Uke 5 er over. Den kom som en brautende kjempe og hang over meg hele helgen. Men som så ofte her i livet, når du først er midt i det raser det avgårde uten å være halvparten så ille som man tror og forventer.
Så også med uke 5. Som fór forbi som et løv i en storm.
Mandagen begynte med ernæringslære. Læreren er helt sikkert erfaren som forsker, men er noe klønete foran en klasse. Men, det bar første dagen vi hadde henne, så det kan hende hun tør opp og strammer inn. Heldigvis var hun ikke en av disse inntørkede fruentimmerene som har levd på løverannrøtter og hirsefrø ispedd litt kildevann og en klype salt for smaken skyld de siste førti årene, inntørket og brun som svisken hun eter for fordøyelsens skyld. Hun var en på grensen til frodig (for å si det sånn).
Reint faglig sett bekreftet det noe jeg har ment lenge - offisielle anbefalinger er basert på fingermetoden; du slikker på fingeren og stikker den opp i lufta. Noe som selvsagt er helt feil vei. Fingeren skal ned i jorda om du vil noen vei. Men slik er det kanske når industrien får være med på å bestemme - money talks, etc.
Biologien blir mer og mer interessant. Og mer kompleks. Og mer facinerende for hver side som leses. Samtidig som øynene går i kryss til tider. Æ'kke så lett å bli gammal.
Matten er foreløpig enkel. Antar det bare er et spørsmål om tid før kompleksiteten kaster sine lange skygger i korridorene. Men man må bare sno seg og hoppe fra lysflekk til lysflekk, så kommer vel eksamen som julaften på julenissen - nødvendig om ikke ønskelig.
Og det var dett.
