Du har aldri opplever regn om du ikke har opplevd regn i Tokyo...

Nå skal det sies at overskriften kanskje er noe pretensiøs - jeg ber om unnskyldning til alle de som har opplevd tyfoner eller andre ulumskheter rundt om i verden.
Siden dette er en personlig blog, om reiser og ting jeg foretar meg, er dette slikt jeg opplever personlig. Og overskriften passer bra for min erfaring.

Tilbake til selve artikkelen.
Tokyo er en asfaltjungel. Det er asfalt, betong og kanter opp til sidewalks, noe som gjør veiene til potensielle elveleier når det virkelig pisser ned, og katter og bikkjer ikke er nok til å beskrive den ufattelige mengden med vann som kommer fra oven. Løver og mastiffer, kanskje, men det er ingen hundedyr som er store nok til å beskrive hullet som åpner seg til syndeflodens mimreklubb.
For å gjøre en kort historie lenger skulle vi fra hotellet i Tokyo til Tokyo stasjon (Tokyo Eki, på japansk), men da vi kom til utgangsdøra på hotellet bare så vi på hverandre og bestilte en drosje. Det var en mur av vann, og med vindkast som slengte det rundt.
Drosjen stoppet rett utenfor, men uansett hvor han parkerte var det f em cm med vann vi måtte igjennom før vi kunne stige inn. Og bare det å ha døra åpen lenge nok til at vi kunne dukke innunder var nok til at setet var søkkvått og både bagasjen og passasjerer var dryppende våte.
Reisen til stasjonen var en opplevelse. Det må ha vært opptil 30 cm med vann på det dypeste, og de føltest nesten som å være i en bilvask med spyling både fra oven, fra unden og fra sidene. Spruten fra dekkene var fem-seks meter lang, og at vi ikke vannplanet var et under. Viskerene gikk så det røyk fra drivmotoren, og allikevel var det umulig å se brøkdelen av et sekund etter at viskerbladene hadde tatt en sveip over og før de kom tilbake igjen. Du kan se av bildene under hvor ille det var.

Her har viskerbladene nettop passert - og det er like ille. Sjåføren var rimelig stiv bak rattet :)

Bildet sier ikke nok om hvor sykt mye vann det var. Jeg kom desverre ikke på å ta bilde før vi var nede på flata, og da hadde det verste gitt seg.

Typisk nok sluttet det nesten å regne da vi hadde vært på stasjonen i en 10-15 minutters tid. Det drypper litt, så det var ikke helt slutt på vannet fra oven, og det viste seg at toget var forsinket (gisp!) grunnet regn og vind, så vi var faktisk 25 minutter for sein ut fra stasjonen. Togføreren kjører som en gal for å ta igjen det tapte, og det er enda for tidlig å si om vi kommer til Kyoto på tiden eller om vi er forsinket også der.

- Skrevet med BlogPress på min iPad på strekningen mellom 東京 og 京都.

Shinkansen og gleden ved å reise i Japan

For de som aldri har reist i Japan, dette er noe dere må oppleve for å forstå. Og for de av dere som har reist i Japan, spesielt med Shinkansen, vêr hva jeg snakker om, så nyt minnet. Og for de av dere som har reist i Japan og har dårlige minner (av en eller annen grunn), prøv igjen.
Vel, here it goes.

Shinkansen er hurtigtogene som binder sammen Japans største byer og tettsteder. Japanerene har hatt Shinkansen i minst 30 år, sansynligvis lenger. Har ikke mulighet til å sjekke nøyaktig her jeg sitter, men slå opp i Wikipedia for nøyaktig informasjon om historie og detaljer ellers.
Togene går fryktelig fort, og de kan mer sammenlignes med vingeløse fly enn tog - de har en distinkt flyfølelse, ikke bare ved utseendet, men også hvor stille det går. Det er som å fly med litt turbulens, og hundre ganger bedre (både hastighet og komfort) enn våre "hurtigtog".
En annen ting med Japan og reise, spesielt med tog, er noe som kalles eki-bento, eller stasjonsmatpakker. Vi snakker ikke om glorifiserte brunostblingser med et visst norskklingende navn, men delikate, velsmakende måltider for det samme du betaler for et par pølser på Narvesen.
Tok et bilde av eki-bentoen jeg kjøpte i Kyoto og som var brønsjen min på vei til Tokyo. Dette sammen med en flaske grønn te er et herremåltid som ikke akkurat gjør det fristende å gå tilbake til norsk lønsjmat som selges på stasjonskiosker rundt om i det ganske land.



Kan man ikke kjøpe mat på stasjonene, er det også her vognservice, men igjen, her gjøres det med stil og delikate retter til en pris som ville fått cateringen på NSB til å gremmes. Ingen brunostbudeier som pusher blaute baguetter, smørlefser og vellagret kaffe, men med flyvertinner av den japanske typen med et utvalg som vil få enkelte Brustadbuer til å bli misunnelige.

Det jeg kommer til å si nå kan kanskje høres ut som kritikk av NSB - og du har helt rett. For å si det mildt, NSB kan mer sammenlignes med et togselskap et sted nede i okubokuland (som er et sted hvor det er masse sol, masse mennesker og alt er sånn litt på sleng) enn å være et statseid selskap hvis oppgave er å frakte mennesker og gods i et av verdens rikeste land.
Still deg på en stasjon i Norge. Hvor spiller egentlig ingen rolle, plukk en stasjon. Gjenta det samme hver dag i en uke, stå på samme sted. Tell hvor mange ganger toget stopper på samme sted (med andre ord - hvor døren på toget er). Svaret er null. Du vil, garantert, bli nødt til å løpe i en eller annen retnng for å komme til døra som slipper deg inn på toget.
Én ting er at toget bare unntaksvis kommer når det skal. Noe helt annet er at toget aldri stopper på det samme stedet. Det er litt synd å si det, men NSBs lokførere er føkkings amatører når det gjelder å kjøre tog. De klarer å komme opp i fart og holde farten, men de kan ikke beregne hvor toget skal stoppe.

En grunn til at jeg nevner dette med Shinkansen er at det er snakk om å lage en virkelig høystastighetsbane i Norge. Det snakkes om å bestille tog fra Frankrike eller Tyskland. Som om de har greie på slikt. Se bare på krengetogene vi har. For å si det sånn; de var ikke norske og de var ikke japanske.
Hvorfor ikke kjøpe teknologi som er veltestet og som er et av de mest presise og pålitelige i verden? Japan og Norge har mange likheter, og skal man lage høyhastihetsbane fra for eksempel Oslo til Bergen må det uansett legges ny trassé, slingrevalsen vi har nå vil ikke fungere samme pokker. Rette strekk og slake kurver er det eneste som funker. Det vil nødvendigvis bli tuneller på de mest værutsatte stedene og strekkene, så billig vil det ikke bli. Men Norge har mer penger enn de aner hva de skal gjøre med, så hvorfor ikke gjøre det skikkelig. For én gangs skyld?

I rettferdihetens navn - Japan har nesten 30 ganger så mange mennesker som Norge, så de har en viss standard det forventes av dem, men må vi på berget faktisk ta til takke med det vi får servert?

- Posted using BlogPress from my iPad