Siden dette er en personlig blog, om reiser og ting jeg foretar meg, er dette slikt jeg opplever personlig. Og overskriften passer bra for min erfaring.
Tilbake til selve artikkelen.
Tokyo er en asfaltjungel. Det er asfalt, betong og kanter opp til sidewalks, noe som gjør veiene til potensielle elveleier når det virkelig pisser ned, og katter og bikkjer ikke er nok til å beskrive den ufattelige mengden med vann som kommer fra oven. Løver og mastiffer, kanskje, men det er ingen hundedyr som er store nok til å beskrive hullet som åpner seg til syndeflodens mimreklubb.
For å gjøre en kort historie lenger skulle vi fra hotellet i Tokyo til Tokyo stasjon (Tokyo Eki, på japansk), men da vi kom til utgangsdøra på hotellet bare så vi på hverandre og bestilte en drosje. Det var en mur av vann, og med vindkast som slengte det rundt.
Drosjen stoppet rett utenfor, men uansett hvor han parkerte var det f em cm med vann vi måtte igjennom før vi kunne stige inn. Og bare det å ha døra åpen lenge nok til at vi kunne dukke innunder var nok til at setet var søkkvått og både bagasjen og passasjerer var dryppende våte.
Reisen til stasjonen var en opplevelse. Det må ha vært opptil 30 cm med vann på det dypeste, og de føltest nesten som å være i en bilvask med spyling både fra oven, fra unden og fra sidene. Spruten fra dekkene var fem-seks meter lang, og at vi ikke vannplanet var et under. Viskerene gikk så det røyk fra drivmotoren, og allikevel var det umulig å se brøkdelen av et sekund etter at viskerbladene hadde tatt en sveip over og før de kom tilbake igjen. Du kan se av bildene under hvor ille det var.
Her har viskerbladene nettop passert - og det er like ille. Sjåføren var rimelig stiv bak rattet :)
Bildet sier ikke nok om hvor sykt mye vann det var. Jeg kom desverre ikke på å ta bilde før vi var nede på flata, og da hadde det verste gitt seg.
Typisk nok sluttet det nesten å regne da vi hadde vært på stasjonen i en 10-15 minutters tid. Det drypper litt, så det var ikke helt slutt på vannet fra oven, og det viste seg at toget var forsinket (gisp!) grunnet regn og vind, så vi var faktisk 25 minutter for sein ut fra stasjonen. Togføreren kjører som en gal for å ta igjen det tapte, og det er enda for tidlig å si om vi kommer til Kyoto på tiden eller om vi er forsinket også der.
- Skrevet med BlogPress på min iPad på strekningen mellom 東京 og 京都.
