torsdag 18. november 2010

Sagaen om Isfolket, bok 2

Sagaen om Isfolket, bok 2: Heksejakten

Antall sider: 219

Lesing påbegynt 18.11.2010

Lesing fullført 20.11.2010

Kort sammendrag:

Det har gått fem år siden vi forlot Silje, Tengel, Sol, Dag og Liv i bok en. Det er ikke lett for paret der i Isfolkets dal, halvveis utstøtte og fattige i en periode med kalde vintre og sommre som ikke er nok til å skaffe nok til å vare neste vinter.


Så blir de tilkalt av Grimar, en av de eldste i Tengels slekt. De må bli med og snakke med Hanna, som sier at de må reise umiddelbart.

De drøyer så lenge de kan, men til slutt er det nesten for sent - Heming har angitt dalen og fogdene har kommet for å svi ne hele dalen full av troll og pakk. Våre helter har ingen andre muligheter enn å flyte opp gjennom et gjuv som leder opp ti isbreen der oppe. Det er en farefull ferd, men de slipper (selvsagt) unna.

Det viser seg at tingene ikke er så mye bedre for dem etter at de har kommet seg vekk. Benedikt har havnet i fengsle, og de andre på Benedikts gård er kastet ut. De har ikke mat, og må sove i en gapahuk.

Silje bestemmer seg for å oppsøke Charlotte Meiden, for å få hjelp. Hun klarer å overbevise dem om at Charlottes sønn faktisk er i live og at han heter Dag og at han lider.

Charlotte møter sin sønn for første gang, og de klekker ut en plan for å redde dem - Charlottes mor har en gård i Akershus, og der kan de slå seg ned. En farefull reise over fjellet senere, og de har komemt til det som siden skal bli Isfolkets hovedsete i resten av bøkene.

Her opplever Sol en gryende seksualitet, det er heksejakt, og det er velstand og glede. Silje har blitt en berømt maler (som mann, selvsagt, kvinner kan ikke male), og Tengel er en ettertraktet lege. Dag flytter etterhvert inn på slottet (som er selve hovedhuset på gården), men siden resten av familien bor i lillehuset (som ikke er så lite) har han det beste av begge verdner.


Kommentar til boka:

Bøkene forteller bare de viktige tingene som skjer - og det går ofte endel tid mellom hver bok. Det er ikke så mye virkelig interesse mellom hver bok, og det fortelles underveis hva som har skjedd i årene siden sist bok. En løsning som utføres god nok til at det ikke blir anmasende.
Dette er en spennende bok. Dramatikken kommer i kast, og følelsene sitter løst, både for de inne i boka og for den som leser boken. Det er ofte vanselig å legge den fra seg, andre ganger er det så en gruer seg til å ta den opp, for hva er det som kommer til å skje med de menneskene man blir kjent med og glad i?