søndag 31. juli 2011

Væske eller kabel, det er svaret.

Så sitter jeg her, i Oslo, med en bayer nær neven og iPad'en foran meg. Har gjort en testsminke for en reklamefilm, som gikk sådær. Fikk bekreftet hva som funket og hva som må jobbes med. Tror dette blir det bra, så lenge make-up artisten som skal være på sett ikke føkker opp det hele. Frykter ikke det, Michelle er en som har min fulle tillit.

Skal vi se - det er søndag, klokken er 17:12 når dette skrives og jeg lurer på hva som er med verden når folk drikker som om de fryktet å møte mandagen fyllesykfri. Én øl eller to er ok, men når de begynner med sprit i ymse farger begynner jeg å lure.

Frågan er - hva har dette med motorsykkel å gjøre. Absolutt ingenting! Men det neste er dedikert til min Harley-Davidson 1983 XLX-61.

Ok. Jeg kjøpte meg en pent brukt 1983 sportster. En jernsportster med nærmere 30 år på baken. En kan ikke forvente noe særlig av så gammel sykkel, men det er faktisk jeg som klarer å føkke det hele opp. Hur? Tja. Jeg fikk mye hjelp av løs grus, det skal jeg inrømme. Men jeg skal også si at det ikke bare var grusens feil, feilen lå hos meg som er for tynn og svak til å holde en nærmere 300-kilos sykkel oppestående på to hjul når tyngdekraften bestemmer seg for å håndheve de fysiske lover.

For å gjøre en kort historie enda kortere - jeg klarte å legge ned sykkelen. Og noe kjedde med gir-sjalteren mens den lå nede. Selvsagt, ikke med gummi-dubbeditten som er i direktekontakt med venstrefoten, men et sted dypt der inne i kjelleren på sportster motoren hvor tannhjul og friksjon gjør at sykkelen beveger seg forover.
En merkelig tikking når motoren går. Har prøvd å finne ut av det, men foreløpig til ingen nytte. Mistenker skifte-gaffelen inne i girkassa har blitt ørlite bøyd, så den tøtsjer borti noe, men det er bare en teori. Og vi får se når jeg kommer tilbake fra Praha. Blir litt skruing så jeg kan kommutere til skolen iallefall fram til snødronningen bestemmer seg for å tre frem fra sitt kjølige vinterresort.

Jeg skal forkorte historien enda mer og kutte vekk overflødig fluff (selv om det er dét som gir en historie sin sjel og troverdighet).

Hydraulikk var ikke spesielt nærværende på en '83 sportster. Det nærmeste man kommer er bremsesystemet - og det er vel det. Alt annerledes er kabel- eller direktestyrt. Så også kløtsjen, det som faktisk gjør det mulig å starte opp sykkelen uten at du hopper framover som men annen idiot. Og gir muligheten til å skifte gir underveis. 1. gir kan bare flytte deg så fort før motoren hyler i smerte. For ikke å snakke om hvor lang tid tannhjulene der i kjelleren holder ut før de gir opp og løser seg opp under presset.

Jeg leser et par forum, det skal jeg inrømme. XLForum er min favoritt, selv om det er fyllt av amerikanere med sine særegenheter. Og mens man aner fred og ingen fare leser man om Hydro Clutch, en hydraulisk kløtsj. Og siden jeg allikevel må åpne faenskapen for å se åssen det ser ut der inne kan jeg likegodt installere en slik en. Ikke så mye fordi det jeg har nå ikke funker, men fordi verden faktisk har beveget seg videre og fordi jeg er eksperimentell av meg. De som kjenner meg vet jeg er en gadget freak, og for meg er dette en ypperlig gadget, og noe som gjør at biken skiller seg enda mer fra mangfoldet. Og om det gjør girskift til en enda bedre opplevelse er det bare et pluss i boken.

Kommer tilbake med rapport når den vel er installert og prøvekjørt. Må bare få den i hus først, men det er vel så mye opp til fraktselskap som til noe annet. Burde vel være her i løpet av tre uker?

Inntil den tid - tjallabais.

- Posted using BlogPress from my iPad

Location:Café Fiasco, Oslo