeg satt med nesa mellom to permer.

Er den bra?

Svaret er ja. Det er en ekte Cole og Pike-roman. Den har alt det jeg forventet av en roman om Elvis og Joe: Humor, sex, action, tvister og handling. Ikke den beste - de kommer seinere når RC har funnet stemmen sin mer. Det virker til tider som om Elvis gjør endel ting fordi det forventes at han skal gjøre det, ikke fordi det har noe med historien å gjøre. En slags unnskyldning og en slagt 'fordi jeg skriver en hardkokt detektivroan må disse scenene være med'-følelse. Overser man dette, og at Joe Pike snakker mer enn han gjør i de senere bøkene, er det en bra bok. Gleder meg til å lese den seneste boken - Chasing Darkness når den kommer ut i Paperback.

Scrivener

Scrivener fra Literature and Latte i England er en av etterhvert flere glimrende skriveprogrammer for Mac.

Gjesp, er kanskje første tanke. Hva skal jeg med et nytt skriveprogram når jeg har Word? Eller TextEdit. Eller...?

Dersom du skriver i lange blokker, liker å ha en masse referansefiler strødd omkring på harddisken, simpelthen elsker Word og all dens kraft og power og har mer enn nok harddiskplass er neppe Scrivener (eller dens artsfrender) valget for deg.

La meg først gi en kort forklaring på hva Scrivener ikke er. Det er ikke et sideombrekkingsprogram. Det er ikke et program som forsøker å gjøre en haug med ting og som har som høyeste ønske å være det eneste skriveprogrammet du noensinne kommer til å trenge. Det er ikke et program for 'reintekst' fantaster (Ulysses av Blu-Tech er bedre for dere - kommer tilbake med en kritikk av dette programmet ved en senere anledning). Det er ikke en database. Det er ikke et outline-program.

Så hva er Scrivener?
Det er et teksbehandlingsprogram med en tvist. Det er et program som er laget for dem som liker å skrive i ordnede, små bunker (eller lange om det er det som får båten din til å vugge), som liker å samle referanser og informasjon, som liker å ha orden på systemet. Det er en fullskjerms-editor, det er en outliner, en database, et skriveprogram for romaner, noveller, film-manus, akademiske dokumenter, esseyer, fakta, fiksjon, teater-manus, tegneseriemanus, biografier, historiske romaner, sci-fi, fantasy, krim, eller hva det nå er du skriver på.

Jeg bruker det til å skrive fra bunnen av, til å bryte opp filmmanus til scener for analyse (i forbindelse med min 'egentlige' jobb i Freax FX), til å samle skrivekurs (How to think sideways, for eksempel), holde årnings på noveller, esseys, romaner under utvikling, bøker om avstøpning og andre bøker i SPFX-sjangeren, eller hva det nå er jeg skriver på. Før Scrivener brukte jeg en hel haug med programmer, men i det siste bruker jeg stort sett to-tre programmer, hvorav Scrivener er det sentrale.

Det er vel verd å undersøke, og ta en titt på forumet også - det er svært så travelt og har mye fornuftig.

Er programmet perfekt? Selvsagt ikke. Ingen programmer er perfekte. Men det er nesten perfekt, og det beste jeg har vært borti til nå.

Neste bok på programmet - The Monkey's Raincoat

When quiet Ellen Lang enters Elvis Cole's Disney-Deco office, she's lost something very valuable - her husband and her young son. The case seems simple enough, but Elvis isn't thrilled. Neither is his enigmatic partner and firepower Joe Pike.

Their search down the seamy side of Hollywood's studio lots and sculptured lawns soon leads them deep into a nasty netherworld of drugs and sex - and murder. Now the case is getting interesting, but it's also turned ugly. Because everybody, from cops to starlets to crooks, has declared war on Ellen and Elvis...

Nytt domene

Har endelig rotet meg til å skaffe et domene (eller to). Mine nye domener er www.pskhoftun.com og www.pskhoftun.no. De peker tilbake til denne siten, så om du velger å bruke den "gamle" eller de to nye adressene er hips om haps.


Epost kommer med tid og stunder - hvilken har jeg ikke bestemt meg for enda, men den blir vel passende til det jeg driver med. Fram til da er jeg å treffe på de gamle adressene - for dem som har dem...

Boken jeg leser nå - The God Delusion

Richard Dawkins, The God Delusion.
En bok som bryter ned og knekker religionens rygg over kneet - tittelen sier det meste: The God Delusion*. Jeg må si at jeg ikke har kommet lenger enn til kapittel 3 i boken, men er ikke i tvil om at denne boken burde leses av alle - enten du nå er sterkt troende, tvilende eller ikke-troende på din hals.

Antall sider: 463.


*delusion n. [dɪ'lʊ:ðʒ(ə)n] [dɪ'ljʊ:ðʒ(ə)n]

• 1. (selv) bedrageri 2. blendverk 3. vrangforestilling sveve i den villfarelse at
• Fra Ultralingua Engelsk-Norsk ordbok.

Velkommen

Hei og velkommen.

Blogger er liksom litt gammeldags i dag, nå skal det være podcasts, vidcasts og sosiale netterverk for alle penga. Publikum skal underholdes. De skal få ting servert på lettest mulig nedgulpbare måte. Og jo mer schwong det er over produktet, jo bedre er det.
Ikke at det skrevne ord er dødt og senket i havet med betong rundt de understikkende bokstavdeler, men det er liksom ikke nok å bare lese tekst lenger. Eller se litt bilder for å forsterke innholdet.
Nei, nå skal det snakkes, skrikes, skråles og hoppes, helst live og i både to og flere dimensjoner, og verden er ikke fornøyd før minst tre sanser er tilfredsstilt.

Jeg tror fortsatt mest på bloggingen. Ikke for den del, jeg lytter på podcasts og ser vidcasts og er til og med på Twitter, men må si at de sosiale nettverkene har gått meg litt forbi. Jeg er vel ikke sosial nok og ikke kul nok til å skjønne poenget.
Jeg driver litt med tanke på både pod- og videocast, men foreløpig har det blitt med tanken. Hva fremtiden vil vise er selvsagt like enkelt å forutsi som neste ukes Lottotall, men om det kommer vit at det er som et supplement, ikke som en erstatning. For meg er det skrevne ord fortsatt nest korteste vei mellom tanke og virkelighet.
For, det hele begynner med tanken, og etter det er det bare skjebnen som vet hva det blir utav det frøet som er sådd idet tanken blir flyttet fra hodet og ut i verden. Fortsatt er det skrevne ord det enkleste og den beste måten å gjøre det på. Selv om film og lyd er bra, er det forsatt ett hakk etter det skrevne ord i lenken som begynner med tanken og ender med telepati. For det er dét det skrevne ord er - tidsreise, telepati og deling av verdensoppfatning - og det trenger ikke engang å være vår virkelighet vi oppfatter!

Mer om det i en senere utgave. Nå vil jeg bare få ut dette før jeg synker hen i arbeidet mitt igjen - det “virkelige” arbeidet mitt med spesialeffekter for film og fjernsyn (og litt “høykultur” slengt inni sånn for syns skyld).

Till then - tada!