fredag 24. oktober 2008

Skriveverktøy - Hardware

Tenkte jeg skulle skrive litt om verktøy tilgjengelig for dere som skriver - enten det nå er fiksjon, fakta eller dokumentar.
Jeg jobber på Mac, så det blir naturlig nok til at det jeg skriver om er rettet mot den platformen. Det finnes garantert bra software for Windows-siden også, men jeg har ingen spesiell interesse av å researche dette.

Litt hardware først.

Alphasmart Neo
Jeg har en MacBook Pro. Det er en glimrende maskin, og jeg kan knapt nok eksistere uten. Men, den veier sine tre kilo og den er ofte litt i tyngste laget å drasse med seg når jeg er ute på tur. Den er grei nok på lengre turer hvor jeg vet jeg kan sette den fra meg og vet det er trygt, men vanligvis har jeg med meg en Alphasmart Neo hvor jeg enn reiser - om det så bare er til verkstedet for å jobbe. Vanligvis har jeg med meg både MBP'en og Neo'en når jeg er på lengre turer. Hvem veit når Musen plutselig roper på oppmerksonheten min?

Alphasmart Neo er en liten "skrivemaskin" med batterier. Den har et display som viser opptil seks linjer med tekst, en har plass til opptil 200 sider (eller no' sånt).

Fordeler:
  • Den har en sykt bra batteritid. 700 timer eller så, avhengig av hvor mye du bruker den.
  • Den bruker tre AA-batterier, så det er nesten umulig å ikke kunne få strøm til den nesten uansett hvor du er i verden.
  • Den veier 800 gram og er laget av solid plastikk, så den er lett å ta med seg og nesten umulig å ødelegge.
  • Skjermen er lettlest og med god kontrast, nesten uansett lysforhold. Unntaket er i mørket - den er desverre ikke lyssatt, men en liten leselampe løser det problemet også.
  • Det er lett å få info inn og ut av maskinen - et program som heter Alphasmart Manager lar deg kopiere filer til og fra Neo'en.
  • Du kan bruke den som tastatur til en Mac eller PC bare ved å koble den sammen med en USB-kabel. Du kan enten skrive direkte inn i Mac'en eller PC'en, eller du kan "sende" informajsonen fra Neo'en direkte til et skriveprogram - det er som om du sitter å skriver direkte, men dette er informasjon du allerede har skrevet tidligere.
  • Tastaturet er meget godt - det eneste unntaket er (for min del) at jeg har entendens til å 'glippe' mellomrommet mellom ord som ender på bokstaven å og neste ord. Antar det er fordi måten jeg skriver på og hastigheten jeg har når jeg skriver. De som sitter rundt meg klager over at jeg skriver i 'maksingevær-hastihet avløst av et og annet enkeltskudd før maskingeværet igjen setter i gang'.
  • Det er en kommentar-magnet og mange som ser den er nyskjerrige.

Et eksempel er sist gang jeg var i Japan. Køen var lang for å komme inn i landet, og jeg fant ut at jeg like gjerne kunne skrive litt da jeg stod i denne køen. En liten misforståelse med min hulde viv da vi gikk av flyet gjorde at jeg havnet bakerst i denne køen. Så jeg trakk fram Neo'en og begynte å enhåndstaste. Hva jeg faktisk skrev husker jeg ikke i farten, men jeg fikk et spørsmål fra en fyr som viste seg å være script-writer i Los Angeles om Neo'en, og jeg viste og fortalte. Har ikke hørt fra ham siden, så jeg vet ikke om han anskaffet seg en maskin, men det skulle ikke forundre meg. Det er et vakker stykke verktøy.

  • Den er enkel å sjekke gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassene - du trenger ikke engang å ta den ut av veska (i motsetning til MBP'en og andre bærmbare datamaskiner). Den glir rett gijennom uten noe mer om og men.

Ulemper:

  • Den har begrenset kapasitet, og har 8 hurtigtsater til filer. Hver fil har en maksimal størrelse på omlag 50.000 ord, noe som gjør at filene må fordeles.
  • Den har ikke æ, ø, å på tastaturet. For meg spiller det ingen rolle - personlig har jeg ikke norsk tastatur på noen av maskinene eller tastaturene mine. Alt-knappen er der av en grunn; alt/option + a = å, alt/option + o = ø og alt/option + ' = æ. For å få store bokstaver bruker man shift + alt/option + a/o/'. Personlig skriver jeg ikke noe saktere på denne måten enn på et norsk tastatur.
  • Den har lite "coolness-faktor". Den ser litt ut som et leketøy.
  • Det er ingen formatering. Skal du ha kursiv, understreking eller halvfet skrift må du lage deg koder og gjøre finn-erstatt når du importerer teksten. Jeg har ikke spesielt store problemer med dette, jeg bruker (når jeg trenger det) // som symbol på kursiv og [[ som symbol på halvfet. Eksempel: //kursiv//, [[halvfet]]. Tror aldri jeg har brukt halvfet og understreking, men kursiv hender det at jeg bruker.

Matias tactilepro 2.0

Jeg har brukt mange tastaturer oppgjennom mine snart 20 år som Mac-bruker. På mange måter var de gamle tastaturene de beste - den gangen de faktisk brukte ordentlige brytere til hver tast, og ikke disse membranene eller hva det nå er de bruker i dag. Den gangen bråkte faktisk tastene litt når man tastet, og den taktile feedbacken gjorde at man faktisk kunne skrive raskt og presist.
De moderne tastaturene i dag har en kort vei (som er bra) men de er også like presise som et viskelær (imho) noe som ikke er bra.
Jeg var på jakt etter et bra tastatur, fordi mye av det jeg gjør involverer skriving. Jeg har vært igjennom en del, Microsoft har endel ok tastaturer (og det er vel det eneste MS lager som er noe å rope hurra for) og i Japan kjøpte jeg et ergonomisk sådanne. Det var behagelig og alt det der, men det var ikke et tastatur jeg likte å bruke. Det var for... gummiaktig og bløtt i feetback'en.
Så leste jeg om et kanadisk selskap kalt Matias som hadde et fantastisk tastatur kalt Tactile pro. Og jeg tenkte - hvorfor ikke. Det kostet flesk (og gjør det forstatt), men jeg må si det er et av de beste tastaturene jeg har brukt - ever. Det bråker som et gammalt kjøleskap fra Grepa når maskingeværfingrene mine setter i gang, men det er en god lyd. Det ikke bare kjennes at jeg jobber - det høres så det gir gjenlyd i rommet.

Fordeler:
  • Presist tastatur.
  • God taktil feedback
  • Symboler på tastene for alt og shift-alt.
  • Fullt tastatur med numerisk tastatur.
  • Tastaturet er så presist at feilprosenten min er minimal.
  • En USB 2.0 docking-stasjon.
  • Power-knapp

Ulemper:
  • Bråker endel. Lite egnet for åpne kontorløsninger.
  • Dyrt. Pris nå omlag $150 (nesten 1000 nkr)
  • Stort. Tar opp endel plass på skrivebordet.

Nå er vistnok versjon 3 på trappene, og vi får se hvordan det vil se ut og være, men om versjon 2 er en indikasjon er det vel verd å ta en titt på.

Kengsington Expert Mouse
Jeg har alltid vært svak for track-balls. Den krever minimalt med plass og er svært presis. Jeg hadde en Turbo Mouse i gamle dager, en grå trackball med kule på størrelse med en biljardkule. Den var mekanisk, noe som gjorde at mange faktisk erstattet kula med en 8-ball.
Jeg var på jakt etter en ny mus til bruk sammen med MBP'en min, og hadde lyst til å kjøpe meg en trackball. Gode minner fra 'ungdommen' gjorde at jeg kjøpte en Kensington Expert Mouse.
Jeg har ikke angret ett sekund. En trackball er, imo, et av de beste input-verktøyene til en computer. Bedre enn en trackpad, mange ganger bedre enn en mus, mer funksjonell enn en pen på et tegnebrett. Det krever litt tilvenning, men har du først blitt vant til det er det vanskelig å klare seg uten.
Det finnes flere forskjellige trackballs, noen, som Expert Mouse, med en stor kule, andre med mindre kuler. De finnes i optiske (hvor et lys kastes på kula og refleksjonen, grunnet kulas fargen eller mønster leses for å bestemme hvor mye kula her blitt beveget) og mekaniske, hvor to (eller flere) hjul er i fysisk kontakt med kula og bestemmer hvor mye som er beveget. Som oftest er diss hjulene koblet til optiske lesere inne i kula, så det er en opti-mekanisk tilnærming.
Jeg vil anbefale optiske løsninger om en trackball er av interesse. Av den enkle grunn at en mekanisk løsning før elelr siden vil bli så full av 'fingerguffe' at lesingen av kula blir unøyaktig. Jeg sier ikke at du ikke trenger å tørke av en optisk kule også, men det er ikke like kritisk at den optiske kula er fri for støv og skit så lenge kula er synlig under.

Pen og papir
Det er selvsagt ingenting som slår godt gammeldags verktøy, og fortsatt er penn og papir i en klasse for seg. Jeg mener - hva skal du ellers skrive med når du er ute i skauen og du ikke har tenkt at du skulle ta med deg NEO’en og at computeren ellers er for stor og tung? Hva skal du ellers skrive på når inspirasjonen slår deg og du står i kø til et-eller-annet sted? Eller når alt som har med datamaskiner gjør at hjernen skrur seg av og den høyre hjernehalvdelen bestemmer seg for å ikke gidde å gjøre noe nyttig akkurat da?
I slike tilfeller vil penn og papir kunne være det beste på markedet. Og så lenge pennen skriver, papiret ikke revner under bruk og det hele går glatt og smertefritt er dette fortsatt en av de beste verktøyene. Bortsett fra én ting: du må kunne skrive så du selv forstår det. Og håndskrift er en døende kunstart...