Hei og velkommen.
Blogger er liksom litt gammeldags i dag, nå skal det være podcasts, vidcasts og sosiale netterverk for alle penga. Publikum skal underholdes. De skal få ting servert på lettest mulig nedgulpbare måte. Og jo mer schwong det er over produktet, jo bedre er det.
Ikke at det skrevne ord er dødt og senket i havet med betong rundt de understikkende bokstavdeler, men det er liksom ikke nok å bare lese tekst lenger. Eller se litt bilder for å forsterke innholdet.
Nei, nå skal det snakkes, skrikes, skråles og hoppes, helst live og i både to og flere dimensjoner, og verden er ikke fornøyd før minst tre sanser er tilfredsstilt.
Jeg tror fortsatt mest på bloggingen. Ikke for den del, jeg lytter på podcasts og ser vidcasts og er til og med på Twitter, men må si at de sosiale nettverkene har gått meg litt forbi. Jeg er vel ikke sosial nok og ikke kul nok til å skjønne poenget.
Jeg driver litt med tanke på både pod- og videocast, men foreløpig har det blitt med tanken. Hva fremtiden vil vise er selvsagt like enkelt å forutsi som neste ukes Lottotall, men om det kommer vit at det er som et supplement, ikke som en erstatning. For meg er det skrevne ord fortsatt nest korteste vei mellom tanke og virkelighet.
For, det hele begynner med tanken, og etter det er det bare skjebnen som vet hva det blir utav det frøet som er sådd idet tanken blir flyttet fra hodet og ut i verden. Fortsatt er det skrevne ord det enkleste og den beste måten å gjøre det på. Selv om film og lyd er bra, er det forsatt ett hakk etter det skrevne ord i lenken som begynner med tanken og ender med telepati. For det er dét det skrevne ord er - tidsreise, telepati og deling av verdensoppfatning - og det trenger ikke engang å være vår virkelighet vi oppfatter!
Mer om det i en senere utgave. Nå vil jeg bare få ut dette før jeg synker hen i arbeidet mitt igjen - det “virkelige” arbeidet mitt med spesialeffekter for film og fjernsyn (og litt “høykultur” slengt inni sånn for syns skyld).
Till then - tada!
