torsdag 18. november 2010

Sagaen om Isfolket, bok 1

Sagaen om Isfolket, bok 1: Trollbunden.

Antall sider: 220

Lesing påbegynt 12.11.2010

Lesing fullført 18.11.2010

 

Kort sammendrag:

Dette er begynnelsen, og det hele starter med slutten for en hel rekke mennesker. Vi er i Trondheim i det herrens år 1581. Pesten herjer uten å ta hensyn til hverken rang eller pengepung. Gamle som unge, rike som fattige, de dør for fote.

Det er vinter, og vi møter to kvinner i begynnelsen.

Den ene vår heltinne i denne boken, Silje Arngrimsdatter, 16 år og ensom i verden etter å ha blitt kastet ut fordi resten av familien dør og hun er en munn for mye å mette.

Den andre er Charlotte Meiden som har blitt lurt av en dansk adelig som allerede er gift og har satt barn på henne. Hun er ute denne natten for å sette ut barnet, en gutt, fordi skammen over å ha fått ham er for stor.

De møtes på avstand, en utsultet jente med et jentebarn hun har funnet tidligere på slep, den andre en kvinne som nylig har født et barn, men deres veier er for alltid knyttet sammen.

De finner en gutt på deres vei til galgebakken hvor det brenner et bål som er så forlokkende og varmt. De tar med seg denne også, og trioen begir seg mot varmen.

Her møter hun en stor og skremmende mann som ber henne redde en som skal tortureres. Hun gjør som hun blir bedt om, og som takk får hun et nytt hjem, sammen med barnene, hos en kirkemaler. Her viser det seg at Silje har kunstneriske evner, og hun får male sammen med Benedikt, kirkemaleren. Hun får i ansvar å male djevelen som omfavner en kvinne som butter smør*. Som i transe maler hun, og djevelen kommer fram i form av den skremmende mannen.

Hun er tiltrukket av den unge mannen hun redder på galgebakken, men det er den fremmede hun har erotiske drømmer om. Hun blir mer kjent med den skremmende, tiltrekkende, dyriske mannen ettersom tiden går hos Benedikt, og får snart vite at han er av Isfolkets slekt, Isfolket som er demoner fra fjellet med Tengel den Onde som grunnlegger, han som solgte sin sjel til djevelen i bytte mot trollekunster og jordisk gods. Isfolket, hvis navn var nok til å få gudfryktige til å korse seg.

Tengel av Isfolket er hans navn, og hun er ikke helt sikker på hva som skjer, men hun blir forelsket i ham, dypt og inderlig. Men han har sverget på å aldri spre sin sæd videre, slekten skulle dø ut med ham.

Siljes lykke på Benedikst gård blir kortvarig, en slektning kommer og Silje må rømme med barna for ikke å bli angitt til knektene. Hun flykter med Tengel til Isfolkets dal.

I denne dalen skjer det hun håper på - de blir til slutt ektet og de får en datter, Liv Hanna, noe om nesten koster Silje livet.

 

Kommentar til boka:

Det er en kort bok, og tydelig raskt skrevet. Men det er også en spennende bok, en bok som driver leseren videre. Leseren må ikke fokusere for mye på språket, det er ok når man blir vant til det, men for en som kommer fra litt mer "seriøs" litteratur blir det til tider så mange klisjeer at man ikke kan la vær å le.

Sandemo legger grunnlaget for en svært spennende serie med denne boken, og vi kan allerede nå ane hvordan det vil gå videre.

Jeg har lest hele serien, selv om det er tjue år siden, så jeg husker sånn ca. hva som skjer, men om man ikke har lest den før legges det grunnlag, "foreshadow" som engelskmennene sier, for de neste bøkene. Dette var i utgangspunktet bok nr. en i en serie på seks, men hun hadde stoff til 47 bøker.

Dette er kanskje ikke den beste boka i serien, men det er en drivende introduksjon og den gjør jobben - suger leseren inn i Isfolkets verden og gir leseren lyst til å kjøpe neste bok i serien.

 

*Note - dette bildet er, ifølge Margit Sandemo, grunnen til at Sagaen om Isfolket kom til i første omgang. Det finnes i en kirke i Sverige et eller annet sted.