Julemarked, Liv i Leire

Da er det julemarked på Liv i Leire i Thorvald Meyersgt. i Oslo.
Min hulde viv har stand sammen med andre LiL'ere. For de som ikke vet hva Liv i Leire er (noe jeg antar er de fleste):
LiL er et felleskap av keramikere hvor de deler lokaler og tilgang på ovn. De har forsåvidt ingenting med hverandre å gjøre annet enn at de deler lokaler og en pasjon for keramikk.
De fleste er glade amatører, men det er også noen semi-profesjonelle som bruker muligheten for å brenne keramikere sin i en ok ovn. Det er tilgang på alt du trenger av verktøy og utstyr - du kjøper din egen leire og betaler et månedlig beløp (for tiden 1000,-) som dekker bruk av ovn, en hylle og plass til å jobbe med keramikk i 24 timer/måned.

Min hulde viv selger sine isslott og andre keramikkprodukter hun har produsert de siste par måneder. Du kan se noen av tingen på hjemmesiden vår, K+H, nå bare i banneren, men det vil komme mer i løpet av kort tid.

Så om du leser dette, er i Oslo lørdag 8. og/eller søndag 9. desember 2012, ta en tur oppom og kjøp en ting fra K+H.



isslott

Per Steinar

- Posted using BlogPress from my new iPad mini - which I love!

Location:Oslo

Vinter

Så er'n her, kong Vinter med sin hvite kappe. Hadde selvsagt foretrukket at han hadde glemt oss i år, men det er vel ikke annet enn å resignert se at bakken blir dekket med dette hvite som kalles snø og at lufta blir kald og utrivelig.

Vi nærmer oss julen med stormsteg - bare 19 dager igjen når dette skrives. Noe som er trivelig bok hadde det ikke vært for én ting - handelstandens hysteriske behov for å selge ting vi absolutt ikke trenger.
Ser blant annet Braun har stand på Oslo S hvor de pusher en kapsel-kaffemaskin. For hver gang du lager en kopp kaffe blir det ikke bare kaffegrut (som tross alt blir god jord sånn om ikke så altfor lenge) men også en kapsel som ikke blir noe annet enn søppel. Antar den blir gjenvunnet sånn til slutt, men ikke bare har det kostet energi og ressurser å lage faenskapen, det koster energi å bruke den og å bli kvitt den. Miljøvennlig? Ikke spesielt.
Er det rart verden er i ferd med å gå til helvete med sånne ting på markedet?
Og siden kapslene (antageligvis) er laget av aluminium er det vel ikke en for strukket tanke å fundere om det ikke vil hjelpe til å øke antall Alzheimer-tilfeller om noen år? "Billig" og "enkel" kommer gjerne med en pris vi ikke tenker på, hjernevasket som vi er med pris som hovedkriterie og kvalitet som et tertiært mål.

Bare det er billig betyr det ikke så mye hva kvaliteten er - går det i stykker kan vi alltids kjøpe en til, tross alt er det så billig at vi, om det går i stykker, kan kjøpe en til, men om det går i stykker like gjerne kan kjøpe en ny en, fordi vi kan jo bare kaste den gamle som gikk i stykker, osv ad infinitum.

Vel, da var togturen over og jeg skal gå av.
Karpe diem.

Per S.
-- Post On The go from my iPhone.

Langt brunt/svart/blondt hår i hestehale/fletter

Jeg oppdaget noe i går. Noe jeg ikke har tenkt på tidligere annet enn et godt stykke bak i underbevisstheten; det er veldig få forfattere som kan skrive gode bøker i 1. person (jeg-person).
Dessverre er de fleste Urban Fantasy-bøkene skrevet av kvinner i 1. person. Og de suger. De er forferdelige. De er bortkastet papir. De driver meg til vanvidd. Håper kvinnelig vampyr eller vampyrdreper, heks eller helsedreper, varulv eller varulvdreper eller sånme tåpelighetet fyllt med såkalt magi forsvinner fra hyllene asap. Det er møkkalitteratur. Errr. Rettelse. Det et dårlig skrevet møkkalitteratur.
Merk at jeg ikke har problemer med møkkalitteratur så lenge det er bra skrevet. Det jeg ikke klarer er den som er dårlig skrevet.
Jeg prøver stadig vekk på å lese populære fantasi-bøker av kvinnelige forfattere. Og jeg klarer kanskje 4-5 sider eller 5-10 minutter, alt ettersom. Helt til jeg kommer til beskrivelser av heltinnen. Helt til hun kommer til at hun gjør et eller annet med sitt lange brune/svarte/røde/blonde hår i hestehale/flette/etc og hvordan det føles. God all mighty. Hvem et det som tenker sånn? Tenker du, når du trekker på deg en hvit skjorte hvordan den føles sval og myk mot brystvortene dom reiser seg aldri så lite i kontakt med silkestoffet som skimter hvitt i lyset fra det ensomme stearinlyset?
Ikke? Hmmm. Trodde ikke det. Hvorfor tenker da, og beskriver våre kvinnelige urban fantasy forfattere det på denne måten da? Er det fordi de bare er elendige til å skrive og har lest litt for mye om suksessen til Twillight og forlest seg på tilsvarende litteratur og dermed fått det for seg at ungdommer faktisk fortjener då dårlig skrevet møl? Jeg mener, ungdom eller unge voksne vet ikke bedre, gjør de vel? Tross alt, de har enda ikke blitt ødelagt av ordentlig litteratur, så vi slippet å skrive så bra, og vi har regninger å betale, så la oss få det ut på markedet før verden beveget seg videre og vekk fra denne litteraturen.
Om jeg har noe imot temaene som taes opp, plott ol.?
Langt ifra. Skulle bare ønske de som skriver dette faktisk kunne skrive. Det å kunne sette bokstaver på papir er ikke det samme som å kunne Skrive.

-- Post On The go from my iPhone.