tirsdag 9. november 2010

NSB og det desperate jakten på et sete

Står på toget til Oslo, og kan ikke la vær å gjøre meg noen tanker om den menige sau (eller lemen) sin jakt etter å kunne sitte på toget mellom Moss og Oslo. Antar det er det samme på alle andre tog, så om du ser dem vet du hvem de er.

Jeg klager ikke over dem, de gjør forsåvidt ingenting galt, annet enn at det er no' merkelig som forgår oppi toppen dems.
La meg vise deg følgende scenario: Klokken er på morgenen en gang. Platformen er ganske så full. NSB er på tiden (for en gangs skyld) og øynene sveiper over vinduene ettersom toget kommer inn til stasjonen og stopper. Folket stimler sammen rundt dørene, som åpner og de som skal av får mer eller mindre lov til det. Men så er det en eller annen desperat tulling som på død og liv skal sitte på samme rassen hvor han også skal tilbringe resten av dagen som trenger seg fram og med stivt blikk skyver seg inn på toget.

Ikke bare forstyrrer han (eller hun - skal ikke være kjønnssnobist i denne bloggen) de som skal av og gjør at det tar lenger tid for at resten kan komme på, han (eller hun) viser mangel på kultur.

Så står man på toget (fordi det ikke er nødvendig å tilkjempe seg et sete på en så kort strekning som Ås til Oslo) og ser på alle de andre som deler ståplassen.

De stående er en egen klikk, og blikk blir vekslet når man nærmer seg Ski. Og ganske riktig. En bråte går av toget, noen setter seg på et ledig sete, mens andre smiler av de stivøyde som kommer på, ville i blikket, på jakt etter et sete vi som allerede er på toget vet ikke eksisterer.
Det samme skjer på Kolbotn, men det e færre håpefulle der. Disse vet det er liten sansynlighet for sitteplass, så de godtar ståplassen uten mer om og men.

Hauketo er også full. Det blir mer og mer av typen løspakket sardin i blikkboks, så disse har gitt opp før de entrer toget.
Allikevel kaster de lange blikk innover i kupeen, som for å forsikre seg om at de ikke har misset et tomt sete, eller at de som har stått siden Ås ikke har mistet et sete. Men det er diskré blikk, litt sånn i det skjulte, som om de er litt flaue over det, at de vet de egentlig er en del av de setejaktende.

Om jeg setter meg ned? Selvsagt. Om det er et ledig sete. Men jeg slåss ikke om det. Det er under min verdighet. Så ensfoldig er jeg ikke.

Peace Out.

-- Post On The go from my iPhone.

Location:Mosseveien,Bekkelaget,Norway