Ah, dagen er over. Sliten i kroppen og stappa i hodet. Kulda har gjort det enda tyngre, og vi har stort sett sittet med jakke på inne i verkstedet og i studioet. Kulda ute trenger inn i store lokaler, og når man sitter stille og hører på eller diskuterer har kulda en tendens til å trenge djupt inn i kroppen. Så morgendagen begynner med å kle seg bedre enn i dag.
Morgendagen betyr animering, den første av to dager. Vi er to grupper som skal animere i parallell på to sett, et interiør og et eksteriør. Dagen etter (mao i overimorgen) bytter gruppene plass.
Vi er en ganske så internasjonal gruppe: to dansker, en nordmann, en polakk, en Kiwi, en japaner og fem amerikanere. Så det hele foregår på engelsk, siden det er det eneste språket alle har felles, både oss studenter og de lokale ekspertene.
Vel, sengetid, før en ny morgendag med nye utfordringer. Det er rykter om at været skal varme seg opp (antar den varmer opp til våren) de neste dagene, og at morgendagen skal være den kaldeste før returen heimattatt. Lå oss håpe ryktet stemmer.
Dag 2
Første dag med animering. Det tok litt tid før vi kom skikkelig i gang - det største problemet var faktisk å komme opp med en historie vi kunne fortelle i løpet av 15 sekunder med maks seks kamerainstillinger. Dette skulle også være fortsettelsen på den andre gruppens verk. Kort fortalt er historien som følger: Et sirkus kommer kjørende til en leilighet, de kommer inn i leiligheten, gjør endel magiske greier før de går ut igjen, inn i bilen og kjører vekk igjen.
Antar sjefen for kurset har sett for seg noe, om hvordan det kunne gjøres, sammen med animatrøsa som hjalp oss i studioet.
For som så ofte skjer med studenter: de gjør noe helt annet enn du forventer, og de er svært vanskelige å overale til å gjøre det slik du ser det for deg. Om det blir bedre eller verre er alltid vanskelig å spå - også her.
Vel, jeg var i gruppa som skulle begynne inne, og som seg bør og hør satte vi lista høyt der oppe, nedten ute av syne. Ingen av oss hadde animert før, og vi trodde vi kunne ta et godt javs av verden. Det begynte brutalt, men roet seg utover. Dette med timing og hvor lang tid faktisk tar i virkeligheten i forhold til den tiden du bruker på å faktisk animere er en merkelig sak. Vi skyter på toere, noe som betyr at det er én animasjonsbevegeldr pr. to rammer, noe som vil si at det som beveger seg beveger seg med opptil 12,5 bevegelser i sekundet. Unntaket er om du gjør virkelig raske bevegelser, da kan ofte det å skyte på enere (en bevegelse pr. billedrute) være det beste. Men det å taime ting er ikke så lett som man skulle tro, for det er ikke bare å flytte på det som nå skal flyttes på helt vilkårlig - det skal være en begynnelse, hovedbevegelse og avslutning. Typisk er sakte, litt raskere, litt raskrere (gjenta til ønsket hastighet), hovedtempo (gjenta til du nærmer deg slutten), litt saktere, litt saktere (og gjenta til du har kommet til sluttposisjon, hvor du forhåpentligvis har stoppet opp). Det må telles sekunder, rammer og skudd. Og det hele tar lenger tid enn man skulle tro, spesielt som nybegynnere som vi var. Og for å gjøre det hele enda enklere må eventuelle kamerabevegelser gjøres på hver ramme. Med andre ord: kamerabevegelse, skudd, kamerabevegelse, skudd, animasjon, skudd, kamerabevegelse, skudd, kamerabevegelse, animasjon, skudd, gjenta ad nauseatum til du er ferdig.
Det som gjør det hele enda mer festlig er at man er fem-seks på en gruppe, og ingen er egentlig helt enige om hvordan det skal gjøres, og selv om det utnevnes en regissør er det ikke sikkert alle de andre er helt enige om hvordan tingene skal gjøres, og siden alle skal gjøre litt (animasjon, kamera, knappetrykking på datamaskinen, lyssetting, telling, etc) hender det at rollene overlappes litt, og at noen brøytet seg vei og gjør sitt når andre har helt andre planer, og bare er halvveis framme mot målet.
Men, vi overlevde første dag sånn mer eller mindre som fortsatt venner. Og etter at dagens økt fra 09:00 til 19:00 var ferdig var det visning av animasjonsfilm. "På loftet: Hvem har bursdag i dag" av Jiří Barta. En film som er visuelt spennende, om enn litt tynn rent historiemessig og kanskje litt drøy kost for målgruppen som er barn. Den er mer egnet for barn(s)lige voksne. Spørs om ikke denne filmen havner i kofferten på veien hjem.
Dag 3
Alt går så meget bedre med trening, så også med animasjon. Der vi i går slet med å få det til å flyte, med animasjon og timing gikk det i dag unna så det føk. Vi animerte så armer og hoder klasket veggimellom. I går skjøt vi jeg vet ikke hvor mye, men vi skjøt flere ganger så effektivt i dag, og alt så også mye bedre ut. Bedre inn- og utpunkter, mye bedre timing og tilstrekkelig med tid for å vise det vi ønsket. Og vi kjente hverandre litt bedre, noe som også hjelper endel.
Fram til lønsj avsluttet vi gårsdagens innescene, hvorpå vi etter lønsj gikk over til utescenen. Vi måtte bli ferdige til klokka 18, og vi var ferdige med det siste skuddet klokka 18:10. Not bad.
Noen gikk på kino for å se en ny film av Jan Švankmajer etter obligatorisk vegg-signering i studioet, men jeg var litt for sliten og sulten til denslags. Gikk heller til min nye, Prahaske stampub og hadde meg mat og en øl før jeg skled meg tilbake på holka til motellet for å skrive dette.
Men skal høre hva de som gikk synes om filmen - og det kan være jeg tar en tur på egenhånd...
- Posted using BlogPress from my iPad sittende på et motellrom i Praha med Marina and The Diamonsd strømmende gjennom PortaPro'ene.
Location:Dykova, Prague 10, Czech Republic
